Åpner for georgisk Nato og EU-medlemskap

– Jeg mener det er opp til Georgia å bestemme hvilken sikkerhetspolitisk orientering de ønsker, men vi vil støtte dem i den veien de velger, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til Dagsavisen.

Hun er denne uka på besøk hos Russlands nabo i sør. Georgia har fått merke det bedre enn de fleste hvordan Russland er villige til å bruke militær makt for å sikre innflytelse og kontroll i sitt nærområde. Etter krigen mellom Russland og Georgia i 2008 har det vært russiske militærstyrker på Georgisk jord for å holde de okkuperte områdene Sør-Ossetia og Abkhasia unna Georgiske hender, selv om nesten ingen land har anerkjent disse som uavhengige.

– Situasjonen nå er at de i Georgia føler seg mer sårbare når de ser hvilke skritt russerne er villige til å ta. Krigen i 2008 var et slags varsel om hva russerne kunne gjøre, før de fortsatte mot Krim og østlige deler av Ukraina i 2014, før de nå forsøkte en fullskala invasjon i år. Selv om de ikke vil lykkes viser det at Russland legger press på sine naboland militært, sier utenriksministeren.

Georgia har, sammen med Ukraina, vært blant de tidligere Sovjetstatene som tydeligst har søkt mot vesten etter Sovjetunionens fall. De har flere ganger gitt uttrykk for at de ønsker Nato-medlemskap, og seinest i år sendte de inn en formel søknad om å få bli med i EU. EU-kommisjonen vendte tommelen ned, og ba om flere og tydeligere reformer i Georgia.

Nato har vært delt i spørsmålet om Georgisk Nato-medlemskap, og i stedet for et fullverdig medlemskap har Georgia en avtale om at de en gang i framtiden får bli medlemmer dersom de oppfyller visse kriterier.

[ Hvem kan ta over etter Putin? Her får du svar ]

Forpliktelser

– Medlemskap i Nato og EU vil innebære noen forpliktelser Georgia må følge opp. EU har laget noen kriterier som blant annet handler om å utvikle rettsstaten, sørge for pressefrihet og frihet til frivillige organisasjoner, altså forutsetninger for å bli et godt og stabilt demokrati, sier Hiutfeldt på telefon fra Georgia i en bil på vei til Sør-Ossetia.

– Først må de bestemme seg om sin sikkerhetspolitiske orientering. Så er det noen kriterier som må oppfylles før de kan bli medlemmer i slike organisasjoner.

– De har vel bestemt seg, de har allerede søkt om medlemskap i både Nato og EU?

– Ja. Men så er det noen kriterier de må oppfylle for å kunne bli medlem. Vi har sett rapporter om manglende beskyttelse av minoriteter og manglende reformer. Dette har jeg snakket med georgiske kolleger om nå, både politikere i parlamentet, statsministeren og utenriksministeren, sier Huitfeldt.

Og på veien dit støtter Norge oppom georgiske reformer som kan hjelpe dem inn i EU og Nato.

– Vi støtter en del prosjekter for å kunne hjelpe dem med integrasjon, noe vi også har gjort i Ukraina de siste årene. I Ukraina jobbet vi en del med anti-korrupsjon. I Georgia har de ikke de samme problemene med korrupsjon, her støtter vi først og fremst oppom arbeidet med å utvikle en uavhengig rettsstat og en friere presse, sier utenriksministeren.

[ Norge og Vestens hodepine i Ukraina: – Mye mer risiko for oss ]

Uforutsigbart Russland

Huitfeldt sier hun har reist til Georgia for å uttrykke Norges fulle støtte til Georgia i møte med russisk aggresjon, og for å vise samhold for å unngå at krigen i Ukraina sprer seg videre til andre deler av regionen.

– I Georgia har man mye kunnskap om Russland på grunn av sitt naboskap. Det kommer mange russere nå enten for å bosette seg her, eller som reiser gjennom Georgia for å komme seg til Tyrkia eller andre Europeiske land. De har unik kunnskap om hva som skjer i Russland, og de deler våre analyser og erfaringer rundt at vi ser at tapene Russland lider på slagmarken fører til at de blir enda mer uforutsigbare, legger hun til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen