Verden

Demokratene frykter stortap

Populære Obama har kastet seg inn i sluttspurten, men trenden er urovekkende for Demokratene: De risikerer å miste flertallet i begge kamre i Kongressen i tirsdagens mellomvalg.

Hvor stort blir det republikanske flertallet i Representantenes hus? Og hvem får flertall i Senatet? Det er de to store spørsmålene foran mellomvalget i USA tirsdag. For Demokratene er tendensen på de siste målingene urovekkende. Nylige prognoser på nettstedet FiveThirtyEight viser at Republikanerne har 85 prosent sjanse til å få flertall i Representantenes hus, og at de også nå ligger så vidt best an til å vinne Senatet (55 prosent sjanse).

Obama hjelper til

– Representantene hus går nesten helt sikkert helt sikkert til Republikanerne, spørsmålet er hvor mange flere seter de får. Senatet er veldig, veldig jevnt, det er det jevneste senatsvalget i moderne tid og kanskje noensinne. Mange av målingene der er innenfor feilmarginene, sier Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita, til Dagsavisen. Løkke følger amerikansk politikk tett.

Eirik Løkke, rådgiver hos Civita, følger amerikansk politikk tett.

Han påpeker at det har vært rekordstor forhåndsstemming, og at dette normalt er en fordel for Demokratene. Men det er uvisst hvordan det slår inn, og fordelen de siste dagene har utviklet seg i Republikanernes favør også når det gjelder Senatet, påpeker Løkke.

– De ligger godt an i vippestatene. Det er fryktelig vanskelig å vite, men om jeg skal tippe, vinner Republikanerne begge kamre, sier han.

I et tegn på panikk over at de kan gå mot store tap i mellomvalget har Demokratene de siste dagene sendt profilerte politikere til og med til kretser der Joe Biden vant med god margin i 2020, skriver The Washington Post. For selv i enkelte tradisjonelt sikre demokratiske kretser har enkelte demokratiske kandidater hatt problemer i det siste, både i kampen om plasser i kongressen og i guvernørvalg.

Barack Obama har hjulpet til under flere demokratiske valgmøter. Her i Las Vegas i Nevada med guvernør Steve Sisolak og senator Catherine Cortez Masto 1. november.

Blant dem som har forsøkt å dra lasset for Demokratene er tidligere president Barack Obama, som har stilt opp på en rekke folkemøter.

– Obama er en veldig populær person som kan nå veldig mange velgergrupper. Han var populær helt fram til han gikk av, og presidenter blir ofte mer populære jo lenger det er siden de gikk av. Han er et godt kort for Demokratene, men man skal ikke overdrive hvor mye det har å si for valget at han er synlig. Realiteten på bakken er at økonomien er viktigere for veldig mange velgere enn at de hører en flink fyr som sier de riktige tingene på en god måte, sier Eirik Løkke.

Økonomi kan avgjøre

For nettopp økonomien er temaet som kan avgjøre valget i USA. Prisene har ikke steget så mye som nå på nesten 40 år i USA. Det merkes på matpriser, men også på bensinprisene, som gikk kraftig opp i sommer, for så å gå ned igjen, og så litt opp. En nylig måling presentert på CNBC viste at hele 82 prosent av amerikanerne synes inflasjonen er en ekstremt eller veldig viktig sak.

Økonomi er alltid et viktig tema i amerikanske valg, og partiet som sitter med presidenten gjør det stort sett dårlig i mellomvalg. Dermed rammes Demokratene hardt nå.

Lenge så det ut til at viktige saker for Demokratene, som retten til abort og kampen for demokratiet, ville gi dem et bedre valgresultat enn fryktet. Høyesteretts avgjørelse i juni, som avskaffet den føderale retten til abort og gjorde det opp til hver enkelt stat, vekket mange, og det ga utslag i flere mindre valg og avstemninger. Det så man blant annet i en folkeavstemning i den tradisjonelt konservative delstaten Kansas i august, der et forslag kunne ha ført til restriksjoner og muligens totalt abortforbud i staten. Et soleklart flertall av velgerne – 60 prosent mot 40 prosent – stemte ned forslaget. Resultatet ble beskrevet som en overraskelse og en stor seier for dem som kjemper for abortrettigheter, og ga Demokratene håp.

Saken fortsetter under videoen

Men siden har økonomien blitt stadig mer dominerende.

– Det er realiteten for amerikanske velgere som slår inn. Amerikanerne ser at de betaler mer for viktige varer enn de gjorde før, og det har veldig stor effekt, sier Eirik Løkke.

Bommet på budskapet?

Nå er selvransakelsen allerede i gang blant demokratiske strateger og politikere, skriver The New York Times. Mens Republikanerne har hamret løs om økonomi og kriminalitet, har Demokratene spredt budskapet, og en del av temaene de snakker om taper i kamp mot økonomien, lyder manges resonnement.

– Sannheten er at Demokratene har gjort en dårlig jobb med å kommunisere vår tilnærming til økonomien, sier den demokratiske representanten Elissa Slotkin fra Michigan, som deltar i et av de jevne valgene i år, til avisen.

