Verden

Hun vil gå etter Donald Trumps allierte

Trump-kritiker Liz Cheney lover kamp mot både ekspresidenten og «valgfornektere» som prøver å vinne makt flere steder i USA i høst.

– Jeg kommer til å være veldig fokusert på å jobbe for å sikre at vi gjør alt vi kan for å ikke velge inn «valgfornektere», sa republikaneren Liz Cheney i et intervju med ABC News i helgen.

Cheney har de siste årene markert seg som en tydelig kritiker av tidligere president Donald Trump, og var en av få republikanske kongressrepresentanter som stemte for riksrett for ekspresidenten. Nå er hun nestleder i komiteen som gransker Trumps rolle i stormingen av Kongressen 6. januar i fjor.

– Vi har «valgfornektere» som har blitt nominert til veldig viktige posisjoner over hele landet. Og jeg kommer til å jobbe mot disse folkene. Jeg skal jobbe for å støtte motstanderne deres, sa Cheney i intervjuet.

I etterkant av presidentvalget i 2020 har Trump fått med seg både velgere og folkevalgte på å fremme påstanden om valgfusk. Trump prøvde blant annet å presse tidligere visepresident Mike Pence til å ikke godkjenne valgresultatet som sikret Joe Biden seieren i presidentvalget.

– Lykke til

Nylig tapte Cheney nominasjonsvalget i delstaten Wyoming og ryker dermed ut av Representantenes hus.

Bare timer etter tapet ba hun om å få overført de resterende valgkampmidlene til en ny politisk handlingskomité, en type organisasjon kalt PACs i USA. Hun hadde mer enn 7 millioner dollar tilgjengelig i slutten av juli, skriver Wall Street Journal (WSJ).

I intervjuet med ABC navngir Cheney flere partifeller som potensielle mål framover. Blant dem er senatorene Ted Cruz fra Texas og Josh Hawley fra Missouri. Også Florida-guvernør Ron De Santis trekkes fram. Cheney mener begge de to senatorene, som skriftlig motsatte seg å godkjenne 2020-valget, ikke er skikket til å fortsette i maktposisjoner.

Også Kevin McCarthy, republikanernes mindretallsleder i Representantenes hus, var på Cheneys liste. Han har åpent støttet Trumps påstander om at 2020-valget ble stjålet.

En talsperson for Cruz sier til WSJ at Texas-senatoren verken ønsker eller trenger Cheneys støtte, og at han «ønsker henne lykke til i demokratenes primærvalg i 2024».

Cheney har sagt at hun vurderer å stille som presidentkandidat, men det er ikke klart om hun det i så fall vil være som kandidat for republikanerne eller som uavhengig.

Tapte for Trump-kandidat

Cheney tapte nominasjonskampen mot Harriet Hageman, som har ekspresidentens fulle støtte. Cheney, som ikke regnet med å vinne, lovet i etterkant å gjøre alt hun kan for hindre at Trump blir valgt igjen.

– Jeg har sagt siden 6. januar at jeg vil gjøre alt som kreves for at Donald Trump aldri igjen kommer i nærheten av Det ovale kontor, og det mener jeg, sa hun ifølge NTB.

Trump har gått ut med støtte til en rekke republikanske kandidater i nominasjonsvalg rundt i USA. Flere av dem har gått seirende ut av sine dueller, også i møte med mer etablerte navn. Men flere av Trumps yndlinger har den siste tida kommet i trøbbel på meningsmålinger.

I høst står ikke bare hele Representantenes hus og 34 av 100 seter i Senatet på valg. Også en rekke andre posisjoner skal fylles. En opptelling gjort av Washington Post viser at flere republikanske kandidater som betviler 2020-valget, kan ende opp med å sikre makt som kan få avgjørende betydning for neste presidentvalg.

Med utgangspunkt i vippestatene som var med på å avgjøre 2020-valget, er det et mønster: Nesten to tredeler av alle republikanske kandidater nominert til posisjoner på delstats- eller føderalt nivå med makt over gjennomføring av valg, benekter presidentvalgets legitimitet.

Hadde disse kandidatene hatt makt i 2020, kunne de forsøkt å omgjøre valget, ifølge avisa. Det er langt ifra sikkert at de ville klart det, men eksperter advarer mot mulig kaos hvis et presidentvalg koker ned til utfallet i stater der tjenestemenn er villige til å prøve å forkaste flertallets stemmer.

– Det kan enkelt føre til en situasjon der en betydelig andel av velgerne i de statene aldri vil tro at valget var lovlig, selv hvis domstolene kommer på banen og sikrer at den rettmessige vinneren faktisk bekreftes, sier jussprofessor Richard Pildes ved New York University.

En slik situasjon vil være destabiliserende, fordi det i et demokrati er avgjørende at velgerne har tro på at valg er rettferdige, advarer han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen