– Vil ikke endre mye på krigen

Prorussiske myndigheter har erklært seier i alle de fire russisk-kontrollerte områdene i Øst- og Sør-Ukraina som har holdt såkalte folkeavstemninger om å bli innlemmet i Russland; Donetsk, Luhansk, og deler av Zaporizjzja og Kherson. Flere nyhetsbyråer, deriblant det statlige russiske nyhetsbyrået Tass, skriver torsdag at Russland vil innlemme de fire områdene i Ukraina inn i landet allerede fredag.

Seremonien finner sted klokka 15 fredag, sa president Vladimir Putins talsperson Dmitrij Peskov til journalister torsdag ifølge Tass.

Hvorfor skjer det, og hva kan det føre til?

Fordømmes

Prorussiske tjenestepersoner i de fire områdene hevder at befolkningen har stemt i overveldende grad for å innlemmes i Russland, med en prosentandel som varierer mellom 87 og 99 prosent i de ulike områdene. Folkeavstemningene er kraftig fordømt av Ukraina og vestlige land. Ukrainas regjering kaller folkeavstemningene et russisk propagandashow, og viser til at de ble holdt under oppsyn av væpnede russiske soldater.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har sagt at områdene vil være under «full russisk beskyttelse», og har ikke utelukket bruken av atomvåpen for å forsvare annekterte områder. Kilder i Kreml har sagt at det skal avskrekke ukrainske styrker fra å gå videre militært i områdene, fordi de ikke «vil risikere å gå inn i russisk territorium», skrev den russiske regimekritiske avisen Meduza, som holder til i Riga i Latvia, nylig.

Ukraina har imidlertid sagt de ikke vil la seg skremme fra å forsøke å ta tilbake områdene som nå er russisk-kontrollerte.

– Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson er suverene territorier av Ukraina i likhet med Krym. Ukraina har all rett til å gjenopprette vår territorielle integritet med militære og diplomatiske midler, og vil fortsette å frigjøre midlertidig okkuperte områder. Ukraina vil aldri gi etter for noe russisk ultimatum. Moskvas forsøk på å trekke opp nye skillelinjer eller svekke internasjonal støtte til Ukraina er dømt til å mislykkes, heter det i en uttalelse fra det ukrainske utenriksdepartementet.

[ – Nå må russere ta et aktivt valg ]

Atomvåpen?

Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt mener annekteringen er mindre viktig enn mobiliseringen av soldater som Russland har satt i gang.

– Vi er kommet så langt at annekteringen ikke vil endre mye på krigen, mener Bukkvoll. Han forsker spesielt på russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Han påpeker at verken Vesten eller Ukraina vil ta argumentet om at «Ukraina angriper russisk territorium» på alvor, og derfor ikke hindre videre kamper i området.

– Det er ganske åpenbart at det ikke fungerer; Ukraina skal ha tilbake områdene, og USAs utenriksminister Antony Blinken har sagt at Ukraine er i sin full rett å bruke vestlige våpen i disse områdene. Det mest alvorlige er om Putin truer med å bruke atomvåpen. Han har kommet med indirekte trusler, men ikke direkte sagt at Russland vil bruke atomvåpen hvis de ikke får disse områdene, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

Mange frykter nettopp at Russland vil bruke såkalt taktiske atomvåpen i Ukraina. Taktiske atomvåpen er atomvåpen som har en mindre sprengkraft og vil ramme et mindre område enn strategiske atomvåpen.

– Jeg mener det er veldig lite sannsynlig at Russland vil bruke atomvåpen, sier Bukkvoll.

– Det er selvsagt en mulighet, men USA har hatt direkte kontakt med Moskva der man har advart om sterk respons dersom det skjer. Jeg vil tro det ligger en solid avskrekking i den beskjeden, sier forskeren.

Han sier det ikke er mulig å vite hva slags svar USA vil komme med.

– Jeg tror ikke det vil være snakk om svare med atomvåpen, men USA har et stort konvensjonelt våpenarsenal som kan brukes mot Russland. Russland har, så vidt jeg vet, lagret sine taktiske atomvåpen på 12 sentre som er under kontinuerlig oppsyn av USA. Hvis disse tas ut vil USA kunne se det fra satellitter og eventuelt bruke konvensjonelle våpen mot Russland, sier Bukkvoll.

Han sier at det også er usikkert hvor effektivt det vil være for Russland å bruke atomvåpen.

– Fra ukrainske analytikere blir det hevdet a taktiske atomvåpen ble laget under kalde krigen for å ta ut store ansamlinger av fiendtlige styrker, men Ukrainas styrker er veldig spredt, og bruk av ett slikt våpen vil ha begrenset effekt.

[ Russere trekker fram særlig to følelser knyttet til det som skjer i Ukraina ]

Vernepliktige

Annektering av områdene i Ukraina kan imidlertid gi noen flere muligheter enn i dag for Russland, mener Bukkvoll.

– Det kan gjøre det enklere for Russland å sette vernepliktige inn ved fronten. Reglene er at disse ikke kan brukes utenlands uten minst fire måneders grunnopplæring, men dersom områdene blir innlemmet i Russland, kan man si at dette er innenlands, sier Bukkvoll.

– Annektering kan også være et middel for å roe ned de gruppene som har samarbeidet med russerne i disse områdene, sier han.

Det kan også være en måte å vise overfor russerne på hjemmebane at man får seiere på bakken i Ukraina, har enkelte pekt på.

– Noen russere vil nok kunne rekrutteres på det. Det er jo noen som nå drar til krigen som reiser med kampvilje og tror på bildet de får servert i russisk TV, men det vil nok bli endret når de kommer til Ukraina, sier Bukkvoll.

[ Hvor stor er faren for atomangrep, og hva vil det innebære? (+) ]

Hanker inn folk ved grensen

Nesten 200.000 russere har til sammen flyktet til de tre nabolandene Georgia, Kasakhstan og Finland siden Putin erklærte delvis mobilisering i forrige uke: minst 53.000 russere til Georgia, minst 98.000 til Kasakhstan og 43.000 til Finland, skriver NTB.

Russiske myndigheter sier de nå etablerer kontrollposter ved enkelte russiske grenseoverganger for å hanke inn russiske menn som nettopp prøver å unngå å bli kalt inn til krigen. Den russiske ministeren for Nord-Ossetia-Alania, Andrej Sergeev, har uttalt at antall biler som kjører i retning grensen til Georgia «øker betydelig» og at et mobiliseringskontor vil bli «satt opp i nær framtid» der.

Også The Institute for the study of war (ISW) skriver dette i sin siste daglige oppdatering om Ukraina-krigen.

– Russiske myndigheter etablerer kontrollposter ved russiske grenser for å tvangsmobilisere russiske menn som prøver å unngå tvangsmobilisering ved å flykte fra landet, ifølge ISW.

– Det vil nok kunne avskrekke noen fra å forsøke å flykte, men det er mange veier ut av Russland, sier Bukkvoll, som sier det er vanskelig å se for seg hvordan opinionen vil utvikle seg i Russland framover.

– Vi ser nok starten på en holdningsendring – Putin har brutt en kontrakt med egen befolkning. Men det er vanskelig å si om et folkeopprør vil komme, sier Bukkvoll.

– Men om det blir sånn at mange flere demonstrerer i Russland, er det et poeng at mange av dem som skal slå ned opprøret, nasjonalgarden, nå faktisk er i Ukraina for å krige, sier han.

Hvor mange som er mobilisert til russisk side de siste dagene, er ikke klart.

– Mobiliseringen vil ikke endre retningen på krigen, tror jeg, men den vil kunne forlenge den. Men selv det er ikke sikkert: hvis mobiliseringen blir en «halvveis» affære, vil det ikke utgjøre en stor endring i dynamikken, sier Bukkvoll, som sier han tror Putin nå i første omgang vil se om mobiliseringen gir resultater i krigen før han går til andre virkemidler i krigen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen