Sverige: Slik vil partiene knuse gjengene

Regjeringen og Riksdagen har de siste åtte årene, med bred støtte, skjerpet en rekke straffereaksjoner og gitt politiet nye verktøy i kampen mot gjengkriminalitet.

Men antallet dødelige skytinger går ikke ned. 47 mennesker er drept av skytevåpen hittil i år. Det er like mange som i hele toppåret 2020. Ingen andre land i Europa har like mange drap begått med skytevåpen, ifølge en rapport fra det svenske krimnalforebyggende rådet.

Nesten alle partier går nå til valg på økte straffer. Den sosialdemokratiske regjeringen ønsker å skjerpe straffene for blant annet grov våpenkriminalitet, ran, utpressing og salg av narkotika.

Disse straffeøkningene har bred støtte i andre partier. Den borgerlige opposisjonen ønsker dessuten, som i Danmark, å innføre dobbeltstraff for hovedsakelig forbrytelser knyttet til gjengoppgjør, for eksempel drap.

[ Måling: Kriminalitet er den viktigste valgsaken for svenske velgere ]

Vil beskytte vanlige folk

Partier på både høyre og venstre side ønsker også å endre den såkalte kvantumsrabatten for flerforbrytelser og justere det som i dag er løslatelse etter to-tredelers soning av straff.

Et argument for lengre straffer som høres stadig oftere, er at allmennheten skal beskyttes mot alvorlige kriminelle.

Der gir forskningen en viss støtte for at den kan bidra til å redusere kriminalitet. I alle fall hvis man lykkes med å nå ​​dem som faktisk er gjengkriminelle, sier Manne Gerell, kriminolog ved Malmö universitet.

Men det har en pris når det gjelder rettssikkerhet og økonomiske kostnader.

[ Ny jubelmåling for Sverigedemokraterna ]

Vänsterpartiet går imot

Stadig flere partier sier seg også villig til å vurdere om barn under 18 år som begår alvorlig kriminalitet, kan sperres inne i lengre tid enn i dag.

Men Vänsterpartiet går imot strømmen når det gjelder straffskjerping.

– Problemet er at ingen blir tatt. Økte straffer har ingen effekt. Det er bare å lure det svenske folket, sier partiets justispolitiske talsperson Linda Snecker.

I færre enn én av fire saker som etterforskes etter skyting med dødelig utgang i år, sitter en siktet i varetekt, meldte SVT nylig.

Vänsterpartiet ønsker først og fremst å kutte gjengenes tilgang på narkotika og våpen med investeringer i tollvesen og politi.

Ransaking uten mistanke

Moderaterna, som er Høyres svenske søsterpart, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna etterlyser det de kaller «mønsterbrytende tiltak» for å få flere bak lås og slå.

De vil se på muligheten til at folk kan vitne anonymt, selv om utredninger regjeringen har gjort, konkluderte med at det ikke ville ha noen stor effekt.

Et annet omdiskutert forslag fra partiene på borgerlig side er at politiet skal kunne opprette midlertidige visitasjonssoner der de kan ransake personer uten at det foreligger mistanke om noe straffbart. Argumentet er at det kan bli lettere for politiet å avdekke våpen.

De fleste partier kan nå også tenke seg å la politiet bruke hemmelig avlytting mot gjengene i forebyggende øyemed uten konkret mistanke om at det er begått lovbrudd.

– Mitt inntrykk er at mange forslag retter seg mot ganske konkrete situasjoner, jeg tenker for eksempel på visitasjonssoner. Det kan ha en liten positiv effekt, men totalt sett er det langt fra sikkert at det totalt sett er positivt, sier kriminologen Manne Gerell. Han påpeker at man risikerer å skade tilliten til politi og myndigheter.

[ Uker igjen til svensk valg: – Virkelig helt åpent  ]

Foreslår kontaktforbud etter soning

Centerpartiet, søsterparti til Senterpartiet, er også opptatt av risikoen for at innstramningen kan ramme folks rettssikkerhet. Partiet foreslår i stedet at gjengkriminelle skal kunne dømmes til restriksjoner som trer i kraft etter at de er løslatt fra soning.

Det kan innebære at den domfelte får forbud mot å kontakte andre gjengmedlemmer eller at politiet kan avlytte dem uten at det foreligger konkret mistanke.

Sverigedemokraterna ønsker å gå lenger for å få kontroll over kriminelle også etter at straffen er sonet. Partiet ønsker at «særlig farlige kriminelle gjengangere» skal kunne dømmes til ubegrenset forvaring inntil risikoen for tilbakefall anses å være forsvunnet.

[ «Anne» fikk livet snudd på hodet da hun møtte en mann på nettet (+) ]

Vil fryse offentlige ytelser

Det har også kommet forslag om å straffe gjengmedlemmer gjennom administrative vedtak. Moderaterna ønsker å fryse ytelser til gjengmedlemmer og gjøre det lettere å kaste dem ut fra hjemmene sine. Socialdemokraterna har også uttalt seg om slike tiltak.

Kriminologen Gerell ønsker seg en bredere tilnærming fra politikerne.

– I USA er det ganske gode bevis for at psykiatrisk behandling, for eksempel kognitiv atferdsterapi, kan redusere kriminalitet. Men også mer generelt at forbedret helsetilbud i utsatte områder kan føre til redusert kriminalitet. Jeg føler ikke at noe parti ønsker å stille den slags spørsmål, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen