Verden

Huitfeldt: – Russland skal vite hvor de har oss

Nato går mot utvidelse i nord, men utenriksminister Anniken Huitfeldt forsikrer at Norge fortsatt vil sikre lav spenning i grenseområdet. Samtidig synes hun det er vanskelig å se for seg politisk kontakt med Russland.

ARENDAL (Dagsavisen): – Jeg har ikke hatt noe kontakt med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov siden krigen brøt ut. Det er jo kontakt på embetsnivå når det gjelder fiskerisamarbeid og søk og redning, men det har ikke vært noe politisk kontakt utover de samtalene som har vært mellom statsminister Støre og president Putin, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Huitfeldt møtte Lavrov i Tromsø bare elleve dager etter at hun tiltrådte som minister i fjor høst. Da lovet Huitfeldt å fortsette samarbeidet mellom Norge og Russland, og takket ja til å besøke ham i Moskva. I november kom meldinger om at store russiske styrker var oppmarsjert ved grensa til Ukraina, og like før jul fikk Huitfeldt beskjed om at det var 50 prosent sannsynlighet for en eskalering. 24. februar angrep Russland Ukraina.

– Når tror du den kontakten kan gjenopptas?

– Det er vanskelig å si, sier Huitfeldt.

Dagsavisen møter utenriksministeren i Arendal under Arendalsuka. Krigen i Ukraina og Norges Russlandspolitikk er et hett tema, og Huitfeldt har deltatt på flere debatter om hvordan Norge bør forholde seg til Russland fremover.

– Kan ikke late som ingenting

Norge og Russland har tradisjonelt hatt et tett samarbeid, særlig i nordområdene. Etter invasjonen av Ukraina har Norge sluttet seg til flere sanksjoner mot naboen i øst, samtidig som fiskefartøy har fått unntak for havneforbudet for russiske skip.

Noe samarbeid er det også fortsatt på tvers av grensa, blant annet innenfor søk og redning i nordområdene.

– Vi har ikke noe institusjonssamarbeid med utdanningsinstitusjoner på russisk side, men det er samarbeid med enkeltforskere. Så det er i realiteten mindre samarbeid enn det har vært, men vi har tatt vare på søk og redning som er viktig, og atomsikkerhet, miljøsamarbeid og fiskerisamarbeid som er veldig viktige kjerneinteresser for Norge, sier Huitfeldt.

I realiteten er det mindre kontakt mellom de nordnorske fylkene og fylkene på russisk side av grensa. Det er synlig i at antall grensepasseringer er redusert, fortsetter hun.

– Hvis noe skulle skje, er dere beredt til å ta opp kontakten?

– Jeg vil ikke spekulere i det nå. Vi ser på situasjonen fra dag til dag, men det er ikke naturlig å samarbeide som før krigen brøt ut. Vi kan ikke sitte rundt samme bord og late som ingenting, sier hun.

– Du er utenriksminister i en tid da en krig mellom vår nabo og Ukraina preger Europa og verden. Hva mener du at forventes av deg som utenriksminister?

– At Norge må opptre forutsigbart, og at Russland skal vite hvor de har oss. Det betyr at vi skal fortsette å støtte Ukraina, for de er helt avhengig av norsk og europeisk støtte for å vinne. Det er også av norsk interesse, ellers får vi en annen verden hvor det er den sterkestes rett. Men samtidig skal vi ta vare på norske kjerneinteresser, som er lav spenning i det høye nord, sier Huitfeldt.

Norden i Nato

Den nordiske tilstedeværelsen i forsvarsalliansen Nato er blitt større etter at Sverige og Finland har søkt om å bli medlemmer. Russlands president Vladimir Putin har vært svært kritisk til en utvidelse av Nato, men i slutten av juni sa han at Finland og Sveriges medlemskap ikke var et problem. Men, han varslet tiltak hvis Nato bygger opp styrker i de to landene.

Omtrent en måned senere sendte Putin ut en ny doktrine til landets marine. Der utpekes USAs «mål om å dominere verdenshavene» og Natos utvidelse som Russlands største trusler, ifølge NTB. De omtalte det som en hovedutfordring at Natos militære infrastruktur nærmer seg Russlands grenser.

Russlands militærmakt kan komme til å være svekket i ti år framover. Det mener Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Under en debatt arrangert av Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) på Arendalsuka advarte han om at et svekket Russland ikke nødvendigvis er positivt.

– Atomvåpen vil kunne få en større betydning når det konvensjonelle militæret er svekket. Et svekket Russland betyr et mer «nervøst» Russland. Det vil bli vanskeligere å forholde seg til, sa Bukkvoll under sitt innlegg i Russland-debatten på Arendalsuka.

Ti mil fra Norge ligger Russlands viktigste atomubåtbase. Utenriksministeren sa i den samme debatten at hun bruker mye tid på å forklare sine kolleger i andre land hvor sårbar geografisk posisjon Norge har.

– Vi vet mye

Huitfeldt sier til Dagsavisen at hun opplever stor forståelse i Nato for den norske linjen, fordi de vet at Norge kan Russland.

– Og den kompetansen blir veldig etterspurt. Vi har et veldig stort forskningsmiljø som kjenner Russland, som vi har tatt vare på de siste 30 årene – samtidig som veldig mange land har bygget ned den kompetansen. Vi vet mye, og vi vet også hvordan russerne opererer i nord. Så jeg opplever at det er veldig stor forståelse for det som er den norske linjen blant andre Nato-allierte, sier Huitfeldt.

– Hvordan opplever du det konkret?

– Blant annet den svære militærøvelsen vi hadde. Det var den største militærøvelsen vi har hatt i Nato-sammenheng i år, og så noen kan si at vi skal være urolig for det. Nei, Russland visste hvor de hadde oss, de var invitert til øvelsen. Nå valgte de å ikke komme, men vi opptrådte sånn som vi vanligvis gjør, og det er det som er viktig i vårt forhold til Russland, sier hun.

Nato-øvelsen Cold Response ble gjennomført flere steder i Norge fra mars til april tidligere i år. Omkring 30.000 soldater fra 27 land var på plass for å delta på den omfattende øvelsen.

– Så den store Nato-øvelsen viser at Nato har tillit til at Norge kan lede an i forholdet til Russland?

– Det er den største Nato-øvelsen, og den hadde vi. Det som er viktig når vi har en militærøvelse er at vi opptrer veldig forutsigbart, og ikke tar allierte styrker for nære den russiske grensa. Det er områder som vi sjøl passer på, og som vi sjøl deltar med vår militær kapasitet enten det er fly eller skip. Det er sånn vi har operert i nord i veldig mange år. Men, det er jo større interesse for det som foregår i nordområdene, sier Huitfeldt.

Økt ansvar

Samme dag som Arendalsuka åpnet, tok statsminister Jonas Gahr Støre imot sine nordiske statsministerkolleger på Munchmuseet i Oslo. De ble enige om hvordan svensk og finsk Nato-medlemskap vil kunne føre til et mer effektivt forsvar av Norden, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Et samlet Norden i Nato vil gi oss mer tyngde i alliansen, og våre felles verdier vil få større synlighet og mer gjennomslagskraft, sa Støre på en pressekonferanse.

Ikke alle som følger situasjonen i Russland tett er enig i at Norge vil få mer innflytelse etter Nato-utvidelsen. I en av debattene om Russland under Arendalsuka deltok også statsviter og forsker Asle Toje. Han er for tiden nestleder i Nobelkomiteen, og mener at Norges forhold til Russland avgjøres mer i Washington enn i Oslo. Det skaper en utfordring for Norge, ifølge Toje.

I samme debatt sa SVs stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa at allierte i Nato ønsker at Norge skal ta et større ansvar for forholdet til Russland, så USA kan fokusere på Kina. På spørsmål om hva som kan bli annerledes hvis Norge skal ta et større ansvar for forholdet til Russland i Nato, svarer Huitfeldt blant annet at den militære tilstedeværelsen i nord økes.

– Når vi kjøper flere kampfly og ubåter, bidrar det til at vi er mer til stede der selv. Vi passer på våre områder. Det må Russland bare forvente. Vi må ha en troverdig avskrekking i det at hvis det verste skulle skje, så får vi støtte fra andre Nato-land. Så vi må bygge opp infrastrukturen slik at vi kan ta imot støtte hvis det verste skulle skje, sier Huitfeldt.

Må stå sammen

Sanksjonene mot Russland var også tema i debatten. Statsviter Toje pekte på at krigen i Ukraina vil vare lenge, og at sanksjonene mot Russland blir dyre for Europa.

– Nå er det mye større oppmerksomhet i alle medier om konsekvensene av krigen enn selve krigen. Energiprisene har økt med 40 prosent. Matvareprisene steg med 13,3 prosent på ett år – det er det høyeste på 47 år. Inflasjonen er på 10,3 prosent. Folk kommer til å oppleve konsekvensene av krigen, og vi må stå i dette over tid. Det er viktig å hindre at Russland vinner, og da må vi stå sammen om de sanksjonene som er innført, sier Huitfeldt.

– Hva mener du er rett fordeling mellom landene?

– Vi gir jo mer enn veldig mange andre land, blant annet med humanitær hjelp. Vi har også bidratt med betydelige mengder våpen og støtte til den ukrainske stat, så vi har tatt et betydelig ansvar, sier utenriksministeren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Militært utstyr til Ukraina fra Norge:

* Regjeringen besluttet i februar 2022 at Norge vil gi M72 panservernvåpen til Ukraina. Først 2.000 våpen, i mars ble det kjent at Ukraina skulle få ytterligere 2.000 våpen.

* Norge har også tillatt at enkelte allierte og nærstående land eksporterer videre norskprodusert ammunisjon eller våpen til Ukraina. Regjeringen besluttet 27. februar å donere beskyttelsesutstyr som hjelmer og vester til Ukraina.

* I april bestemte regjeringen at Norge skulle gi bort luftvernsystem, i form av Mistral-luftvernsystem, til Ukraina.

* I juni donerte Norge 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr, reservedeler og artilleriammunisjon.

* 29. juli ble det kjent at Norge gir Ukraina 14 pansrede Iveco LAV III patruljekjøretøy til Ukraina.

(Kilde: Regjeringen.no)

---

Mer fra Dagsavisen