Jubel og tårer etter at USAs abortrett ble fjernet – nå venter bitter politisk strid

Avgjørelsen var ventet. I mai lekket et notat fra USAs høyesterett hvor det sto at det konservative flertallet hadde bestemt seg for at abortretten skulle fjernes. Nå er det opp til delstatene selv å innskrenke abortretten eller forby det helt.

Kort tid etter at kjennelsen hadde kommet, samlet en folkemengde seg i jubel utenfor høyesterettsbygningen. De holdt opp plakater om at Rose er død.

Det er en henvisning til kjennelsen fra 1973 i den etter hvert så kjente saken Roe vs. Wade sikret kvinners rett til abort i USA. I 1992 ble det i den såkalte Planned Parenthood vs. Casey-saken fastslått at man kan ta abort fram til fosteret er levedyktig utenfor livmoren, som regel mellom uke 22 og 24 i graviditeten.

Nå er disse kjennelsene satt til side. Aktivister som har kjempet for abortretten satt oppløst i tårer like ved den jublende folkeansamlingen. Washington-politiet har varslet økt beredskap.

– I dag har den republikansk-kontrollerte høyesterett oppnådd republikanernes mørke og ekstreme mål om å rive vekk kvinners rett til å ta sine egne helsevalg, sier toppdemokraten Nancy Pelosi i en uttalelse.

Hun kaller avgjørelsen ondskapsfull og hjerteskjærende. Et angrep på grunnleggende friheter, sier tidligere president Barack Obama.

– Høyesterett har i dag ikke bare reversert nærmere 50 år med presedens, den har også henvist den absolutt mest personlige beslutningen noen kan ta, til politikere og ideologers forgodtbefinnende, skriver han på Twitter.

[ Kjerkol om abortdommen ]

Biden varsler kamp for abortretten

Et par timer etter at kjennelsen kom, varslet president Joe Biden at abortspørsmålet nå blir det viktigste temaet i valgkampen.

– Abortspørsmålet står på stemmesedlene i mellomvalget, sa Biden i en tale til nasjonen.

Han kaller det en trist dag i USAs historie og sier at kvinner er blitt fratatt grunnleggende rettigheter.

– Det er en trist dag for domstolen og for landet. Helsen og livet til kvinner i dette landet er nå i fare, sier Biden.

– Jeg lover at dette ikke er over, sier Biden.

Toppdemokraten Nancy Pelosi kaller avgjørelsen ondskapsfull og hjerteskjærende. Et angrep på grunnleggende friheter, sier tidligere president Barack Obama.

– Høyesterett har i dag ikke bare reversert nærmere 50 år med presedens, den har også henvist den absolutt mest personlige beslutningen noen kan ta, til politikere og ideologers forgodtbefinnende, skriver han på Twitter.

Skritt tilbake

Tidligere presidentkandidat Hillary Clinton kaller det et skritt tilbake for kvinners rettigheter. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er enig med Clinton.

– USA som Norge har hatt en jevn nedgang i antall abort. Det betyr at opplysning om prevensjon har hatt en betydning. Men å fjerne retten til abort som er en del av svangerskapstilbud er feil, og etter min mening et menneskerettighetsbrudd, sier Støre til NTB.

– Dette er vedtak som går imot hva flertallet i USA mener om abort. Det gjør at det er opp til hver stat å bestemme om abort skal være lov eller ikke. Det betyr at man får ulike lover ulike steder, og det igjen fører større ulikhet blant folk, sier Støre.

Det tok ikke mange minuttene fra kjennelsen kom, til den første delstaten varslet at et abortforbud med unntak for medisinske tilfeller nå har trådt i kraft. Det var delstaten Missouri.

– Avgjørelsen om å sette Roe til side, gjør at Missouri nå kan fornye sine stolte pro-life-tradisjoner og gjenopprette grunnleggende juridisk beskyttelse for den mest grunnleggende menneskerettigheten: Retten til å leve, skriver Eric Schmitt, som er attorney general, den øverste juridiske lederen, i delstaten.

Andre republikanere jubler. Helt korrekt, sier Texas-guvernør Greg Abbott om kjennelsen.

– Roe vs. Wade er blitt henvist til historiens skraphaug, skriver tidligere visepresident Mike Pence på Twitter. Han sier at livet har vunnet.

[ Pelosi kaller abortkjennelse opprørende og hjerteskjærende ]

Betent politisk kamp i vente

I påvente av avgjørelsen fra høyesterett har 13 delstater allerede vedtatt lover som i praksis forbyr abort, og det er nå ventet at disse trer i kraft om kort tid.

Omtrent like mange delstater ventes å følge etter.

Dommer Samuel Alito skriver på vegne av flertallet at høyesterett mener det er det politiske USA – ikke rettsvesenet – som skal avgjøre et så viktig spørsmål. Det er nå ventet en betent politisk kamp.

– Vi har besluttet at Roe og Casey må settes til side. Grunnloven har ingen henvisning til abort, så noen slik rett er ikke implisitt beskyttet i grunnloven, skriver Alito.

Topp-demokraten Nancy Pelosi varsler at demokratene vil kjempe for en føderal lov som åpner for abortrett til alle kvinner i USA. President Joe Biden har tidligere varslet det samme.

Dette kan imidlertid bli vanskelig å få gjennom i Senatet, som er delt på midten mellom republikanere og demokrater.

Temaet vil trolig føre til en svært betent valgkamp før mellomvalget i høst

Seier for Trump

Avgjørelsen regnes som en stor seier for høyresiden i USA. Daværende president Donald Trump utnevnte tre dommere til høyesterett og endret hele maktbalansen i domstolen til et flertall på seks dommere som regnes som konservative mot tre liberale.

De tre liberale dommerne Stephen Breyer, Sonia Sotomayor og Elena Kagan tok dissens da høyesterett kom med sin kjennelse.

– Det er med sorg, både for denne domstolens del, men også for mange millioner amerikanske kvinner som i dag har mistet en fundamental og grunnlovsfestet beskyttelse. Vi tar derfor dissens, skriver de tre.

[ Trettebergstuen om abortvedtaket: – Jeg er forbanna ]

I utakt

Amerikansk høyesterett er tilsynelatende i utakt med opinionen i USA. En rekke meningsmålinger viser at et flertall ikke ønsket at abortretten skulle bli fjernet.

Målinger NORC Center for Public Affairs Research regelmessig utfører for nyhetsbyrået AP, viser at bare en av ti spurte ønsker et forbud mot abort. Flertallet ønsker at abort skal være lovlig under de fleste omstendigheter, selv om mange mener at det bør være restriksjoner for når senaborter kan utføres.

I 2020 ble det gjennomført over 930.000 aborter i USA. Det tilsvarer 14,4 aborter per 1.000 kvinner i fruktbar alder, noe som er på nivå med andre industrialiserte land. De siste 30 årene har aborttallene i USA jevnt gått nedover, ifølge Guttmacher Institute.

Nesten halvparten av kvinnene som ønsker å ta abort i USA, lever under fattigdomsgrensa. Svarte og latinamerikanske kvinner er overrepresentert som andel av befolkningen – med henholdsvis 29 og 25 prosent.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen