To kandidater gjenstår: – Velg meg eller mist makta

160.000 betalende medlemmer av Det konservative partiet skal neste måned stemme fram Boris Johnsons etterfølger. 5. september blir det klart hvem som til slutt går seirende ut og tar på seg jobben som både partileder og statsminister.

Johnson kunngjorde tidligere i juli at han trakk seg etter dager med massivt press fra flere partifeller. Flere sentrale politikere både i og rundt regjeringen takket for seg, blant dem finansminister Rishi Sunak og helseminister Sajid Javid. Begrunnelsen var at de hadde mistet tillit til statsministeren.

Etter at Johnson trakk seg, kastet en rekke konservative politikere seg inn i kampen om å erstatte ham. Etter flere valgrunder og TV-sendte debatter ble det onsdag ettermiddag klart at de to finalistene er Sunak og utenriksminister Liz Truss.

«Blå mot blå hundekamp» skriver The Guardian på forsida torsdag. Sunak sier «Velg meg eller mist makta» på forsida til The Times, mens The Daily Telegraph mener Truss er i føringen.

Sunak har lenge vært favoritt til å lede partiet videre og har fått flest stemmer fra partifellene i valgomgangene så langt. Truss kastet seg seinere inn i kampen og har hengt etter, men tok seg likevel videre til siste runde. Støttespillere håper det betyr at hun har et momentum som kan holde fram til seier.

Ligger best an

Debatten går blant britiske kommentatorer om hvem av de to kandidatene som til slutt kommer til å trekke det lengste strået. Selv om Sunak har gjort det best når det er partifellene som har stemt, ligger Truss best an blant partiets medlemmer, skriver The Guardian.

Både Truss og Sunaks valgkamp-leire sier til avisa at de venter en sommer der kandidatene må svare i flere vanskelige saker. En kilde i partiet mener Sunak bør tvinge Truss til å gjøre så mange TV-opptredener som mulig.

– Jo mer folk ser av henne, jo flere av dem vil gå tilbake til Rishi, sier kilden.

[ Dette er Boris Johnsons største skandaler ]

Tidligere finansminister Rishi Sunak (42)

Bakgrunn: Har studert filosofi, politikk og økonomi ved Oxford, mastergrad fra Stanford. Er gift med Akshata Murty, datter av den indiske milliardæren N.R Narayana Murthy. Før han ble valgt inn i parlamentet fra valgkretsen Richmond i Yorkshire i 2015, har Sunak blant annet jobbet i finansverdenen som analytiker i investeringsbanken Goldman Sachs.

I regjering: Finansminister fra 2020 til han trakk seg i juli 2022. Under pandemien fikk Sunak skryt for å raskt ha få på plass støtteordninger verdt milliarder av pund til bedrifter og arbeidstakere.

Kontroverser: Populariteten har dalt den siste tida, blant annet på grunn av økende inflasjon og negativ omtale i forbindelse med en skattesak rundt kona. De to havnet i hardt vær etter at det ble kjent at mangemilliardæren Murthy på lovlig vis har unnlatt å betale en gigantisk skatteregning.

Politikk: Har lovet å gå tilbake til tradisjonelle konservative økonomiske verdier. Er uenig med Truss i spørsmålet om skattekutt akkurat nå, og sier det ville ført til økt inflasjon og økt låneopptak. Sier det ikke er et spørsmål om det skal kuttes, men heller når. Sunak stemte for brexit i 2016 og har støttet regjeringens svært omdiskuterte plan om at personer som kommer ulovlig til Storbritannia for å søke asyl, kan bli omplassert til Rwanda.

Sunak har skrevet i avisa The Daily Telegraph at han vil introdusere like radikale reformer som de Margaret Thatcher drev gjennom på 1980-tallet.

[ UNHCR sterkt kritisk til britisk plan om asylmottak i Rwanda ]

Utenriksminister Liz Truss (46)

Bakgrunn: Har studert filosofi, politikk og økonomi ved Oxford. Gift med regnskapsfører Hugh O’Leary. Valgt inn fra South West Norfolk siden 2010. Før det jobbet hun blant annet som regnskapsfører for Shell og telekomselskapet Cable & Wireless. Var tidligere Liberaldemokrat og gikk inn for å avskaffe monarkiet.

I regjering: Landets første kvinnelige utenriksminister. Fikk Ukraina-krigen i fanget og har jobbet for å frigi to britiske borgere fengslet i Iran. Har holdt seg lojal til Johnson.

Kontroverser: Har flere ganger den siste tida blitt konfrontert med at hun støttet at Storbritannia skulle bli værende i EU i 2016. Torsdag sa Truss i et intervju med BBC at hun tok feil.

– Da folk stemte for brexit i 2016 omfavnet jeg valget det britiske folk tok. Jeg tok feil. Jeg tok feil, og jeg er beredt til å innrømme det, sa hun.

Har fått flere gode skussmål, men også hatt uheldige øyeblikk opp gjennom årene. Deriblant da hun i et intervju ble spurt om hvor mange starthjem De konservative hadde bygd. Hun svarte at hun ikke hadde nøyaktige tall. Det viste seg at det faktiske tallet var null, ifølge The Independents Indy100.

Politikk: Vil ha lavere skatter og reguleringer. I et innlegg i Daily Mail skriver Truss at økonomien vil være det sentrale spørsmålet i neste valg, og at hun mener Storbritannia har gått feil vei i skattepolitikken. Sier hun er «skattekutt-kandidaten som vil hjelpe pressede familier». Har omtalt utfordrer Sunaks skattepolitikk som «sjansespill», ifølge BBC. Har gått ut mot den såkalte «kulturkrigen» og «woke»-holdninger til kjønn, rase og seksualitet. Har flere ganger sagt at hun vil prøve å utvide Rwanda-planene til å gjelde flere andre land, deriblant Tyrkia.

[ Boris Johnson går av som partileder – disse er favorittene til å bli hans etterfølger ]

Hva nå?

Flere debatter mellom de to kandidatene venter i tida framover, i tillegg til at de skal drive valgkamp rundt i landet. Valgsedlene sendes ut en gang mellom 1. og 5. august med leveringsfrist 2. september. Tre dager seinere blir det klart hvem som erstatter Johnson.

Allerede før Johnsons juli-krise var spekulasjonene for lengst i gang om mulige etterfølgere. Den britiske statsministerens skjebne har vært et hett tema i mange måneder, nå sist etter at Chris Pincher ble suspendert fra Det konservative partiet etter anklager om at han skal ha tafset på to menn i fylla. Johnson skal allerede i 2019 ha blitt informert om andre anklager mot Pincher, noe statsministeren har sagt at han hadde glemt.

Johnson har også vært i hardt vær etter den såkalte partygate-skandalen i regjeringsapparatet, der en rekke sammenkomster ble holdt midt under pandemien og strenge restriksjoner. Debatten tok seg opp igjen etter at rapporten fra toppbyråkraten Sue Gray kom ut i slutten av mai. I starten av juni overlevde Johnson mistillitsvotum blant egne folkevalgte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen