Hva med å jobbe fra Kanariøyene i vinter? Det er virkeligheten for arbeidstakere i flere tyske selskaper, skriver den spanske avisa El Pais.
Både hoteller og andre overnattingssteder på øygruppa melder om «stor etterspørsel» fra tyske selskaper på jakt etter steder å huse ansatte i vintersesongen, ifølge foreningen for eiendomsforvaltere på Kanariøyene (Acegi). Årsaken er den pågående energikrisa som rammer en rekke europeiske land knallhardt.
I møte med stigende energipriser også i vinter har flere europeiske land varslet strømgrep, med alt fra å senke innetemperaturer til å skru av butikklys om natta. Mange land har vært avhengige av å importere russisk gass, men gassleveransene er strupt etter Russlands invasjon av Ukraina.
[ Disse strømgrepene tar Europa: – Vinteren kommer til å bli en tøff tid ]
Fra koronapandemien
Nå kan altså konsekvensene for noen bli «bortekontor» fra Kanariøyene når kulda setter inn lenger nord.
Acegis talsperson Fátima Rahmouni sier modellen med bortekontor ble innført i koronapandemien, og at det er noe som fungerer bra for dem.
Det er de enkelte selskapene som selv forhandler med overnattingsstedene på vegne av sine ansatte før vinteren. I tillegg til hotellene er det flere bedrifter som forbereder seg på å tilby akkurat disse tjenestene til tyske selskaper.
Det er snakk om ulike former for overnatting; noen er hoteller som kan ha satt av deler av bygget til folk som tar med seg hjemmekontoret utenlands. Andre steder er det leiligheter der arbeidstakere deler stue og kjøkken. Også flere etasjer i hus settes av til denne typen kunder.
El Pais skriver ikke noe om hvorvidt framstøt for å sikre at flere utenlandske arbeidstakere flytter på seg, påvirker bolig- og leieprisene for lokalbefolkningen.
Ifølge avisa har det imidlertid vært en økning i hvor lenge folk er på ferie på øygruppa. Flere tilreisende går nå heller for middels eller langvarig leie av større hus, heller enn å leie små leiligheter til ferien.
Kanariøyene er en spansk øygruppe vest for Afrika som har vært et populært chartermål for blant andre skandinaver i mange år. Øygruppa har lenge vært blant nordmenns favoritter når julefeiringen tas i utlandet.
Samtidig har Kanariøyene også fått oppmerksomhet for noe helt annet enn strandliv og natur. Så langt i år har rundt 28.000 flyktninger og migranter ankommet Kanariøyene, de aller fleste av dem sjøveien, ifølge tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Det er flere enn i 2021. Sjøveien til disse øyene er spesielt farlig på grunn av sterke strømmer. Overfarten kan ta over en uke og skjer ofte i overlastede båter uten nok drikkevann, ifølge NTB.
Ny trend
Underveis i koronapandemien prøvde flere land å lokke utlendinger til å ta med seg jobben til dem og fristet med bilder av hvite strender og asurblå hav.
Medier har laget guider for å forklare hvordan man kan gå fram for å se om bortekontor kan ha noe for seg. «Din nye strategi for å manøvrere USAs levekostnad-krise?» spør tidsskriftet Time mandag. Svaret deres er enkelt: å forlate landet. Ifølge Time er det noen som flytter til utlandet for å minimere utgiftene og for å investere sparepengene for å bli mer økonomisk uavhengig.
Bortekontor er imidlertid ikke mulig for mange arbeidstakere, i tillegg til at det er flere arbeidstidsregler og andre bestemmelser selskaper og ansatte må følge med på før de eventuelt tar steget ut.
[ Italia ba Norge om migrant-hjelp, fikk nei ]
[ Frykter en tøff vinter i Ukraina: – Ingen strøm, ikke noe vann, ingen gass ]