Mange mener det er blitt for lettvint for Republikanerne å kritisere Demokratene.

– Hvis Republikanerne angriper på inflasjonen, bør dere snu dere til dem og spørre: Hva i helvete har dere gjort? Svaret er ingenting. Jeg syns demokrater bør snakke mer om det, sier demokratisk senator Bob Case fra Pennsylvania.

Biden dårlig kort

– At Demokratene har forsøkt å mobilisere på abort og demokrati er forståelig, men de har ikke klart å få fram et klart budskap på økonomi. Økonomi er veldig mye viktigere enn for eksempel abortspørsmålet for de fleste velgere, sier Eirik Løkke.

Joe Biden og Demokratene kan imidlertid vise til rekordlav arbeidsledighet.

– Uten det hadde det sett grufullt ut for Demokratene i valget, sier Løkke.

Biden har dårlige tall på målinger om hvordan folk syns han er som president. I en ny måling fra CNN sier 42 prosent at de syns han gjør en god jobb – ned fra 46 prosent for om lag en måned siden. 61 prosent synes ikke han har gjort nok med de viktigste problemene i landet.

Joe Biden er som kjent ikke på valg, men hvordan presidenten gjør det er likevel en indikasjon på hvordan det går, mener Løkke.

– Etter sommeren fikk han gjennom store pakker på infrastruktur, velferd og klima, og det gikk opp på målingene for Biden, og så har han gått litt ned igjen. Han er ikke et veldig godt kort for Demokratene.

Trump en faktor

Ikke bare har ekspresident Obama inntatt scenen. Ekspresident Donald Trump holder folkemøter for republikanere. Han har under valgkampen ikke sagt i klartekst om han stiller som presidentkandidat om to år. Eirik Løkke mener Demokratene ville ha tjent på det i denne valgkampen om Trump hadde gjort det.

– Hvis Trump hadde vært enda mer aktiv og erklært at han stiller i 2024, ville det vært veldig negativt for Republikanerne. Det er ingen som mobiliserer mer for Demokratene enn Trump. Jo mer Trump er i offentlighetens lys, jo mer blir velgerne minnet på ham, og det mobiliserer for Demokratene, sier Løkke.

President Donald Trump har deltatt på valgmøter, men har så langt ikke helt tydelig erklært sitt kandidatur for neste presidentvalg.

Trump er riktignok svært populær i mange republikanske kretser.

– Trump mobiliserer basen, men det er enda flere som er mot ham. Han er den mest polariserende figuren i amerikansk politikk. Årsaken til at Biden er president er at han ikke er Trump, sier Løkke.

Feilmarginer

Selv om mye lover veldig godt for Republikanerne, gjør feilmarginene i målinger at det er mye usikkerhet, påpeker Nathaniel Rakich i analysenettstedet FiveThirtyEight. Det kan utgjøre forskjellen mellom et brakvalg eller ikke, skrev han få dager før valget.

I Representantenes hus har Demokratene i dag flertall. Alle de 435 plassene står på valg. Dersom hvert av partiene vinner hvert race de nå er i favoritter til å vinne, vil Republikanerne få 225 plasser, mens Demokratene vil få 210, ifølge FiveThirtyEights tall per 4. november.

Republikanerne ligger an til seier i Representantenes hus. Kanskje også i Senatet, men der er det mer åpent. Her kongressbygningene i Washington DC.

Senatet består av 100 senatorer, to fra hver stat. Senatet er i dag delt 50/50 mellom de to partiene, men siden visepresident Kamala Harris har en ekstra stemme, har Demokratene i praksis flertall. I år står 34 plasser på valg. Dersom hvert av partiene vinner hvert race de nå er i favoritter til å vinne, vil Republikanerne få 51 senatsplasser og Demokratene 49, ifølge en nylig prognose fra FiveThirtyEight.

Det vil bli mye vanskeligere for Demokratene å få gjennom politikk de neste to år dersom Republikanerne vinner i ett eller begge kamre, mener Eirik Løkke.

– Tar Republikanerne Huset blir det veldig mye vanskeligere å få gjennom saker for Demokratene, også selv om Demokratene beholder Senatet. En annen ting som kan skje hvis Republikanerne får Huset, er at Biden blir stilt for riksrett. Republikanerne vil gjengjelde det Demokratene gjorde mot Trump, og det kan da bli masse høringer rundt Biden, sier Løkke.

Men det vil være enda større konsekvenser om Republikanerne også får flertall i Senatet.

– Det vil blant annet ha en betydning for utnevninger og nominasjoner. Dersom det for eksempel skulle bli en ledig plass i Høyesterett og Republikanerne har flertall i Senatet, kan Bidens nominasjon bli stanset i Senatet, sier Løkke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Mellomvalget i USA

  • Mellomvalget i USA avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden.
  • I år er valgdagen tirsdag 8. november.
  • Det skal holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
  • Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
  • Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
  • Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme.

(NTB)

---






Nyeste fra Dagsavisen.no: