Verden

Forsker om klimavedtak i Kongressen: – Et gledelig sjokk

– Det amerikanske folk vant, sa president Joe Biden etter at Demokratenes historiske klima-, helse- og skattepakke var endelig vedtatt.

Den endelige avstemningen fant sted i Representantenes hus sent fredag kveld norsk tid.

Samtlige demokrater stemte for forslaget, mens Republikanerne, som er i mindretall, stemte mot. Dermed gjenstår det bare at Biden setter sin signatur på vedtaket.

– I dag vant det amerikanske folk. Særinteressene tapte, skrev Biden på Twitter etter avstemningen.

Lederen for Representantenes hus, Nancy Pelosi, sa at tiltakspakken vil gagne amerikanske familier og sikre at planeten overlever.

40 års ventetid

I tiltakspakken er det 370 milliarder dollar som skal brukes til å kutte klimautslipp og håndtere konsekvenser av den globale oppvarmingen.

Aldri tidligere er klimatiltak med et slikt omfang vedtatt av Kongressen i USA. Klimaproblemet ble opprinnelig satt på den politiske dagsordenen på begynnelsen av 1980-tallet.

Tiltakene som nå omsider er vedtatt, er nesten utelukkende basert på subsidier og støtteordninger. Beregninger tyder på at de vil kunne bidra til store kutt i USAs utslipp av CO₂ og andre klimagasser.

Mange miljøvernere og klimaforskere hyller gjennombruddet i USAs nasjonalforsamling.

– Vedtaket av denne loven kommer som et gledelig sjokk, sier forskeren Kim Cobb til magasinet Scientific American. Han leder et institutt for miljø og samfunn ved det amerikanske prestisjeuniversitetet Brown.

Billigere medisiner

Nye tiltak for å redusere amerikanernes helseutgifter er også en del av tiltakspakken. Dette valgte Joe Biden å framheve etter fredagens avstemning.

– Familier vil få lavere priser på medisiner på resept, lavere helseutgifter og lavere energipriser, skrev han.

I tiltakspakken er det også endringer i skattesystemet som skal sikre at store selskaper betaler mer i skatt. De ekstra inntektene betyr at pakken etter planen ikke skal bidra til å øke USAs budsjettunderskudd. Tvert imot skal underskuddet reduseres.

Det er i Senatet – Kongressens førstekammer – at mange tidligere forsøk på å vedta klimatiltak har havarert. Men etter mange måneder med tautrekking internt i Det demokratiske partiet ble det flertall for den nye tiltakspakken i Senatet for en uke siden.

Samtlige demokratiske senatorer stemte for pakken, og den ble dermed vedtatt med knappest mulig margin. Den har ikke fått støtte fra en eneste republikaner verken i Senatet eller Representantenes hus.

Sol og vind

Et gjennomgangstema i tiltakspakken er at bedrifter og borgere skal lokkes til å kutte utslipp, ikke straffes med høyere avgifter.

Nye skattefradrag skal gjøre elbiler, sol- og vindkraft mer fristende. Mer midler skal brukes på vern av skog, som oftere rammes av skogbranner i tørkeperioder som forskere knytter til den globale oppvarmingen.

Subsidier skal også gå til atomkraft og fangst og lagring av CO₂ – teknologi som er kontroversiell blant miljøvernere.

Som et resultat av tautrekkingen i Det demokratiske partiet er det i pakken også ordninger som skal legge til rette for mer olje og gass.

Beregninger gjort av tankesmia Rhodium Group tyder likevel på at tiltakspakken vil bidra til å kutte USAs klimautslipp med mellom 31 og 44 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005.

Uten pakken lå det an til en reduksjon på mellom 24 og 35 prosent, skriver nyhetsbyrået AP.

– Ytre venstre

I de senere årene har Republikanerne gjentatte ganger hindret eller forsøkt å fjerne klima- og miljøtiltak i USA.

Begrunnelsen er ofte at de er for dyre eller at de legger for store begrensninger på næringslivet. En del republikanere avviser forskningen som viser at kloden varmes opp av utslipp av CO₂, metan og andre klimagasser.

Etter vedtaket fredag tvitret republikaneren Lee Zeldin at Demokratene presser gjennom «ytre-venstre-politikk som landet vårt ikke har råd til».

En del miljøaktivister er også negative eller skeptiske til den nye tiltakspakken – men av helt andre årsaker. De er skuffet over at klimatiltakene ikke er kraftigere, og at pakken også inneholder grep som legger til rette for mer olje og gass.

I løpet av månedslange forhandlinger om pakken krevde den demokratiske senatoren Joe Manchin at også olje- og gassnæringen måtte tilgodeses.

Han forlangte også at en rekke velferdstiltak måtte fjernes fordi de var for dyre. Joe Biden ønsket seg egentlig en mye større tiltakspakke.

– Stort skritt framover

Mange eksperter som i årevis har fulgt med på amerikansk klimapolitikk, er imidlertid glade for det som nå er vedtatt.

– Dette er den største offentlige investeringen i klimatiltak i USAs historie og et stort skritt framover, sa den norske forskeren Guri Bang nylig til NTB.

Hun mener kongressvedtaket også kan styrke klimainnsatsen internasjonalt. I klimaforhandlingene blir det vanskeligere for andre land å skjule seg bak handlingslammelse i USA.

Professor Simon Lewis ved University College London sier det er svært viktig at verdens viktigste økonomiske stormakt forsøker å skape en ny, renere og grønnere økonomi.

I løpet av de langvarige forhandlingene internt i Det demokratiske partiet fikk tiltakspakken et navn som kan framstå misvisende: «Loven for å redusere inflasjon».

Pakken inneholder en lang rekke endringer i klima-, energi-, helse- og skattepolitikken. Men det er høyst uklart hvordan den kan bidra til å dempe den høye prisveksten.

---

Fredag stemte Representantenes hus ja til en ny tiltakspakke for klimapolitikk, skattepolitikk og helsepolitikk verdt anslagsvis 740 milliarder dollar. Pakken var fra før vedtatt i Senatet.

Den inneholder følgende (1 dollar = ca. 9,5 kroner):

  • Helseforsikringsprogrammet Medicare får mulighet til å forhandle om prisene på flere legemidler, som kan spare staten rundt 288 milliarder dollar og senke prisene på legemidler for eldre.
  • Det innføres et tak på hvor mye Medicare-brukere skal betale for flere legemidler.
  • Utvidelse av en ordning for støtte til kjøp av helseforsikringer som ble innført under pandemien.
  • 375 milliarder dollar på klimatiltak, som Demokratene mener skal bidra til å kutte USAs klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030.
  • Skatte- og avgiftsfordeler for kjøp av elbiler.
  • Til sammen 90 milliarder dollar til skatte- og avgiftsfordeler for fornybar energi, særlig vind- og solkraft, samt skattefordeler for atomkraft og fangst og lagring av CO₂.
  • 4 milliarder til å bekjempe tørke vest i USA.
  • Mer tilgang til føderale landområder for olje- og gassindustrien.
  • Store selskaper med et overskudd over 1 milliarder dollar i året skal minst betale 15 prosent i skatt.
  • 1 prosent skatt på tilbakekjøp av aksjer, noe som kan gi staten økte inntekter på 74 milliarder dollar over et tiår.
  • 80 milliarder dollar i nye investeringer i skattevesenet, for å styrke skatteinnkrevingen og tjene inn 203 milliarder dollar.
  • Pakken legger opp til inntekter på 740 milliarder dollar og utgifter på 440 milliarder dollar for den føderale staten. Fortjenesten skal brukes til å redusere statens budsjettunderskudd.

(Kilde: AP)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen