USAs høyesterett har satt til side en kjennelse som i snart 50 år har sikret amerikanske kvinner en føderal rett til å ta abort. Dette var ventet etter en lekkasje fra retten tidligere i år, men ble først endelig kjent fredag.
Avgjørelsen vil føre til abortforbud i 13 delstater som skal tre i kraft om kort tid. Omtrent like mange delstater ventes å følge etter. Dette melder NTB.
– Dagens kjennelse i Høyesterett i USA truer kvinners grunnleggende rettigheter og er et historisk tilbakeskritt, skriver helseminister Ingvild Kjerkol i en e-post til Dagsavisen.
Hun mener videre det er alvorlig for kvinner i hele USA at den historiske dommen nå blir satt til side.
– Nå fratas amerikanske kvinner retten til å selv bestemme over egen kropp og eget liv og abortdebatten hardner til i et land som fra før er veldig polarisert. Det er en utvikling som bekymrer meg, skriver hun.
[ USAs høyesterett fjerner den føderale retten til abort ]
Vil ramme de sårbare og ressurssvake
– Dette er å gå femti år tilbake i tid, sier Maria Røsok til Dagsavisen.
Røsok er daglig leder i Sex og Samfunn, en stiftelse som jobber for seksuell og reproduktiv helse. Torsdag var hun i Oslo rådhus for å feire at det er femti år siden forbudet mot homofili ble opphevet i Norge.
– Og nå går USA femti år tilbake i tid. Det er kjempetrist. Det vil ramme de sårbare og ressurssvake, sier hun.
Røsok forteller at delstaten New York i dag utfører 7000 aborter fra andre delstater hvert år. Dette har de estimert at nå vil øke til minst 32.000
– Det er de ressurssterke som vil kunne ta abort. Det kommer til å øke forskjellene, sier Røsok.
Mener de rike vil reise til stater hvor abort er lov
Maria Røsok tror også at det vil føre til flere ulovlige og helseskadelige aborter.
– Vil det føre til færre aborter?
– Det er vanskelig å svare på. For de mest ressurssvake vil kanskje det bli konsekvensen. Mens de rike kommer til å reise til delstater som vil opprettholde muligheten for å ta abort.
– Vi har nesten ikke ord, legger hun til.
– Kan dette skje i Norge noen gang?
– Vi har jobbet for retten til fri abort i femti år. Vi ble grunnlagt på grunn av den kampen, og har fortsatt den i femti år. Jeg tror ikke vi kan få amerikanske tilstander, for de kristenkonservative er ikke i flertall her. Men det er likevel en kamp vi må fortsette å kjempe, også i Norge.
Mener republikanerne nå har fått betalt
– Vi veit hvem det her kommer til å gå ut over, sier Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i SV.
– Det er fattige kvinner. Unge kvinner. De som allerede har vanskelig tilgang til helsetilbud. De som ikke har god råd og ikke har muligheten til å reise.
Hussein mener at de kreftene i det republikanske partiet som fikk valgt Donald Trump til president nå har fått betalt med denne dommen.
– Det viser at kvinnekamp og klassekamp henger sammen, sier hun.
– Her må også den norske regjeringen våkne
– Kan vi se dette i Norge?
– I Norge fikk vi jo et tilbakeskritt for abortrettigheter 40 år etter at loven kom, som et kompromiss fordi Erna Solberg ville ha KrF med i regjering. Det var en byttehandel på et bakrom. Så det samme har skjedd i nyere norsk historie, vi må ikke glemme det, sier Marian Hussein.
Hun kritiserer også Støre-regjeringen, for sammensetningen av utvalget som skal vurdere den norske abortgrensa.
– Vi ser hvordan kvinnebevegelsen ikke får ikke plass i utvalget som skal drøfte norsk abortlovgivning, mens Menneskeverd får det. Her må også den norske regjeringen våkne, sier Hussein.
Nå tror hun abortkamp blir en stor valgkampsak i USA framover.
– Jeg tror det er viktig at amerikanske politikere nå ser at det ikke kan være høyesterett som avgjør dette. De må ta noen systematiske grep, sier hun.
– Blei du overraska over avgjørelsen?
– Skal jeg være ærlig må jeg si nei. Jeg var forberedt på at det ville komme et tilbakeslag for kvinners rettigheter. Det var dette alle kvinner advarte mot da høyesterettsdommerne ble valgt. Nå leverer de, og derfor må vi organisere oss og kjempe i fellesskap for å utvide kvinners rettigheter, sier hun.
Bekymra for andre europeiske land
– USA var jo et av de landa som gikk foran. At man nå mister retten til selvbestemt abort er negativt for alle kvinner, sier Venstre-leder Guri Melby.
– Jeg er svært bekymra, sier hun når vi ringer for å få en kommentar til høyesterettsavgjørelsen.
Venstre har seinest denne måneden mast på regjeringa for å få utvidet abortrettighetene i Norge. Blant annet ønsker partiet å fjerne abortnemndene. Men nå frykter Melby at abortrettigheter kan stå i fare flere steder rundt i verden.
– Jeg er redd for at dette vil spre seg. Mange av oss har kanskje trodd litt at vi var forbi det stadiet, men vi ser at i flere land har disse rettighetene blitt svekka. Jeg er definitivt bekymra for mange andre europeiske land.
– Hva med i Norge?
– Her står abortrettighetene veldig sterkt. De som er mot utgjør et veldig lite mindretall. Men dette er en påminner om at den kampen aldri er ferdig, sier hun.
Melby mener det er viktig å utnytte flertallet som er på Stortinget nå. Samtidig vil hun ikke gå for langt i liberalisering.
– Det er viktig å ha et regelverk som er balansert, og som også tar hensyn til det ufødte liv. Vi har et relativt balansert regelverk, og vi må ikke dra det for langt heller, sier Venstre-lederen.
Angrep
Også statsminister Jonas Gahr Støre er kritisk til avgjørelsen.
– Retten til abort kan enten bli forbudt eller strammet inn i flere amerikanske delstater etter at USAs høyesterett nå har opphevet den historiske dommen fra 1972 som sikkert amerikanske kvinner denne retten. Det er et alvorlig tilbakeskritt for kvinners rettigheter, skriver Støre på Twitter.
Reaksjonene har vært kraftige over store deler av verden allerede. Ekspresident Barack Obama omtaler for eksempel avgjørelsen som «et angrep på kvinners grunnleggende friheter»
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
FAKTA OM ABORTSAKEN I USA
- USA har ingen formalisert, nasjonal abortlov tilsvarende den vi har i Norge. I stedet har det vært en høyesterettsavgjørelse fra 1973 som sikrer kvinners rett til abort. Kjennelsen omtales som «Roe vs. Wade».
- En senere kjennelse slo fast at amerikanske kvinner har rett til å ta abort helt fram til fosteret er levedyktig. I USA settes denne grensen så sent som i 23. eller 24. uke i svangerskapet. I Norge godtas abort bare unntaksvis etter uke 22, og norske kvinner som vil ta abort etter uke 12, må sende søknad til en abortnemnd.
- Disse kjennelsene ble fredag overstyrt av Høyesterett.
- Abortspørsmålet er svært betent i USA. Motstanden mot abort er særlig sterk i konservative delstater i sør og i Midtvesten. I mer liberale områder på øst- og vestkysten er folk i større grad for kvinners rett til abort.
- Over tid er abortspørsmålet i økende grad blitt polarisert, i likhet med mange andre politiske saker i USA.
- Meningsmålinger har over tid vist at et flertall i den amerikanske befolkningen ønsker å bevare «Roe vs. Wade».
- Tidligere president Donald Trump fikk utnevnt hele tre høyesterettsdommere, og alle disse anses som politisk konservative. Dermed fikk USAs høyesterett et konservativt flertall.
- Domstolen har nå vurdert en abortlov som er vedtatt i Mississippi. Den forbyr de aller fleste aborter etter 15. uke i svangerskapet. Høyesterett godtar loven i Mississippi og opphever dermed den føderale retten til abort som ble sikret med kjennelsen «Roe vs. Wade».
(Kilder: AFP, TT, Washington Post, Guttmacher, NTB)
---
