– Jeg tror ikke Putin lar seg stresse eller ligger våken på grunn av kritikerne

– Jeg tror helt klart Putin og hans krets ble tatt på senga av den ukrainske motoffensiven. Men jeg tror han vil sitte på gjerdet nå og se an utviklingen på bakken i Ukraina. Basert på hva som skjer der nå framover vil han ta en beslutning på hva han gjør videre med krigen, sier forsker Jakub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Han har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i over 20 år.

Tre grupper kritikere

Etter det militære nederlaget for Russland nylig har det kommet flere kritiske røster fram i offentligheten i Russland. Men kritikken kommer fra helt ulike kanter: Mens enkelte mener krigen bør avsluttes, mener andre at Putin må trå hardere til og blant annet massemobilisere soldater.

Godzimirski mener man kan dele kritikerne mot Putin akkurat nå inn i tre ulike grupper.

– Den ene gruppen er de som har vært kritiske til Putin i flere tiår; de som vil ha demokrati, og som Putins regime bruker alle slags midler for å bli kvitt. De settes bak lås og slå, de tvinges til å forlate Russland og de tvinges til taushet, sier forskeren.

– Den andre er den gruppen som kritiserer Putin for å være for forsiktig i krigen. Det er ikke veldig stor gruppe, men de er veldig aktive på sosiale medier, og er blant annet militærbloggere. De kan by på problemer, men vil ikke utfordre Putin til å forlate makten. De vil ha en endring av russisk taktikk i Ukraina. Da Russland invaderte Ukraina i februar var tanken å fjerne Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans regjering, og erstatte det med en russiskvennlig regjering, noe man trodde ville gå på noen dager. Da var det et poeng å være litt forsiktig, for ikke å ødelegge alt. Nå har man innsett at det ikke skjer, og da mener disse at man ikke trenger å holde igjen på noe lenger, sier Godzimirski.

– Den tredje gruppen som nå kommer med kritikk er politikere i Dumaen (nasjonalforsamlingen, red.anm.) som ber om mer informasjon om hva som egentlig foregår på bakken i Ukraina. Der er det to mulige motiver: Enten ønsker de å slå politisk mynt på situasjonen, eller så er det en måte å kommunisere på for å legge skylden på andre krefter enn Putin, ved å si at han ikke har fått god nok informasjon om det som skjer på bakken i Ukraina. Det er tette bånd mellom Dumaen og statsadministrasjonen. Dumaen er egentlig en slags forlengelse av statsadministrasjonen, og de fleste i Dumaen spiller på lag med Putin, sier Godzimirski.

Han legger til at det store flertall av russere generelt ikke tilhører noen av disse, men er en gruppe som ikke uttrykker seg.

[ Russere trekker fram særlig to følelser knyttet til det som skjer i Ukraina ]

Rasende tilhengere

I det siste har særlig de som ønsker hardere virkemidler i krigen i Ukraina hevet stemmen.

– En ny russisk protestbevegelse er i ferd med å samle seg, men den er verken pro-demokrati eller antikrig, fastslår Aleksej Kovalev, redaktør for undersøkende journalistikk i den uavhengige russiske avisen Meduza, i en analyse i det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy.

– Det er heller snakk om de mest ekstreme av Russlands president Vladimir Putins tilhengere, som har blitt stadig mer rasende på den militære katastrofen i den seks måneder lange krigen i Ukraina. De vil at Putin skal trappe opp krigen, bruke mer ødeleggende våpen og slå ukrainske sivile enda mer hensynsløst. Og de har åpent anklaget den russiske militære og politiske ledelsen for å holde igjen på Russlands slagkraft, selv om de sjelden nevner Putins navn, skriver Kovalev.

Meduza er et regimekritisk nyhetsnettsted og holder til i Riga i Latvia, fordi de ikke vil kunne gjøre jobben i Russland.

Godzimirski tror ikke Putin lar seg presse fra disse personene ennå.

– Jeg tror ikke han lar seg stresse eller ligger våken på grunn av kritikerne på Telegram (sosialt medium, red.anm.). Han må enten la det fortsette slik det har gjort den siste måneden i Ukraina, og legge skylden på forsvarsminister Sergej Sjojgu om det går dårlig militært, eller han kan komme fram til at han må bruke enda hardere virkemidler for å styrke regimets posisjon. Men dette kan skje uavhengig av kritikken fra russiske nasjonalister, sier forskeren.

[ Forsvarsekspert: – Helt utelukket at Russland vil klare å ta hele Ukraina ]

– Vil sitte på gjerdet

Jakub Godzimirski sier han tror Putin til enhver tid vil vurdere hva som er det viktigste for å sikre regimets overlevelse.

– I forkant av krigen, og trolig også nå, er det viktigste målet for Putin regimets overlevelse. Han tok en beslutning om å gå til krig basert på feil informasjon. Han trodde det ville styrke regimets overlevelse, at det ville være over på noen dager og at det ville bli en stor suksess. Nå har krigen pågått i over seks måneder. Russland har okkupert 20 prosent av Ukraina, men krigen er likevel ikke så vellykket, og Russland er langt unna målsetningene. Nå vil han trolig sitte på gjerdet og se an hva han må gjøre for å sikre at ikke oppstår misnøye i befolkningen eller et opprør i den nærmeste kretsen, sier Godzimirski.

– Jeg tror det var litt tilløp til panikk etter den ukrainske motoffensiven, men nå har det roet seg litt. Jeg tror Putin fortsatt er overbevist om at han kan oppnå noe med de ressursene han har. Samtidig er det veldig usikkert om han får informasjon som avspeiler den reelle situasjonen på bakken, sier han.

Selv om kritikken har økt de siste dagene mot Putin, er det foreløpig ingenting som tyder på noen dramatiske endringer i Russland, mener han.

– Det ligger ikke mange føringer som skulle tilsi noe opprør i Russland nå, og ikke synlige tegn på at folk rundt Putin vil utfordre hans makt. Putin vet at det folk i Russland frykter mest er økonomisk ustabilitet, som man så på 1990-tallet. Selv om kjøpekraften går litt nedover, sanksjonene påvirker og økonomien er litt mer utsatt, er det fortsatt langt til tilstanden på 1990-tallet, sier Nupi-forskeren.

[ – Russerne har trukket seg tilbake fordi det har fått bank ]

Dalende interesse

Russeres støtte til de militære handlingene i Ukraina har ikke endret seg i løpet av sommeren, ifølge den siste undersøkelsen fra det russiske uavhengige analyseinstituttet Levada som ble publisert 14. september, og som Dagsavisen omtalte denne uka.

76 prosent av de spurte russerne støtter handlingene til den russiske hæren i Ukraina: 46 prosent støtter dem «definitivt», mens 30 prosent gir «en viss» støtte. Åtte prosent svarer at de ikke støtter og ni prosent sier de «definitivt ikke» støtter det som skjer. Resten vet ikke.

Støtten har ligget på mellom 74 og 76 prosent helt siden april, etter at den lå på hele 80 prosent i mars, like etter Russlands invasjon i Ukraina.

Undersøkelsen er imidlertid foretatt den siste uka av august, altså før den aller siste utviklingen på bakken i Ukraina.

Levada-senteret blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten. Undersøkelsen Levada nå har gjort, har bestått av personlige intervjuer hjemme hos over 1.600 personer både i byer og på landsbygda, og med folk i ulike aldre. Selv om Levada er et uavhengig institutt og sier at det garanterer deltakerne anonymitet, har senterets direktør tidligere sagt at målingene ikke alltid viser hva folk virkelig tenker eller mener, men hva de ønsker å dele.

Undersøkelsen viste også at andelen som følger godt med på det som skjer i Ukraina, er noe dalende. 51 prosent følger tett med (21 prosent veldig tett, 30 prosent ganske). Det er den laveste andelen siden invasjonen startet.

[ Ekspert skvatt da han hørte Putin ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen