FN anslår i sin årlige rapport om matsikkerhet i verden at antallet mennesker som sulter økte med 46 millioner i løpet av fjoråret.
– Sult rammet 278 millioner mennesker i Afrika, 425 millioner i Asia og 56,6 millioner i Latin-Amerika og Karibia, heter det i rapporten.
2,3 milliarder mennesker slet med å skaffe nok mat og gikk tidvis sultne i 2021, og det var før krigen i Ukraina som har ført til kraftig prisøkning på mat.
Rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World» tegner et dystert bilde av utviklingen og slår fast at «verden går i gal retning i arbeidet med å få en slutt på sult, matusikkerhet og underernæring i alle former».
– De ferskeste tilgjengelige bevisene tyder på antallet mennesker i verden som ikke har råd til en sunn diett, økte med 112 millioner til nesten 3,1 milliarder, heter det i rapporten.
[ Da byen sultet ]
Dødelig kombinasjon
Eksperter gir koronapandemien, klimaendringer og krig og konflikt hovedskylden for det økende antallet mennesker som sulter. .
Blant annet vises det til at de økonomiske skillene har økt i landene som ble hardest rammet av pandemien.
Russlands invasjon av Ukraina utgjør en ytterligere risiko for sult ettersom forsyningskjeder er brutt på grunn av konflikten. Både krigsherjede Ukraina og Russland, som er underlagt strenge internasjonale sanksjoner, er viktige eksportører av korn.
Krigen har ført til kraftig økning i matprisene og konsekvensene av det har vært aller verst i land i Midtøsten og Afrika, ifølge rapporten.
Jenter lider mest
Av dem som sulter er 70 prosent jenter og kvinner, og det er også dem som spiser minst, ifølge Plan International Norge.
Generalsekretær Helene Partapuoli sier de har blitt varslet av kollegaer i flere land om jenter som blir giftet bort fordi familiene ikke lenger har råd til å brødfø dem.
– Veldig mange jenter rapporterer også om seksuelle overgrep og trakassering i forbindelse med vannhenting og matutdeling. Jenter er også de første som tas ut av skolen under matkriser, men dette påvirker også alle andre barn, sier Partapuoli.
– Nå ser vi at hele klasserom står tomme fordi elevene er for sultne til å komme på skolen. Dette vil ha katastrofale konsekvenser for verden, legger hun til.
Ifølge Plan International lider nå 26 millioner barn under fem år av underernæring. I tillegg er fem millioner barn i fare for å dø av alvorlig underernæring.
Tvunget til å spise råttent kjøtt
Også Redd Barna er bekymret, og omtaler sultkrisen som den verste på flere tiår.
– Det er familier som har fortalt våre ansatte at de spiser råttent kjøtt, drikker skittent vann fra vanntrauene til kuene og er tvunget til å kjempe mot ville dyr for å få nok mat, sier organisasjonens nødhjelpssjef Gabriella Waaijman.
– Hvis vi ikke handler nå vil mange liv gå tapt, og mange år med utvikling vil gå i vasken på grunn av den dødelige kombinasjonen av krig, klimakrisen og den økonomiske krisen etter covid-19, legger hun til.
Ifølge FN-rapporten er det viktig at regjeringer i hele verden omprioriterer og øker støtten til produksjon av næringsrik mat.
– Det vil gjøre en sunn diett billigere og mer tilgjengelig for alle, heter det i rapporten.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
(©NTB)