Verden

Tørke og matmangel i Kenya: – For det meste spiser jeg ikke hver dag

Verden må handle nå for å unngå katastrofe i Kenya, advarer Redd Barna. Fire regntider har allerede uteblitt, husdyr dør og stadig flere barn er akutt underernærte.

– Jeg spiser når jeg kan. For det meste spiser jeg ikke hver dag. Noen ganger når jeg selger kull kan jeg spise kanskje en eller to ganger på tre dager.

Det sier Akuagok, en enke som bor med sine seks barn i en samling av nomadiske hytter nord for Ileret i Nord-Kenya, til CNN.

Akuagoks yngste sønn er to år gamle Arbolo. Han gråter når han skal veies på en klinikk drevet av Leger Uten Grenser. De bruker et spesielt målebånd for å ta mål av overarmen hans for å se om han er underernært. Arbolo måles til rødt på båndet. Det betyr at han er akutt underernært.

Tørke og stigende matvarepriser får katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker verden over. Nord- og Øst-Kenya står overfor den mest langvarige tørken i nyere historie, ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA. På Afrikas horn er minst 18,6 millioner mennesker rammet av tørken, som startet i oktober 2020.

Fire regntider er allerede uteblitt i deler av Etiopia, Kenya og Somalia. Frykten er at heller ikke den femte skal bli noe av. Det normale er to regntider i året.

Millioner av husdyr i de tre landene har allerede dødd. Over sju millioner barn er akutt underernærte, matprisene har gått i været i flere av de tørkerammede områdene og mange har ikke tilgang på nok vann til å drikke, lage mat og vaske.

En gjeter har ført geitene sine til en vanndam i nærheten av en uttørket elv i Samburu county i Kenya.

– Må handle nå

I Ileret, der Akuagok og familien bor, har matprisene blitt tre ganger så høye siden Russland invaderte Ukraina 24. februar. Ukraina sto før krigen for 11,5 prosent av verdens korneksport og 17 prosent av maiseksporten. Maismel, kjent som ugali, er helt sentralt for kenyanere. Prisen har minst doblet seg for folk flest. Verdens matvareprogram (WFP) bistår som regel i kriser, men også de sliter som følge av krigen: WFP får vanligvis 40 prosent av hveten sin fra Ukraina.

Allerede før krigen var prisene på en del råvarer på vei opp, blant annet fordi prisen på kunstgjødsel steg kraftig. Også koronapandemien merkes: den økonomiske tilbakegangen er ennå ikke hentet inn igjen i mange land.

Nå advarer Redd Barna at situasjonen også i det nordøstlige Kenya kan bli katastrofal.

– Ingen barn burde gå til sengs sultne, ikke ha råd til å gå på skole eller slite med tilgang til reint vann. Stigende priser på grunn av krigen i Ukraina, klimaendringer og de økonomiske konsekvensene av covid-19 har sammen skapt en sultkrise uten sidestykke, som setter livene til millioner av barn i fare, sier Redd Barnas landdirektør i Kenya, Yvonne Arunga, i en pressemelding.

Kvinner går forbi restene av ei ku i  Marsabit, Nord-Kenya. Det er et av områdene som er hardest rammet av den vedvarende tørken.

Med et værvarsel som tyder på at det går mot nok en uteblitt regnsesong, er tida på vei til å renne ut for disse barna, advarer hun.

– Verden må handle nå for å unngå katastrofe, sier Arunga.

Skjøvet ut i fattigdom

Flere enn to millioner barn bor i de tørre områdene i Nord- og Øst-Kenya. Det anslås at rundt 942.000 barn under fem år og 135.00 gravide og ammende kvinner er akutt underernært og trenger hjelp. Det er en økning sammenlignet med februar i år. Da var det første tallet 755.000, det andre 103.000.

Det fryktes at tallet vil stige videre. I tillegg til underernæring har millioner av mennesker blitt skjøvet ut i fattigdom. Familier har ikke råd til å gi barna sine nok mat eller sende dem til skolen, advarer Redd Barna. Rundt 3,3 millioner barn står i fare for å droppe ut av skolen i Kenya, Etiopia og Somalia. Antallet har tredoblet seg på bare tre måneder.

Redd Barna har snakket med flere av innbyggerne i områdene i Kenya som er hardt rammet. En av dem er 12 år gamle Mahad, som bor med familien sin i en landsby i Garissa-provinsen nord i landet. Familien har mistet hundrevis av husdyr på grunn av tørken, og sliter nå med å ha råd til mat og å sende henne på skolen. Det har ikke regnet i landsbyen på flere år, og familiene er tvunget til å grave etter vann i det tørre elveleiet.

12 år gamle Mahad (t.v.) sammen med moren Batulo, med en åtte måneder gammel baby på armen, står utenfor familiens hjem i Garissa-provinsen i Kenya.

Faren hennes Hussein forteller at også de har mindre å spise nå – før hadde de nok til tre måltider om dagen, nå er det bare to. Noen ganger går de helt uten mat. Før hadde de 300 geiter og 20 kyr. Nå har de bare 30 geiter og ei ku igjen, sier Hussein.

En annen som forteller om situasjonen er 14 år gamle Dualle. Siden familiens kyr døde, har de ikke hatt noe å spise. Han og søsknene kan gå dager uten mat, og de er avhengige av naboene for hjelp.

Valg med framtidshåp

Advarslene fra Redd Barna kom kort tid før Kenya avholdt presidentvalg. Valglokalene stengte tirsdag denne uka, og opptellingen av stemmene er i gang. Opposisjonsveteranen Raila Odinga la ifølge meningsmålinger best an i innspurten, men mye tydet på jevnt løp. Den andre favoritten er visepresident William Ruto.

Stemmene telles etter tirsdagens valg i Kenya.

Økonomiske spørsmål har ifølge analytikere trolig vært utslagsgivende for stemmegivningen, skriver NTB. I tillegg til stigende priser og tørke, har landet slitt med dyp misnøye med den politiske eliten. På valgdagen uttrykte flere et forsiktig håp om forandring til det bedre.

– Jeg avgir stemme med mye håp og tro. Hvis min presidentkandidat lykkes, vil barna mine få gratis skolegang, jeg vil finne arbeid, og livet mitt vil endre seg, sa 35 år gamle Clara Otieno Opiyo.

Matusikkerheten nord i landet har ikke vært en av de store sakene i årets valgkamp, skriver CNN. Valgvinneren og myndighetene kan bli tvunget til å ta tak i det etter hvert som situasjonen utvikler seg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen