Verden

Etter 20 år er den israelske delingsmuren i ferd med å bli en permanent grense

Det er 20 år siden israelerne satte opp delingsmuren for å hindre palestinske terrorister i å ta seg inn i Israel. Nå blir gjerdet forsterket og mer permanent.

En palestinsk mann tar seg inn i Israel gjennom et hull i delingsmuren, som her er et gjerde, på Vestbredden. 20 år har gått siden Israelerne satte opp det som skulle være en midlertidig løsning. Foto: Oded Balilty / AP / NTB

Av Jan-Morten Bjørnbakk/NTB

Enhver oppdeling av landet i to stater slik Oslo-avtalen en gang kunne gi håp om, er fjernere enn noen gang.

Israel oppfordrer aktivt sine innbyggere til å bosette seg på begge sider av muren, men gjør det vanskelig for palestinere å krysse det samme skillet og arbeide i Israel der lønningene er mye høyere.

Fredsforhandlinger har kommet og gått, men fortsatt er situasjonen at palestinerne i mange tiår har levd under okkupasjon. Da byggingen av muren startet i juni 2002, var det, iallfall ikke offisielt, meningen at den skulle bli en permanent grense.

Langt inn på palestinsk territorium

Muren strekker seg over 70 mil, og 85 prosent av den er bygd, ikke på grensa, men på palestinsk territorium. Ofte bukter den seg langt inn på palestinsk territorium for å få med mest mulig av de israelske bosetningene.

10 prosent av palestinsk territorium er dermed avskåret fra Palestina, noe palestinerne kaller et tyveri av jord, og Den internasjonale FN-domstolen sier er brudd på folkeretten.

FN anslår at 65 prosent av delingsmuren nå er fullført. Noen steder er den fortsatt et gjerde, men stadig flere steder er den en høy mur.

Ifølge FN har rundt 150 palestinske landsbyer jordbruksjord som ligger på feil side av grensen. 11.000 palestinere har rett til å bo i grensesonen, men forbud mot å forlate den. De må ha israelsk tillatelse til å bo i sitt eget hjem.

Palestinere som jobber på jord som israelerne har annektert rundt bosetningene sine, kan tjene mer enn å jobbe på sin egen jord, mens rundt 100.000 palestinere krysser grensen daglig for å arbeide på israelsk side av muren, ofte i landbruket eller bygningsindustrien.

Palestinere fra den okkuperte Vestbredden krysser delingsmuren for å gå på jobb i Israel. 
Foto: Oded Balilty / AP / NTB

Høyere enn Berlinmuren

I forrige uke startet byggingen av en ny barriere på 45 kilometer av strekningen i den nordlige delen av Palestina.

Her erstattes det gamle sperregjerdet med en ny mur som blir over ni meter høy, dobbelt så høy som Berlinmuren.

På en kjøretur langs muren, viser den seg fram under ulike ansikter. Der den bukter seg gjennom Jerusalem, Betlehem og andre bebygde områder, har den allerede lenge vært massiv og rundt ni meter høy.

Langs en israelsk hovedvei skimtes den enkelte steder så vidt bak et berg av søppel, andre steder kan den nesten skjules av planter som gror i naturgjødsel, og i mer spredt bebygde områder består den av piggtrådgjerder med overvåkingskameraer og avstengte militære veier.

Imot folkeretten

Det var i 1967 Israel okkuperte Vestbredden og Gaza og annekterte Øst-Jerusalem. Dette er områder palestinerne ønsker å bygge sin nye stat på.

Gaza har vært rammet av en israelsk-egyptisk blokade siden Hamas overtok lederskapet der i 2007, og der fullførte israelerne i desember i fjor en «utvidet høyteknologisk sikkerhetsbarriere» langs hele Gazas grense fra 1967.

På den okkuperte Vestbredden har den palestinske selvstyremyndigheten begrenset selvstyre i de større byene, men Israel kontrollerer anslagsvis 60 prosent av arealet.

Israelske sikkerhetsstyrker opererer på hele den okkuperte Vestbredden, til dels i samarbeid med palestinske sikkerhetsstyrker.

700.000 jødiske bosettere

På Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, er det bygd 130 bosetninger som er hjem til 700.000 jødiske bosettere.

Mange bor utenfor delingsmuren, men kan likevel nyte godt av et effektivt motorveinett uten hindringer, som palestinere ikke har lov å bruke.

Med frosne fredsforhandlinger og ingen nye i sikte, har israelske myndigheter i stedet gitt det de kaller goodwill-gester til urolige palestinere. Gesten fra Israel er å utstede noen flere tillatelser slik at flere palestinere kan komme seg gjennom sjekkpunktene og jobbe i Israel.

Saken fortsetter under videoen

Uklare fordeler

Hvor stor fordel Israel har hatt av muren, diskuteres stadig. Antall terrorangrep over grensa er sterkt redusert, men det er også stadig tydeligere at resultatet er i ferd med å bli en permanent grense, ikke bare en midlertidig sikkerhetsbarriere for å avverge angrep.

Israelerne er nå også mindre opptatt av palestinernes skjebne nå som de ikke lenger synes, avsperret som de er bak muren. Men dermed vokser også harmen og desperasjonen i trykkokeren som Vestbredden er i ferd med å bli.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen