Faren for sabotasje: – Russland har kapasiteten, og de kunne gjort det i kveld

– Det er ingen tvil om at Norge er det mest utsatte landet i Europa når det gjelder anslag, sier Ola Kaldager, tidligere leder av etterretningsgruppen E 14.

Han mener det ikke kan utelukkes at Russland kommer til å gjennomføre sabotasjeaksjoner i Norge.

– Det er ingen grunn til å tro at de ikke kan gjøre det på norsk jord. De har kapasiteten, og de kunne gjort det i kveld, uten problemer.

– Et viktig signal

Onsdag holdt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pressekonferanse om etterretningstrusselen mot Norge.

– Faren for en sabotasjeaksjon er større enn før krigen startet i Ukraina. Men det er samtidig viktig å understreke at vi ser på en sabotasjeaksjon som et verstefallsscenario, sa assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

Ifølge PST er sabotasjeaksjoner per i dag ikke sannsynlig.

– Men det kan likevel ikke utelukkes i en situasjon med høy spenning og med et trusselbilde som kan endre seg raskt, understreket Moe.

Kaldager mener det er all grunn til å være på vakt i tida framover. Han viser til hendelsen i Østersjøen, der 50 meter av gassrørledningen Nord Stream 1 ble borte etter en kraftig eksplosjon.

Russiske myndigheter har tilbakevist alle anklager om at de sto bak ødeleggelsene.

Kaldager nevner også bruddet på en av internettkablene, som går fra Svalbard til fastlandet, som skjedde i januar. En russisk tråler skal ha passert området der kablene ligger mer enn 30 ganger i løpet av om lag to døgn, før den ene kabelen sluttet å fungere.

Saken ble etterforsket, men politiet henla saken på grunn av mangel på bevis.

– Jeg ser på disse hendelsene som et viktig signal fra russerne: «Vi har kapasitet til å gjøre det hvis vi vil», sier Kaldager.

[ Valget i USA kan avgjøre Ukraina-krigen ]

Sårbar infrastruktur

Kaldager er mest bekymret for hva russerne kan finne på å gjøre når det gjelder strømforsyningen til gassinstallasjoner, industri og byer.

– Hvis jeg var etterretningsmann eller sabotør, hadde jeg gått løs på strømforsyningen, det er enklest og gir størst utslag, sier han og legger til:

– Elektrisitetsforsyningene til gassterminalene ville stått høyt oppe på listen min.

Her mener han vi er sårbare.

– Slår de ut gassprodusentene langs kysten, som er komplett avhengig av elektrisk forsyning, stopper det opp. Da er det ikke bare å starte opp et aggregat.

Under onsdagens pressekonferanse pekte PST på at Russland i lang tid har vært opptatt av å kartlegge kritisk norsk infrastruktur, som olje- og gassinstallasjoner.

– Det som er annerledes nå enn for ett år siden, er at dette er blitt enda viktigere, blant annet fordi Norge er en så stor gassleverandør til Europa. Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, uttalte Moe i PST.

Kaldager mener også annen norsk industri er utsatt.

– Smelteverkene i industrien trenger stabil tilførsel av strøm ellers stivner deigen. Generelt har vi en veldig sårbar infrastruktur. Kraftkablene går gjerne gjennom øde steder og kan sammenlignes med gassrørledningene i Nordsjøen.

[ Støre: – Åpenbart brudd på krigens folkerett ]

Utelukker ikke anslag mot byer

Kaldager mener det heller ikke er utenkelig at russerne kan ramme norske byer ved å kutte strømforsyningen, for eksempel ved å ta ut sentrale trafostasjoner.

– Det går mot vinter, og det er ikke helt usannsynlig at vi kan oppleve noe av det samme som det ukrainerne gjør nå, at ingenting fungerer og at det blir traurig å leve.

Det er ingen tvil om at Norge er spesielt utsatt.

—  Ola Kaldager

Her viser han til Russlands mange angrep den siste tida mot ukrainske kraftstasjoner. Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har russerne ødelagt 30 prosent av landets kraftverk på litt over en uke.

– Om folk begynner å fryse og ikke får laget mat, gjør det noe med befolkningen. Da kan det komme krav. Det er vel det russerne prøver på i Ukraina; å traumatisere befolkningen så mye at de skal si at det er bedre å gi seg.

Når Kaldager snakker om en eventuell sabotasjeaksjon på norsk jord, er det i en situasjon der russerne er presset opp i et hjørne både militært og politisk.

– Hvis de kommer opp i virkelig trøbbel, er det en mulighet for at de vil straffe europeerne for bistanden til Ukraina. Det er en spesiell situasjon i Europa, og det er ingen tvil om at Norge er spesielt utsatt siden europeerne er komplett avhengig av at vi produserer olje og gass. Norge er garantisten for at Europa ikke skal fryse vettet av seg i vinter, sier Kaldager.

[ Frykter en tøff vinter i Ukraina: – Ingen strøm, ikke noe vann, ingen gass ]

Hybride trusler og Heimevernet

Den tidligere etterretningsoffiseren mener Norge er dårlig skodd for å takle eventuelle anslag mot strømforsyningen rundt om i landet. Han peker blant annet på at Heimevernet er bygget kraftig ned de siste tiårene.

– I dag er det mange kommuner som ikke har et heimevern. Det er masse infrastruktur som ligger åpent til, og politiet har ikke kapasitet til å drive vakthold.

Det klassiske er damer og alkohol og å bli venner med folk.

—  Ola Kaldager om spionasje

Kaldager peker på at heimevernssoldater er som skapt for å bekjempe såkalte hybride trusler, som anslag mot personell, institusjoner og infrastruktur.

Her er han på linje med Henrik Hovland, forfatter og tidligere soldat, som nylig gikk ut i Dagsavisen og sa at det trengs en storsatsing på Heimevernet og at antallet soldater bør dobles.

– Heimevernet har lokalkunnskapen og de kan være på plass på kort tid. Den store utfordringen i dag, er at det er så få som avtjener førstegangstjenesten. Det er ikke bare å fylle på med soldater, sier Kaldager.

[ Trusselen mot Norge: – Antallet soldater i Heimevernet bør dobles ]

Ber folk være årvåkne

PST forventer nye etterretningsmetoder fra Russland i tiden framover. Sikkerhetstjenesten ser blant annet for seg en mer offensiv bruk av digitale virkemidler og menneskelige kilder.

– Ansatte i kritisk infrastruktur må være årvåkne og melde fra om de får spørsmål om arbeidet sitt og sensitiv informasjon fra uvedkommende. Det gjelder ikke bare dem som sitter sentralt her innenfor ring 3, men i hele landet, sa Moe.

Kaldager deler analysen til PST.

– De kommer til å kartlegge menneskene som kan gi detaljert informasjon om hvordan ting fungerer.

Han understreker at denne typen kartlegging ikke er noe russerne starter med nå, men at de har holdt på med dette i 20 år.

– De kan ha jobbet opp mot personer som har innsikt og innflytelse i årevis.

Til tross for at det stadig utvikles mer avanserte teknologiske metoder for å innhente informasjon, mener han at det fortsatt er viktig for etterretningstjenesten å opprette menneskelig kontakt med personer som er eksperter på et felt eller beslutningstakere.

På spørsmål om hvordan etterretningen får folk til å åpne seg, svarer han:

– Det klassiske er damer og alkohol og å bli venner med folk. De henter en uttalelse her og en uttalelse der og får til slutt et bilde. Det handler om å få nøkkelpersoner opp i en situasjon der de ikke har så mye annet valg enn å si noe. Men å bygge opp tillit, tar tid.

Ifølge Kaldager går etterretningsfolkene ofte etter folk som ikke sitter på toppen i et selskap eller i en viktig organisasjon.

– Jeg har tidligere sagt at det ikke er noen vits i å gå løs på statsministeren hvis du får tak i kontordama eller sjåføren. Det vekker ikke den samme oppmerksomheten om du ikke går etter toppfolk.

Han mener det først og fremst er folk som jobber i virksomheter innenfor energisektoren som må være spesielt årvåkne for unormal menneskelig kontakt og hva de deler på nett.

Kaldager understreker også at det er viktig at folk flest følger med og sier ifra om de ser unormal aktivitet der det er infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning.

– Kritisk infrastruktur ligger stort sett i grisgrendte strøk. Ser man folk som viser interesse utenom det normale, er det bare å melde ifra til politiet.

[ Vladimir Putin truer med Den store knappen. Men bomben kan sprenge på bakrommet i Kreml ]

Etterforsker droneaktiviteten

Kaldager er ikke i tvil om at russisk etterretning har brukt droner i lang tid.

– Droneaktivitet har vært en plage under militærøvelser i Nord-Norge de siste årene. Det er et nytt middel som brukes til å hente inn detaljert etterretningsinformasjon. Droner er hyllevare, som ikke koster mye, sier han.

Det er PST som nå har overtatt etterforskningen av alle droneobservasjonene som er gjort i Norge den siste tiden. Ifølge sikkerhetstjenesten har det vært en klar økning av denne typen aktivitet de siste månedene, men de kan foreløpig ikke si noe konkret om hvem som står bak.

En kartlegging fra VG viser at det er meldt om droner ved minst ti ulike olje- og gassanlegg i perioden 17. september til 19. oktober.

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, uttalte nylig til NRK at fotograferingen med droner den siste tiden, tyder på at Russland fortsatt har behov for å samle inn mer informasjon om infrastrukturen i Norge.

[ (+) Hvor stor er faren for atomangrep, og hva betyr det? ]

[ La ned beredskap til sjøs: – Det dummeste som ble gjort ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen