For andre gang på rad slår sentralbanken til med et såkalt trippelt rentehopp. Det vanlige er å endre renta med 0,25 prosentpoeng av gangen.
Etter økningen ligger styringsrenta i intervallet 2,25 til 2,5 prosent. Sentralbanken varsler at flere rentehopp trolig blir nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten.
På en pressekonferanse onsdag fastslo sentralbanksjef Jerome Powell at inflasjonen er «altfor høy». Så langt i år er den amerikanske styringsrenta blitt hevet fire ganger.
De amerikanske børsene steg i etterkant av rentebeslutningen, og Nasdaq-indeksen bykset opp hele 4 prosent. Den bredere indeksen S&P 500 steg over 2 prosent.
Inflasjon på 9,1 prosent
I kjølvannet av pandemien og Russlands invasjon av Ukraina har inflasjonen steget til svært høye nivåer i store deler av verden. I USA lå den årlige prisveksten i juni på 9,1 prosent – det høyeste nivået på 41 år.
Heving av renta er sentralbankenes viktigste virkemiddel for å bremse høy inflasjon.
Men høyere rente fører også normalt til lavere økonomisk vekst. For USAs sentralbank blir utfordringen å bremse inflasjonen uten å forårsake økonomisk tilbakegang.
Sentralbanken ser allerede tegn til at aktiviteten i økonomien er i ferd med å dabbe av.
Svekket oppslutning
President Joe Biden mener USA vil unngå en resesjon – vanligvis definert som økonomisk nedgang i to kvartaler på rad.
– Jeg tror ikke at USA er inne i en resesjon nå, sa sentralbanksjef Powell på onsdagens pressekonferanse.
Mange uavhengige eksperter tviler imidlertid på om sentralbankens balansegang vil lykkes. Gjør den ikke det, risikerer USA det som kalles stagflasjon: Høy inflasjon og økonomisk nedgang på samme tid.
Den høye prisveksten har allerede svekket oppslutningen rundt Biden og trolig økt sannsynligheten for at Demokratene mister flertallet i Kongressen i valget til høsten.