Verden

Utfordringer i vente for Macron: – Endeløse debatter vil irritere ham grenseløst

President Emmanuel Macron gikk på en skikkelig valgsmell i parlamentsvalget søndag. Politisk handlingslammelse og nyvalg er ikke usannsynlig, tror Frankrike-ekspert Kjerstin Aukrust.

Den franske presidenten og hans allianse Ensemble har mistet over hundre mandater, og står nå uten styringsdyktig flertall i Frankrikes lovgivende forsamling. Ensemble er fortsatt den største blokken i forsamlingen med 245 mandater, men presidenten må hanskes med en styrket opposisjon, både til venstre og ytre høyre.

Frankrikes politiske framtid avhenger av at Macron både evner og vil inngå politiske kompromisser i tiden som kommer. Men hvilke muligheter har han egentlig?

Kjerstin Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo. Macron går svært utfordrende tider i møte, sier hun til Dagsavisen.

Forslag ikke sett siden andre verdenskrig

Denne uka startet Macron med samtaler med de andre partilederne for å diskutere mulige parlamentssamarbeid i tiden som kommer.

Avisen Libération meldte onsdag at både lederen for det franske kommunistpartiet (PCF), Fabien Roussel, og ytre høyre-lederen Marine Le Pen, skal ha blitt introdusert for en idé fra Macron om å danne en bred nasjonal samarbeidsregjering. Et slikt bredt nasjonalt samarbeid har ikke skjedd i Frankrike siden regjeringen som ble ledet av president Charles de Gaulle i 1945, forteller Aukrust.

– Dette sier noe om at Macron må tenke helt nytt i den politiske situasjonen han nå står i, sier hun.

Onsdag kveld uttrykte presidenten et ønske om å samarbeide med opposisjonen i saker om alt fra levekostnader og jobber, til energi, klima og helse, skriver NTB.

– Jeg er overbevist om at vi er nødt til å gå på tvers av partilinjer, sa presidenten onsdag kveld.

Samtidig gikk han tilbake på forslaget om nasjonal samarbeidsregjering, og sa at det kom ikke til å bli noe av.

Ikke være Macrons usynlige hjelper

Et parti som deler flere av Emmanuel Macrons standpunkter, i saker om skatt, økonomi og innvandring, er partiet Les Républicains. Det tradisjonsrike sentrum-høyre partiet var lenge det dominerende partiet på høyresiden i fransk politikk, men har gått kraftig tilbake. Det skjedde også i søndagens parlamentsvalg. Republikanerne fikk 64 mandater, noe som er en halvering fra resultatet ved valget i 2017.

Det aller første Macron har sagt han vil gjennomføre i sin nye presidentperiode, er pensjonsreformen, hvor han vil øke pensjonsalderen fra 62 år til 65 år. Dette støtter også det republikanske partiet.

– Selv om det republikanske partiet vil kunne bli en naturlig samarbeidspartner for Macron i flere saker, vil de også være opptatt av å være et fritt og tydelig parti, og for all del unngå å bli presidentens usynlige medhjelper, sier Aukrust.

Et sak-til-sak-samarbeid kan derimot være en mulighet for Macron, tror Aukrust. Hun viser til at blant annet Partiet De Grønne (EELV) har sagt at de kan samarbeide med Macrons sentrumsallianse for å få gjennomslag for miljøsaker.

En reformhissig type

Tross hyppige demonstrasjoner og misnøye i Macrons foregående presidentperiode, evnet presidenten å gjennomføre flere reformer som fjerning av formuesskatt, strengere asylpolitikk, og en reform for å styrke konkurranseevnen til det offentlige togsystemet SNCF i perioden 2017–2021.

– Macron er jo en reformhissig type. Med det parlamentet som nå dannes ligger det an til mange endeløse debatter, og det vil ta mye lengre tid å gjennomføre politiske reformer for Macron. Det vil irritere ham grenseløst, tror Aukrust.

En oppløsning av parlamentet kan være et sannsynlig utfall i tiden som kommer, mener hun.

– Om han og folket opplever at parlamentet er helt handlingslammet, kan Macron velge å oppløse parlamentet og lyse ut nyvalg. Det er i tråd med den franske grunnloven. Da vil han være tydelig overfor velgerne på at de må gi han styringsdyktig flertall, slik at han får gjennomført sin politikk.

Økte priser kan gi uvanlig samarbeid

Frankrike er ikke unntatt de stadig økende prisene på energi, drivstoff og matvarer. Mange familier har vanskelig for å få endene til å møtes. Opprøret kjent som «de gule vestene» protesterte mot dette, og mot Macrons økonomiske politikk. Selv om demonstrasjonene i all hovedsak tok slutt da pandemien inntraff, har motivasjonen bak opprøret på langt nær forsvunnet.

De gule vestene-protestene utviklet seg i voldelig retning. Flere av aktivistene ble alvorlig skadet, og politiets bruk av vold har blitt kritisert i ettertid. Fra Valenciennes i Nord-Frankrike i november 2019.

Økt kjøpekraft og lønnsheving vil være blant de viktigste sakene for flere av partiene i parlamentet i tida som kommer, spår Aukrust. Dette vil kunne føre til nye former for samarbeid.

– Både de sosialistiske partiene og Rassemblement national er opptatt av kjøpekraft, og det er ikke usannsynlig at vi vil se uvanlige partisamarbeid på dette området.

En styrket opposisjon

Ytre høyre-partiet Rassemblement National har tidoblet antall mandater, en oppgang fra 8 til 89 seter sammenlignet med forrige periode. Det er historisk for partiet, blant annet kjent for sin motstand mot EU og mot islam. Partiet er for første gang store nok til å danne en egen partigruppe. Med det kommer økt taletid, mer økonomisk støtte, og muligheten til å lede komiteer. De har ytret krav om å lede den prestisjefulle finanskomiteen. Partiet har innvandring og nasjonal uavhengighet som sine kjernesaker, men vil ikke få gjennomført noe særlig av sin politikk, tror Aukrust.

– Selv om de nå får mange mandater i nasjonalforsamlingen, er Rassemblement national et parti som alltid har slitt med å danne politiske allianser.

Etter en vår preget av splittelse og konflikt klarte den franske venstresiden å stille med en historisk valgallianse i parlamentsvalget, kalt NUPES, ledet av sistnevntes partileder Jean-Luc Mélenchon. Alliansen vil imidlertid ikke fortsette samarbeidet innad i parlamentet, mener førsteamanuensen.

– Vi ser allerede at alliansen slår sprekker, og de gir signaler om at de ikke ønsker å ha noe fast samarbeid i parlamentet framover. Partiet De Grønne har for eksempel sagt at de vil kunne samarbeide med Macrons sentrumsallianse for å få gjennomslag for miljøsaker, sier Aukrust.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Frankrikes politiske system

  • Frankrike har et såkalt semipresidensielt system, og kombinerer presidentstyre med parlamentarisme.
  • Presidenten er statsoverhodet, og velges for en periode på fem år av gangen. For å bli valgt må en kandidat få over halvparten av stemmene til de stemmeberettigede. Hvis ingen får slikt flertall i første valgomgang, holdes en ny valgomgang, der bare de to fremste kandidatene fra første omgang deltar.
  • Presidenten utnevner statsministeren og de øvrige regjeringsmedlemmer og har også stor innflytelse på utformingen av politikken, spesielt utenriks- og forsvarspolitikken. Regjeringens arbeid ledes av statsministeren, men i praksis har presidenten vært den dominerende statsleder.
  • Den lovgivende myndighet er lagt til parlamentet, som består av et senat og en nasjonalforsamling.
  • Nasjonalforsamlingen har 577 medlemmer. Medlemmene velges i allmenne valg fra enkeltpersonsdistrikter, og det holdes omvalg hvis ingen kandidat får minst halvparten av stemmene i første valgomgang. Nasjonalforsamlingen velges for fem år, men kan oppløses før funksjonstiden er utløpt.

Kilde: Store norske leksikon

---