Verden

Ukraina-krigen kan gå mot en ny fase

Allerede onsdag skal Den russiske statsdumaen trolig stemme for å innlemme fire ukrainske regioner i Russland. Da kan krigen skifte karakter.

Tirsdag avsluttes folkeavstemningene i de russiskokkuperte delene av de ukrainske fylkene Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizjzja. Det ventes at resultatet som offentliggjøres vil vise et klart flertall for at fylkene annekteres av Russland.

En rekke land, deriblant USA, EU og Norge, har gjort det klart at de ikke vil anerkjenne slike folkeavstemninger.

Store deler av Donetsk og Luhansk har siden vinteren og våren 2014 vært kontrollert av separatister med sterk støtte fra Russland. Disse har opprettet to «folkerepublikker» som ikke er internasjonalt anerkjent. Internasjonalt regnes fortsatt disse fylkene i sin helhet som del av Ukraina.

I 2014 valgte Russland også å innta og annektere Krim-halvøya. Landet regner nå dette som en del av Russland, noe som heller ikke er internasjonalt anerkjent.

Den danske russlandforskeren Flemming Splidsboel har skrevet om sin vurdering av Russlands løp videre i en Twittertråd søndag:

– Den russiske statsdumaen vil behandle spørsmålet om innlemmelsen av de fire fylkene i Russland 28. september. Det vil bli et ja, skriver han.

Avslutter «spesialoperasjon»?

Deretter skal Russlands president Vladimir Putin trolig tale for å feire innlemmelsen av de nye fylkene, skriver Splidsboel, som er seniorforsker ved Dansk institutt for internasjonale studier (Diis).

– Jeg kan se et scenario hvor han erklærer første fase av krigen for avsluttet. Kanskje vil han likevel kunngjøre at «den spesielle militæroperasjonen» er overstått. At den var en suksess. Neste fase vil være «beskyttelsen» av russisk territorium på grensen til Ukraina. Russland vil hevde at det er ukrainske tropper på russisk territorium. Mobiliseringen kan da fortsatt være gjeldende, skriver han.

I sin tale forrige onsdag kunngjorde Putin delvis mobilisering av russiske reservister. I tillegg kom han med trusler mot Vesten om eskalering av krigen.

– Jeg bløffer ikke, sa den russiske presidenten.

Flere virkemidler

Russlands atomvåpendoktrine tilsier at slike våpen først skal brukes når landets eksistens er truet. Dersom landet velger å annektere de okkuperte områdene i Ukraina, slik man gjorde med Krim i 2014, vil de imidlertid regnes som russisk territorium på lik linje med Moskva og Sibir.

Hvordan kan Vesten respondere dersom Putin truer med å bruke atomvåpen for å forsvare «russisk territorium»?

Vestlige ledere har flere muligheter til disposisjon, skriver nyhetsbyrået AP. De kan fortsette å sanksjonere, gjøre Russland enda mer internasjonalt isolert, og sende flere våpen til Ukraina. USA og EU har begge bekreftet at nye sanksjoner er på vei.

Skepsis mot nye sanksjoner

Men vil Europas ledere akseptere at det strammes inn enda mer mot Russland fram mot vinteren, som allerede ventes å bli uvanlig hard med lite tilgang til russisk energi? Høye strøm- og gasspriser og høy inflasjon har skapt store problemer for europeiske økonomier.

Ungarn har ledet an motstanden mot nye sanksjoner, men er langt fra alene. Forrige runde med sanksjoner ble kunngjort 4. mai, men det tok fire uker før man var enige. Den gangen var det olje som var det store stridstemaet.

Det finnes heller ingen tegn til at USA eller Nato kommer til å svare på Putins trusler om å bruke atomvåpen med samme mynt, skriver AP.

Skremselsvåpen

Selv dersom Russland skulle finne på å bruke atomvåpen, har USAs president Joe Biden og andre pekt på at det finnes en skala for hvordan Vesten kan svare – uten å bruke atomvåpen selv.

– Hva de gjør er det som bestemmer hvordan vi vil svare, sa Biden i et intervju på aktualitetsprogrammet 60 Minutes nylig.

En mulighet er at Russland bruker et mindre atomvåpen for å skremme unna Ukraina og landets støttespillere. Tidligere visegeneralsekretær i Nato og viseutenriksminister i USA, Rose Gottemoeller, mener Vesten i så fall neppe vil svare med atomvåpen, skriver AP.

Det er vanskelig å se for seg at Putin angriper USA eller Nato-land med atomvåpen – det vil være det reneste selvmord, mener Gottemoeller, som hadde ansvar for avrustning mens hun var viseutenriksminister.

Ny fordømmelse

Istedenfor kan Russland tenkes å bruke et atomvåpen over Svartehavet, eller mot et militært mål i Ukraina, i håp om å legge press på Ukraina og Vesten. Et slikt angrep vil føre til mer assistanse til Ukraina, samt en enorm fordømmelse i verdenssamfunnet. Også land som Kina og India, som hittil ikke har brutt med Russland, vil i så fall måtte reagere.

– Kina og India og andre som ikke har fordømt Russland tydelig vil i så fall måtte stå fram. Det siste de ønsker er at man skaper en presedens for å bruke atomvåpen, sier emeritusprofessor Lawrence Freedman på King's College London til AP.

Han mener det er lett å drive seg selv til panikk av Putins retorikk.

– Det er best å anerkjenne at han har en mening ved det: Å stanse Vesten fra å gå inn direkte i Ukraina-krigen. Om man skal bruke atomvåpen mot Vesten, må man regne med at det er fare for at det kommer atomvåpen i retur, sier Freedman.

Amerikanske advarsler

USA har vært tydelig på at det kommer et meget bestemt svar hvis Russland bruker atomvåpen i Ukraina. Blant annet i private kanaler direkte til den russiske ledelsen har de advart om «katastrofale konsekvenser» for Russland.

– De må stanse den åpne praten om atomvåpen, sa landets utenriksminister Antony Blinken til CBC News på sidelinjen av FNs hovedforsamling søndag.

– Det er veldig viktig at Moskva hører fra oss og vet at konsekvensene vil bli forferdelige. Og det har vi gjort svært klart, sa han, og fortsatte:

– Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale konsekvenser for landet som bruker dem, naturligvis, men også for mange andre.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan sa i et separat intervju søndag at USA har advart Russland på «svært høyt nivå» om at atomvåpenbruk vil ha «katastrofale konsekvenser».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen