Verden

Mikroplast funnet i kjøtt, melk og blod hos gårdsdyr: – Ikke overraskende

Forsker Tanja Kögel forventer at man snart finner plast i samtlige husdyr og mennesker, både i blod og organer.

Mikroplast er avdekket i storfe- og svinekjøtt for første gang, samt i blodet fra kyr og griser på gårder. Forskere ved Vrije Universiteit Amsterdam (VUA) i Nederland fant plastpartiklene i tre fjerdedeler av kjøtt- og melkeprodukter som ble testet og i hver blodprøve i studien deres, skriver The Guardian. Mikroplast ble også funnet i hver prøve av dyrepelletsfôr som ble testet, noe som indikerer en potensielt viktig forurensningsvei.

– Jeg er ikke i det minste overrasket over slike funn. Jeg forventer snarere at man finner plast i 100 prosent av husdyr og mennesker, både i blod og organer, bare man bruker en metode som er god nok, sier forsker ved Havforskningsinstituttet Tanja Kögel til Dagsavisen.

Funnet i menneskeblod

Forskerne i Amsterdam rapporterte også om mikroplast i menneskeblod for første gang i mars. Oppdagelsen av partiklene i blod viser at de kan reise rundt i kroppen og kan sette seg fast i organer, ifølge The Guardian.

– Spiser vi mennesker mikroplast? Svaret er ja, det gjør vi hele tiden. Vi puster det også inn, for det er masse mikroplast i luften, sier Kögel.

– Vi vet ikke enda hvor stort omfanget er, men at vi puster det inn og spiser det kan være et problem. Man har undersøkt på dyr at det har negativ effekt når det inntas. Det er nok de mindre plastbitene som gjør størst skade for fisk og mennesker, de større plastbitene tas ikke opp av tarmene, inn i vevet og inn i organer, sier Kögel.

– Problematisk

Kögel mener de nyeste funnene fra Nederland i høyeste grad er relevante for Norge.

– Norge er ikke fritt for plast, vi har fiskeriutstyr som mistes i havet, biler med dekk som slites ned, båter og oljeanlegg som slipes og males på nytt hele tiden, vi har traktoregg med forpakninger på avveie, glitter for barn, sminke og klær. Vi har heller ikke så veldig høy forbrukerbevissthet om det vi ikke bør forsøple, men også om at det er ikke nok å putte plasten i søppelspann eller til resirkulering. Resirkulering fungerer nemlig bare halvbra, og der plasten blir produsert produseres det også produksjonsavfall. Den kommer rundt jorden, blant annet med elver, havstrømmer og luften.

– Selv om norskprodusert mat skulle være relativt rent for plast, som den kanskje ikke er, så er jo Norge langt fra selvforsynt i matveiene, sier Kögel.

Funnet i norsk fisk

Forskere ved NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU har tidligere funnet mikroplast i filet og lever hos norsk oppdrettslaks, villaks og fjellørret.

– Vi finner mikroplast i egentlig alle fiskearter som vi har sett på fram til nå, sier Kögel, som har vært en del av den aktuelle forskningsgruppen.

Forskerne har til sammen undersøkt 40 oppdrettslaks fra to ulike lokaliteter, samt 15 villaks fra Sørfjorden utenfor Bergen, og 15 fjellørret fra tre fjellvann i Rogaland i samleprøver. Forskerne fant mikroplast av flere typer både i lever og muskelvev, i både oppdrettsfisk og villfisk, skriver Havforskningsinstituttet.

– Her kommer det an på plasttype, størrelse og form av plasten, deteksjonsgrenser og måleusikkerhet. Ser du kun etter plast over en halv millimeter størrelse, finner du plast i kun noen prosent av dyrene. Går du ned i størrelse som du klarer å måle, finner du det i alle eller flere. Så har plast tilsettingsstoffer som har en hel rekke ugunstige virkninger, blant annet hormonforstyrrende eller kreftfremkallende. De lekker ut fra plasten, sier Kögel.

Kögel forteller at visse dyr, som sjøfugler, krepsdyr og hvaler, har et annet tarmsystem enn fisk. Plasten hope seg opp i magen, gjøre dem mette og sørge for at de ikke klarer å spise annen mat.

– Dette kan være veldig inngripende i økosystemet. Så vi burde ikke vente med å bremse ubegrenset plastforbruk, inntil vi er helt sikre på hvor alvorlig det er for dyr, organer og celler, sier Kögel.

Mikroplast, her vist frem av den franske forskeren Edgar Dusacre, finnes over alt i havet. Nå har det også blitt funnet spor av det i menneskeblod.

Ønsker mer kunnskap

Kögel forteller at det er stor usikkerhet knyttet til mikroplast og følgene av det. Det er det egentlig ingen som vet enda.

– Vi har funnet ut at plast kan være farlig, men vi må fortsatt finne ut hvor farlig det er. Det finnes hundrevis av plasttyper, og man vet ikke akkurat hvilke typer plast som eventuelt gjør mest skade. De har sannsynligvis forskjellig effekt, både på mennesker og dyr, sier Kögel.

– Men vi burde være litt føre var her, for plastproduksjonen gikk opp fram til 2020. Den har flatet ut nå, men ikke gått ned. Så plast produseres ubremset, og brukes ikke alltid til de lureste formål. Den hoper seg opp for den brytes ned veldig langsomt, sier Kögel.

Også Mattilsynet mener vi trenger mer kunnskap.

– Generelt er dette med mikroplast et tema som er viktig og relevant og som det må innhentes ytterligere kunnskap om når det gjelder omfang og helseeffekter, skriver seniorrådgiver i Mattilsynet Signe Sem i en e-post til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen