Drøyt to år etter at han vant presidentvalget svarer rundt 43 prosent av amerikanerne at de er fornøyd med innsatsen til president Joe Biden. Rundt 54 prosent er på sin side misfornøyd, kort tid før Biden og Demokratene står foran nok en test: mellomvalget 8. november.
Hele Representantenes hus er på valg, det samme er en tredel av senatet. Guvernører og lokale representanter skal også stemmes fram, og valgkampen har for lengst startet.
«Tradisjonelt» heter det seg i USA at presidentens parti som regel taper terreng i mellomvalget. Det fikk blant andre George W. Bush erfare i 2006 og Barack Obama i 2010. I 2018 gikk det ut over Trump, da Demokratene sikret kontroll over Huset.
Et stort spørsmål nå er om Biden kommer til å lide samme skjebne.
[ Alt du trenger å vite om mellomvalget i USA ]
Målinger opp og ned
Biden tok over som president i januar 2021, noen uker etter at tusenvis av tilhengere av ekspresident Donald Trump stormet Kongressen i Washington samme dag som de folkevalgte skulle godkjenne valgresultatet.
Til å begynne med gikk det bra på meningsmålingene for Biden. I starten sa rundt 53 prosent at de var fornøyd med innsatsen hans, viser en oversikt på nettsida FiveThirtyEight. Men etter en sterkt kritisert tilbaketrekking av amerikanske soldater fra Afghanistan i august 2021, begynte populariteten å synke drastisk. Plutselig var det flere som var misfornøyd med Biden, enn det motsatte.
I juli i år ble «toppen» nådd, med nesten 57 prosent som var misfornøyde. Biden har blitt litt mer populær siden den gang.
Også for Demokratene har meningsmålingene svingt opp og ned før mellomvalget neste uke. Først så det mørkt ut for dem, så fikk de plutselig vind i seilene etter at høyesterett i sommer slo strek over den føderale abortretten. Men utover høsten har pilene igjen begynt å peke i Republikanernes favør.
Uten kontroll i Kongressen vil det bli betydelig vanskeligere for Biden og Demokratene å få gjennomslag for sin politikk. Saker og lovforslag må først få flertall i Representantenes hus, og så i Senatet, før de endelig vedtas og sendes til presidenten for signering. Hvis presidenten legger ned veto mot et lovforslag, kan Kongressen overkjøre vedkommende hvis de får minst to tredels flertall i begge kamrene.
[ – Frykter for hvordan demokratiet vårt vil se ut ]
Slik har det gått for Biden
Biden kom til makta med store reformplaner, men uenighet både i Kongressen og eget parti skapte trøbbel. To store reformpakker var planlagt i fjor, men blant andre den demokratiske senatoren Joe Manchin stakk kjepper i hjulene for eget parti.
Bidens presidentperiode startet med å få på plass store hjelpepakker både for helsetjenester og økonomisk bistand etter koronapandemien, skriver BBC. Han jobbet også med republikanerne for å til slutt få på plass en stor infrastrukturpakke med investeringer i veier, bruer, bredbånd og ladestasjoner for elbiler.
En større velferdspakke med en prislapp på rundt 3500 milliarder dollar var blant Bidens planer, men det sa stopp i Senatet. Pakka inkluderte også en klimasatsing, og skulle finansieres ved å heve skatter på selskaper og for landets aller rikeste. Biden sa at prislappen til sjuende og sist ville være null dollar, fordi skatteinntektene ville dekke kostnadene. Republikanerne var sterkt imot.
Republikanerne har også blokkert andre lovforslag fra presidentens parti, deriblant knyttet til velgerrettigheter, våpenkontroll og aborttilgang.
Det var ikke før i sommer, med mellomvalget få måneder unna, at et flertall av demokratene støttet en klima- og helsesatsing, blant annet.
Etter flere masseskytinger kan Biden også vise tilbake til at USA under hans presidentperiode har introdusert nye bakgrunnssjekker for unge som vil kjøpe våpen. Han har også delvis oppfylt et valgkampløfte om å ettergi studielån, selv om motstandere har gått rettens vei for å prøve å få det stoppet.
Tidligere i oktober sa Biden at han vil benåde alle som har blitt dømt for besittelse av marihuana. Medier omtalte det som et steg mot full legalisering, men det ble også påpekt av flere at benådningen kun gjelder for amerikanske statsborgere.
[ Én måned igjen til mellomvalget: – Det viktigste i vår levetid ]
Abort, inflasjon og Russland
Biden-administrasjonen har stått overfor en rekke utfordringer de siste årene, fra håndteringen av Afghanistan-tilbaketrekkingen og skyhøy inflasjon.
Biden beordret i april 2021 full tilbaketrekking av amerikanske styrker fra Afghanistan innen 31. august, etter 20 år i landet. I august tok Taliban igjen kontroll over Afghanistan, og kaotiske scener utspilte seg under evakueringen. Færre enn 40 prosent av amerikanere støttet Bidens håndtering av tilbaketrekkingen, ifølge en Reuters-meningsmåling fra slutten av august i fjor.
En annen utfordring er knyttet til migrasjon og den sørlige grensa. Biden lovet nye takter i innvandringspolitikken, og tilstrømmingen av migranter økte voldsomt etter at han tok over. Biden har opphevet flere av forgjengerens omstridte politiske avgjørelser, deriblant kravet om at asylsøkere måtte vente i Mexico mens søknaden deres bole behandlet.
Koronapandemien preger ennå USA, og inflasjonen har steget til nivåer ikke sett siden tidlig på 1980-tallet. I september steg prisene med 8,2 prosent. Bidens økonomiske hjelpepakke har av enkelte eksperter fått skylda for å ha bidratt til utviklingen, skriver BBC.
Høyesteretts avgjørelse om å slå strek over dommen fra 1973 som i praksis sikret den føderale abortretten i USA, har vært et annet nederlag for den sittende presidenten. Flere delstater har vedtatt nye strenge abortlover, eller hentet fram igjen lover fra før 1973.
En annen utfordring dukket opp etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar. USA har brukt milliarder på våpenstøtte og hjelp til Ukraina, men flere republikanere har begynt å være mer tilbakeholdne til støtten, særlig i møte med stigende oljepriser.
På utenriksfronten er det også trøbbel for USA på andre områder: Nord-Korea har avfyrt flere missiler mot japansk farvann, forsøk på å igjen få i gang atomavtalen med Iran (som Trump trakk USA fra) har gått i stampe, og toppdemokraten Nancy Pelosis omstridte Taiwan-besøk i august førte til spenning med Kina.
[ Mener Kinas straff allerede er i gang: – Vil presse Taiwan i kne ]
