Verden

Oxfam: Den rike verden bryter løftene om klimafinansiering

Oxfam hevder den rike verden bryter løftet om å bekjempe klimaendringer i fattige land. Finansieringen svikter, og det trikses med tall, mener organisasjonen.

Oxfam er en internasjonal, ideell, humanitær organisasjon som arbeider i mer enn 100 land for å redusere fattigdom og urettferdighet. I en ny rapport peker de på det de mener er den rike verdens dobbeltsvik. Penger som er lovet, uteblir, og kontoer blåses opp slik at det ser mer ut enn det er, er påstandene.

Under COP15, det store klimatoppmøtet i København i 2009, lovte rike land at de skulle sette av 100 milliarder dollar hvert år for å hjelpe fattige land med å håndtere klimaendringene, gjennom blant annet klimatilpasninger.

Under COP21 seks år senere kom Parisavtalen, der løftet ble satt på trykk. Fattige land, som mener at de bærer mye av byrden av den industrialiserte verdens store utslipp, ble beroliget med det faktum at de ville motta jevn, årlig støtte.

Mindre enn en firedel

Nå har Oxfam sett på hvordan det har gått. I 2020 så det anstendig ut, det ble rapportert om at det var gitt bistand på 83,3 milliarder dollar.

Men da Oxfam gikk nærmere inn på tallene, ble bildet et annet. Oxfam beregner at de reelle summene bare utgjør mellom 21 og 24,5 milliarder dollar – det vil si ikke engang en firedel av det som ble lovet.

Dypdykket i tallene viser at mye av det som tilskrives klimastøtte, faktisk går til andre ting. Mye av pengene kommer også i form av lån, noen ganger med gunstige vilkår, men veldig ofte med dårlige vilkår, ifølge Oxfam.

Mest lån

Organisasjonen skriver at lån for øyeblikket dominerer. Lån utgjør over 70 prosent (48,6 milliarder dollar) av offentlig klimafinansiering, noe de mener bidrar til gjeldskrisen i utviklingsland.

– Å tvinge fattige land til å betale tilbake et lån for å takle en klimakrise de knapt har forårsaket, er dypt urettferdig. I stedet for å støtte land som står overfor økt tørke, flere sykloner og mer flom, svekker rike land deres evne til å takle det neste sjokket og øker fattigdommen, sier Nafkote Dabi, leder for Oxfams internasjonale klimapolitikk, i en pressemelding.

Oxfam trekker fram Senegal som eksempel. Landet regnes som et av verdens mest sårbare land for klimaendringer. Landet har 85 prosent av sin klimafinansiering i form av gjeld.

Saken fortsetter under videoen

De fattige betaler klimaregningen

– En forutsetning for å forhindre en fullskala klimakatastrofe er at utviklede land oppfyller sine forpliktelser på 100 milliarder dollar i overføringer i året. Å manipulere systemet betyr bare at fattige nasjoner, som altså er de minst ansvarlige for klimakrisen, betaler klimaregningen, sier Dabi.

– Et klimafinansieringssystem som først og fremst er basert på lån, forverrer bare problemet. Rike nasjoner, spesielt de som forurenser mest, har et moralsk ansvar for å gi alternative former for klimafinansiering, fremfor alt tilskudd, for å hjelpe berørte land med å takle og utvikle seg klimavennlig, understreker Dabi.

Temaet er høyaktuelt foran årets klimatoppmøte, COP27, som arrangeres fra 6. til 18. november i Sharm el-Sheikh i Egypt.

– På det kommende COP27-møtet må rike land forplikte seg til å øke støtte til sårbare land og til å ordne opp i deres mangelfulle rapporteringspraksis, krever Oxfam.

Tap av liv og levebrød

Hanna Nelson, som er leder for Oxfam Sverige, understreker at hver dollar som ikke mottas, er en dollar som svekker de fattige landenes evne til å redde liv og sikre levebrød.

– Vi forventer at Sveriges nye regjering sammen med andre rike land tar ansvar for å rette opp dette, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen