Verden

Iraks parlament valgte ny president tross rakettangrep

Ett år etter valget har Iraks folkevalgte klart å velge president – veteranen Abdul Latif Rashid. Samme dag ble minst ni raketter skutt mot parlamentet.

På fjerde forsøk lyktes parlamentarikerne i Bagdad med å velge en president, noe som gir håp om at det krigsherjede landet snart kan legge en dyp politisk krise bak seg.

Valget falt på den 78 år gamle kurderen Rashid, som blir Iraks nye statsoverhode etter at han fikk støtte fra 160 folkevalgte. Rett etterpå nominerte Rashid sjiapolitikeren Mohammed Shia al-Sudani til ny statsminister og mannen som må forsone rivaliserende sjiafraksjoner.

52 år gamle Sudani er tidligere vannminister og har støtte fra innflytelsesrike proiranske fraksjoner. Han lover å danne en regjering så snart som mulig, men står overfor en formidabel oppgave med å vinne gunsten til tilhengerne av den mektige sjiapredikanten Moqtada al-Sadr.

Masseprotester

Da Sudani først ble foreslått som statsminister i juli, utløste det massedemonstrasjoner fra Sadrs tilhengere, som brøt seg inn i Bagdads tungt befestede grønne sone og stormet nasjonalforsamlingen. Han har nå 30 dager på seg til å danne en regjering som har støtte fra et flertall i parlamentet.

Avtroppende president Barham Saleh fikk bare støtte fra 99 parlamentarikere og skal ha forlatt bygningen mens stemmene ble telt opp.

Like før den viktige avstemningen i parlamentsbygningen torsdag, fikk politikerne en klar påminnelse om landets sikkerhetsproblemer. Ni katjusja-lignende raketter slo ned i området, og minst ti personer ble såret. Blant dem var flere medlemmer av sikkerhetsstyrkene og parlamentarikernes livvakter, samt fire sivile i et nabodistrikt, opplyser kilder til nyhetsbyrået AFP.

Maktdeling

Det er foreløpig ukjent hvem som står bak, men USAs ambassadør fordømmer angrepet på det sterkeste.

– Angrep som disse undergraver demokratiet og fanger Irak i en evig sirkel av vold, tvitret Alina Romanowski.

I henhold til maktdelingssystemet som ble innført etter USAs invasjon og Saddam Husseins fall, skal presidenten være kurder, statsministeren sjiaaraber og lederen for parlamentet sunniaraber. Formålet er å unngå konflikter mellom gruppene.

De demokratiske institusjonene i det oljerike Irak er fortsatt svært skjøre, og nabolandet Iran nyter stor innflytelse. I et drøyt år har Irak bare hatt en midlertidig regjering til å ta seg av en lang rekke presserende problemer: Arbeidsledighet, en infrastruktur i forfall, korrupsjon og konsekvenser av klimaendringene.

Gatekamper

Den politiske uroen som har preget Irak etter valget, har bakgrunn i intern rivalisering. Presidenten kommer vanligvis fra det kurdiske partiet PUK, som Rashid og Saleh tilhører. Men i år krevde det rivaliserende kurdiske partiet KDP å få presidentposten, et krav de etter hvert gikk bort fra.

Samtidig har de rivaliserende sjiafraksjonene, de mektigste i irakisk politikk, kjempet seg imellom om innflytelse. Sadr, hvis parti vant valget i fjor, har krevd at parlamentet oppløses og at det holdes nyvalg og beordret sine parlamentarikere til å gå av. I slutten av august brøt det ut voldelige gatekamper mellom Sadrs tilhengere og irakiske sikkerhetsstyrker.

Sadr har tidligere avvist Sudanis kandidatur.

Mer fra Dagsavisen