Verden

Uker igjen til svensk valg: – Virkelig helt åpent

Det er klart for ny svensk valgthriller i september. Uansett hvem som ender med regjeringsmakt, er det duket for fire nye år med politisk ustabilitet, sier valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson.

– Det er virkelig helt åpent akkurat nå hvilken side som kommer til å vinne. Magdalena Anderssons store fordel er at hun har mye høyere tillit enn Ulf Kristersson, skriver valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson ved Göteborg universitet i en e-post til Dagsavisen.

11. september er det tid for nytt riksdagsvalg i Sverige. Sittende statsminister Magdalena Andersson og hennes Socialdemokraterna (S) gjør det best på målingene, men det er jevnt mellom fløyene. Ulf Kristersson og hans høyreparti Moderaterna (M) kniver mot høyrepopulistiske og innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) om å være nest størst.

Kriminalitet på topp

Selv om Andersson kan skilte med høy tillit og bedre målinger, har Kristersson en annen fordel.

– Kristersson leder på poeng når det gjelder valgagendaen, der migrasjonsspørsmål og kriminalitetsbekjempelse er klassiske innenriksspørsmål for høyrepartier, sier Oscarsson.

Kriminalitet topper nemlig lista over de viktigste sakene for årets valg, ifølge en måling fra SOM-instituttet ved Göteborg-universitetet. Det er første gang siden instituttet startet målingene i 1979, ifølge Sveriges Radio. Ifølge målinger er det viktigste sak for 30–40 prosent av velgerne.

Gjengkriminalitet og vold har i flere år gitt svenske politikere hodebry. Innenrikspolitisk kommentator Mats Knutson i SVT mener det er en helt klar fordel for de borgerlige hvis kriminalitet preger valgkampen.

– Særlig Moderaterna har stor tillit i det spørsmålet. Dessuten er det en belastning for Socialdemokraterna. De har hatt regjeringsmakten siden 2014. Under denne perioden har kriminaliteten og volden økt, sier han til NRK.

Politiske kommentatorer har påpekt at Moderaterna og Sverigedemokraterna kjemper om mange av de samme velgerne. Det gjelder spesielt de som er opptatt av innvandring og kriminalitetsbekjempelse, skriver kanalen.

– Vi har aldri tidligere hatt en svensk valgkamp der vi diskuterer lov og orden, kriminalitetsbekjempelse, så mye som denne gangen. Migrasjonsspørsmålet står også fortsatt høyt på dagsordenen, sier valgforsker Oscarsson.

Energi og helsevesen

Velferd, økonomi, sysselsetting og skatter er sakene som pleier å prege klassiske svenske valgkamper, sier valgforskeren.

– Det ser ikke ut til å bli et klimavalg i Sverige, som vi har sett i alle nabolandene våre nylig. Derimot diskuterer vi mye energispørsmål og helsevesen.

Oscarsson synes samtidig at det er overraskende at verken kommende lavkonjunktur, reallønnsnedgang og inflasjon er saker som utløser stor debatt.

Torsdag presenterte Socialdemokraterna sitt nye valgprogram. Der peker de ut tre prioriteringer: få bukt med kriminaliteten og en slutt på segregering, ta tilbake kontroll over velferden og jobbskapning gjennom klimaomstilling.

Magdalena Andersson poserer ved siden av en plakat på lanseringen av partiets nye valgprogram.

– Skjørt flertall

Noe av det mest spennende framover er kanskje hvordan partiene kommer til å håndtere valgresultatet i etterkant, mener Oscarsson. Det er særlig i lys av de signalene velgerne får nå i valgkampen om mulige koalisjoner.

– Uansett om det blir M- eller S-ledet regjering i Sverige, kommer det til å være et skjørt flertall som baner vei for ytterligere fire år med politisk ustabilitet. Akkurat som ved forrige valg har partiene lykkes å skape en situasjon der de kan bli tvunget til å handle annerledes enn hva de forespeilet velgerne under valgkampen.

Det har i flere år vært kaotisk i svensk politikk. Verken ved valget i 2014 eller 2018 fikk den rødgrønne eller den blå blokka flertall i riksdagen.

Etter 2018-valget tok det 134 dager før det ble avgjort at Stefan Löfven fikk fortsette som statsminister i spissen for en regjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet (MP). De inngikk en avtale som sikret støtte fra Centerpartiet (C) og Liberalerna (L). I tillegg var også Vänsterpartiet (V) med på å danne det parlamentariske grunnlaget for mindretallsregjeringen, men partiet fikk ingen politisk påvirkning.

I 2021 rant det over for Vänsterpartiet i en sak om mulig markedsliberalisering av leieprisene på nye boliger. Sverigedemokraterna fremmet mistillitsforslag mot regjeringen, og Vänsterpartiet, Moderaterna og Kristdemokraterna (KD) stemte for. Det var første gang en svensk statsminister ble stemt ned i en mistillitsvotering i riksdagen. Löfven hadde ei uke på seg til å avgjøre om han ville gå av eller utlyse nyvalg.

Det endte med at Löfven kunngjorde sin avgang. Etter litt om og men og budsjettkonflikt, overtok Magdalena Andersson som statsminister i november 2021. Hun har ledet en mindretallsregjering kun bestående av Socialdemokraterna.

Stefan Löfven fikk gaver av de andre partilederne i forbindelse med avgangen som Socialdemokraternas leder i 2021.

Så seint som i juni i år fremmet Sverigedemokraterna nok et mistillitsforslag, denne gang mot justisminister Morgan Johansson. De mente at Johansson ikke gjør nok for å bekjempe gjengkriminalitet. Statsministeren hadde før avstemningen sagt at hvis ministeren ble felt, så ville hele regjeringen gå av. Forslaget fikk akkurat ikke flertall.

Sverigedemokraterna i det hele

Før valget i 2018 fikk det stor oppmerksomhet at ingen ville samarbeide med Sverigedemokraterna, selv om partiet lå an til å gjøre det enda bedre enn valget før. Partiet, som har røtter i den svenske nazistbevegelsen, ble oppfattet som for ekstremt. Sverigedemokraterna har imidlertid jobbet for å bli mer stuereint.

I år har Moderaterna-leder Kristersson listet opp Sverigedemokraterna som et av de tre partiene han vil samarbeide med, ifølge Aftenposten. Men M-lederen har sagt at han ikke vil sitte i regjering med det høyrepopulistiske partiet, og at det ikke er aktuelt at en eventuell borgerlig regjering ledes av SD.

– Et samarbeid med SD er eneste mulighet for M å få til et regjeringsskifte og skape et regjeringsgrunnlag, sier valgforsker Oscarsson.

Sverigedemokraterna og partileder Jimmie Åkesson har gått fra paria-status før forrige valg, til å bli invitert inn i varmen av flere i år.

Sverigedemokraterna er heller ikke det eneste partiet som kan ende med å spille en avgjørende rolle for hvilken blokk som til slutt får i oppdrag å danne ny regjering. Mindre partier som Liberalerna og Miljöpartiet kjemper mot sperregrensa og kan få sitt å si. I tillegg kommer Centerpartiet, som har samarbeidet på både høyre- og venstresida i svensk politikk, ikke vil ha noe med SD å gjøre.

Partileder Annie Lööf har nylig beskrevet Magdalena Andersson som den beste statsministerkandidaten og sagt at partiet kan tenke seg å inngå i en S-ledet regjering. I samme intervju med Dagens Nyheter understreket hun samtidig at Centerpartiet forutsetter «en politikk forankret i sentrum». Et budsjettsamarbeid med Vänsterpartiet er ikke aktuelt, sier hun.

Centerpartiets partileder Annie Lööf har nylig klargjort partiets regjeringspreferanser.

Statsminister Andersson sa tidligere i august at hun ikke vil diskutere bestemte regjeringsalternativer, men at hun var åpen for ulike samarbeidsformer. I et intervju tidligere denne uka åpner hun samtidig for L i regjering, men sa at hun er skeptisk til å ha med V i regjering. Hun sa imidlertid at hun gjerne samarbeider med det som er norske SVs søsterparti i Sverige.

Uttalelsene har fått kritikk, deriblant fra V-leder Nooshi Dadgostar. Også Liberalernas partileder reagerte og takket nei til invitasjonen.

– Socialdemokraterna kjenner ingen grenser når makta skal sikres, skriver L-leder Johan Pehrson på Twitter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er Sveriges partier

  • Socialdemokraterna (S): Sveriges arbeiderparti. Har styrt Sverige de siste åtte årene, først med Stefan Löfven som statsminister, så Magdalena Andersson. Får en oppslutning på 29 prosent på snittmålinger hos Poll of Polls.
  • Miljöpartiet (MP): Klima og miljøparti. Satt i regjering med Socialdemokraterna fram til november i fjor. Får rundt 5 prosent.
  • Vänsterpartiet (V): SVs søsterparti. Får rundt 9 prosent.
  • Moderaterna (M): Høyres søsterparti, regjerte i årene 2006–2014 som del av Alliansen. Partileder Ulf Kristersson er statsministerkandidat. Snittmålinger på rundt 18 prosent.
  • Centerpartiet (C): Liberalt næringslivsparti, har tidligere samarbeidet med begge fløyer. Vil ikke være en del av en blokk der Sverigedemokraterna inngår. Får 7 prosent på Poll of Polls målinger.
  • Liberalerna (L): Venstres søsterparti, støtte fra rundt 5 prosent av velgerne. Inngikk sammen med Centerpartiet samarbeidsavtale med Socialdemokraterna etter forrige valg, men ønsker nå å danne regjering med Moderaterna og Kristdemokraterna.
  • Kristdemokraterna (KD): KrFs svenske søsterparti. Vil danne regjering med Moderaterna. Får rundt 6 prosents oppslutning.
  • Sverigedemokraterna (SD): Høyrepopulistisk og innvandringskritisk parti. Lenge ville ingen samarbeide med dem, men flere har seinere åpnet for å ta dem inn i varmen. Måles til rundt 20 prosent.

Kilder: NTB, Poll of Polls, Aftenposten

---

Mer fra Dagsavisen