Verden

Går mot begravelses-planene for eksstatsministeren

Japans tidligere statsminister Shinzo Abe skal gravlegges på statens bekostning. Det er ikke alle japanere like fornøyd med.

I juli ble Japans tidligere statsminister Shinzo Abe skutt og drept mens han drev valgkamp. Tirsdag skal han gravlegges, og rundt 50 nåværende og tidligere statsledere er blant de mange gjestene som reiser til Tokyo for å være til stede på seremonien.

Men meningsmålinger tyder på at mer enn halvparten av japanere er motstandere av at Abe skal gravlegges på statens bekostning. I en fersk meningsmåling for den engelskspråklige avisa the Mainichi Shimbun svarer 62 prosent at de er mot seremonien. Noen mener Abe ikke har fortjent æren, andre trakk fram kostnaden, skriver The Guardian.

Det er ventet at begravelsen kommer til å koste over 100 millioner kroner. Det er mer enn prisen på begravelsen til Storbritannias dronning Elizabeth, som anslås å ha kostet rundt 75 millioner kroner (det er ikke medregnet kostnadene for den ti dager lange sørgeperioden).

Opinionen var allerede delt da Japans statsminister Fumio Kishida seks dager etter drapet sa at staten skulle betale for Abes begravelse, og de siste ukene har motstanden vokst. Forrige uke satte en mann fyr på seg selv ved statsministerens kontor for å uttrykke misnøye med at Abe skal gravlegges på statens regning. Mandag demonstrerte rundt 10.000 mennesker gjennom Tokyos gater med krav om at begravelsen skrinlegges, skriver BBC.

Motstandere av at Japans tidligere statsminister skal gravlegges på statens bekostning har demonstrert i dagene før.

Militæret og keiserfamilien

I Japan er dessuten begravelser på statens bekostning vanligvis forbeholdt keiserfamilien. Ikke siden 1967 har det blitt utvidet til å også gis en politiker. Deler av forklaringen bak hvorfor Abe nå skal æres på denne måten, kan ligge i måten han ble drept på, ifølge BBC. 67-åringen, som var Japans lengstsittende statsminister med til sammen over 8,5 år i posten, var aldri megapopulær. Men landet sørget etter drapet, og begravelsen kan være en måte å markere rollen han spilte i løpet av årene som statsminister.

En politimann og politihund patruljerer i Tokyo.

Abe får blant annet honnør for å ha fått på plass den multinasjonale frihandelsavtalen CPTPP. Den omfatter elleve land i Asia- og Stillehavsregionen, og ble etablert etter at USAs daværende president Donald Trump trakk landet ut av forgjengeren TPP. I utlandet har Abes økonomiske politikk høstet skryt, men i hjemlandet har han vært en splittende figur.

Han gjorde blant annet store endringer i det japanske militæret. Landet gikk bort fra sin årelange pasifistiske tilnærming, til å åpne for at Japan kan utøve «kollektivt selvforsvar». Det betyr at Japan for første gang siden slutten på andre verdenskrig kan bidra i militæroppdrag utenfor egne grenser. Lovendringen var svært kontroversiell, og motstandere mente at Abe tok landet nærmere krig. Andre har kritisert måten lovforslaget ble vedtatt på.

– Abe vedtok den kollektive selvforsvar-loven. Det betyr at Japan vil slåss med amerikanerne, som betyr at han gjorde at Japan igjen kan gå til krig. Det er grunnen til at jeg er mot en begravelse på statens bekostning, sier Machiko Takumi, en av demonstrantene i Tokyo.

Abe hadde en veldig klar visjon for framtida, sier hans tidligere rådgiver Kazuto Suzuki.

– Han skjønte at Kina kom til å reise seg, og at USA ville trekke seg ut av regionen. For å holde USA involvert i regionen, skjønte han at vi måtte ha makt til å forsvare oss selv, sier Suzuki.

Bånd til kirkesamfunn

Mannen som er siktet for drapet på Abe, har fortalt politiet at motivet bak skytingen var eksstatsministerens antatte koblinger til det nyreligiøse kirkesamfunnet Den forente familie. Den ble stiftet av Moon Sun-myung i 1954 og er også kjent som Enhetskirken og Moon-sekten.

Enhetskirken har blitt anklaget for å presse troende til å donere mer enn de har råd til, noe kirka selv har avvist.

Abe var selv ikke medlem av kirka, men bestefaren hans, som var statsminister i etterkrigstida, oppfordret Den forente familie til å etablere seg i Japan. Den skulle være en motvekt til kommunisme og fagforeninger, skriver The Guardian.

Den forente familie har i lang tid dyrket bånd til flere høytstående japanske politikere, og den siste tida har japanske medier avslørt at andre medlemmer av LDP-partiet, og noen få fra andre partier, har deltatt på begivenheter i regi av Den forente familie eller har bedt om hjelp fra medlemmer av kirkesamfunnet. Statsminister Kishida har oppfordret folkevalgte til å kutte bånd til kirka, men misnøyen har vedvart.

Å holde begravelse på statens bekostning var en stor feilvurdering av Kishida, mener professor emeritus Tomoaki Iwai ved Nihon University.

– Da han først bestemte seg for begravelsen var det mange som støttet det, men så kom meldingene om Abes involvering med Enhetskirken, og motstanden vokste.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen