Verden

Koronavaksinering: Europa slått av tre verdensdeler

Europa har havnet helt nede på fjerdeplass blant verdensdelene når det gjelder koronavaksinering. Aller høyest vaksinegrad har Sør-Amerika. Dette er årsakene.

For ett år siden var det Europa og Nord-Amerika som hadde vaksinert flest. Slik er det ikke lenger. Det er Sør-Amerika som ligger på vaksinetoppen blant verdensdelene.  Her fra Brasil, der en kvinne fikk vaksine i et telt på Copacabana-stranden i Rio de Janeiro, på nyttårsaften i fjor.

Halvannet år etter at de første koronavaksinene ble satt, har mange land og verdensdeler nå trolig nådd sitt metningspunkt over hvor mange som har vaksinert seg med primærvaksinen (for de fleste vaksiner er det to doser). Unntaket er Afrika, som fortsatt jobber med å få ut mange vaksiner.

Men statistikken over vaksinegraden vil kanskje overraske mange: Europa ligger langt ifra på toppen av vaksineringen i verden – det er det Sør-Amerika som gjør. Bildet har nemlig endret seg ganske kraftig siden status for vaksinering for ett år siden.

Har snudd på ett år

For ett år siden var det Nord-Amerika og Europa som ledet an i det globale vaksineracet. Da Dagsavisen omtalte vaksinegraden i en artikkel 1. juli 2021, var dette prosentandelen som hadde fått minst en dose:

  • Nord-Amerika: 43 prosent
  • Europa: 41 prosent
  • Sør-Amerika: 30 prosent
  • Asia: 24 prosent
  • Oceania: 17 prosent
  • Afrika: 2,7 prosent

Ett år senere er dette status for dekningsgraden for vaksinering, ifølge OurWorldInData (oppgitte tall viser prosentandel av hele befolkningen. Første tall viser hvor mange som har fått minst en dose, tallet i parentes viser fullvaksinerte):

  • Sør-Amerika: 85 (76)
  • Asia: 76 (70)
  • Nord-Amerika: 73 (64)
  • Europa 69 (66)
  • Oceania: 67 (64)
  • Afrika: 24 (18)

Bare Afrika, og så vidt Oceania, har dårligere vaksineringsgrad enn Europa, ifølge disse tallene. Det er trolig fordi vaksineringsgraden fortsatt er lav i mange østeuropeiske land, blant annet land som er utenfor EU. Ser man kun på EU- og EØS-land er 72,6 prosent av hele befolkningen fullvaksinert, og 52 prosent har boosterdose. Ser man på bare voksne over 18 år i EU og EØS er 83 prosent fullvaksinert i gjennomsnitt, og 62 prosent har fått boosterdose, ifølge det europeiske smittevernbyrået ECDC. Men det er store variasjoner mellom landene.

Sør-Amerikas vaksinesuksess

Så hvorfor har nettopp Sør-Amerika krøpet opp til førsteplass i løpet av det siste året? Eksperter har pekt på flere forklaringer.

Professor og Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo påpeker at det er store forskjeller mellom landene i regionen når det gjelder koronavaksinestatusen, men at mange land, mange av dem veldig store og folkerike, har vaksinert mye.

Bull tror det er to hovedårsaker til at landene i Sør-Amerika har så høy vaksinegrad.

– For det første har mange land i regionen hatt gode systemer for vaksinering generelt, i førstelinjetjenesten for barnehelse. De har derfor et system som de enkelt kan sette i gang for store vaksinasjonsprogrammer som dette. I tillegg tror jeg det er en annen viktig faktor: Mens vi her i Europa kanskje tar vaksiner litt for gitt, og det er lenge siden vi hadde sykdommene vi vaksinerer mot, er det kortere tid siden land i Latin-Amerika utryddet en del sykdommer, så mange husker dem. Folk i regionen har tillit til det systemet som har jobbet for å utrydde disse sykdommene, sier Bull til Dagsavisen.

Hun påpeker at det er langt mindre vaksineskepsis i Sør-Amerika enn for eksempel i USA.

– Folk har stor tro på ekspertene når det gjelder vaksinasjon og barnehelse, sier Bull, og peker på at det til og med i Brasil ble en høy vaksineringsgrad.

Brasils president Jair Bolsonaro bagatelliserte covid-19 («det er som en forkjølelse»), snakket negativt om vaksiner og byttet ut helseministere som hadde en annen linje enn ham. Likevel hørte de fleste på ekspertene. I Brasil har nå 86 prosent av hele befolkningen fått en dose, og 79 prosent er fullvaksinert.

Sør-Amerika ble svært hardt rammet av pandemien, og fikk mange dødsfall i starten. Siden økte vaksineringsgraden betraktelig. Her sitter unge jenter i vaksinekø i Rio i Brasil i august 2021.

Brasil og mange land i Sør-Amerika var i perioder svært hardt rammet av koronapandemien, og hadde enormt høye dødstall relativt tidlig i pandemien, i 2020. Dette kan også ha spilt inn på vaksineringsviljen, mener Bull.

– Mange er blitt ganske redde for koronaviruset. Mange har opplevd dødsfall i nær familie, og de vet at de kanskje ikke får den beste helsebehandlingen dersom de blir veldig syke. De har ikke nødvendigvis tillit til at de får god helsebehandling, men de har altså likevel tillit til systemet rundt vaksinering og barnehelse.

Mange typer vaksiner

Selv om Sør-Amerika har et godt utbygget system av nøkkeltjenester, var det ikke gitt at regionen skulle komme så langt i vaksineringen, mener Bull.

– For halvannet år siden ville jeg ikke gjettet at Sør-Amerika skulle vaksinere så mange, sier hun.

Hun nevner enda en mulig grunn til at landene har vaksinert mange:

– De har vært veldig pragmatiske, og har kjøpt inn mange ulike typer vaksiner, blant annet kinesiske Sinovac, russiske Sputnik, i tillegg til de andre. De har kjøpt inn bredt og vært raske til å godkjenne vaksiner.

Afrika ligger etter

Afrika ligger fortsatt langt etter de andre verdensdelene når det gjelder vaksinering, med 18 prosent fullvaksinerte. Et mål globalt er at alle land skal ha fullvaksinert 70 prosent av sin totale befolkning. I Afrika er det kun Mauritius og Seychellene, og snart Rwanda, som har nådd dette, ifølge WHO.

Antoine de Bengy Puyvallée forsker på politikk og globalt samarbeid mot farlige epidemier, og er ph.d.-stipendiat ved Senter for utvikling og miljø (SUM).

– Skjevfordelingen av vaksiner som preget første del av pandemien, preger fortsatt Afrika, som ligger langt bak i vaksinering. Vi ser konsekvensene av at rike land hamstret vaksiner og bestilte flere doser enn de trengte, noe som har ført til at de kaster og destruerer millioner av doser de ikke får brukt, sier de Bengy Puyvallée til Dagsavisen.

Afrika intensiverer nå vaksineringen av viktige grupper. Nesten 50 prosent av helsearbeidere og de over 60 år er nå fullvaksinert i Afrika, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. Minst 31 land har planlagt massevaksineringskampanjer ut året. WHO og partnerne vil nå konsentrere seg om land som risikerer å henge veldig etter: 14 land i Afrika har vaksinert færre enn 10 prosent av befolkningen, og vil få ekstra støtte.

Afrika ligger fortsatt langt etter de andre verdensdelene når det gjelder vaksinering, med 18 prosent fullvaksinerte. Her fra Sør-Afrika i desember.

Afrika har en svært ung befolkning, hele 45 prosent av kontinentets befolkning er under 18 år. WHO har anbefalt land med lav vaksineringsgrad om å fokusere på de mest prioriterte gruppene; helsearbeidere, eldre og folk med sykdommer som er risikofaktorer.

Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo, påpekte i et intervju med Dagsavisen i forrige uke at befolkningen i Afrika har vært smittet i så stor grad at de har en god beskyttelse.

– Det hadde vært en stor fordel om flere var vaksinert på forhånd også der, for vaksinering er jo viktig for å hindre at smitte utvikler seg til alvorlig sykdom. Men nå har mange fått en god immunrespons uansett, gjennom smitte, sa Grødeland.

Saken fortsetter under videoen

Grødeland mener likevel det fortsatt er viktig å få vaksinert eldre og personer i risikogrupper i Afrika.

– Og neste gang en pandemi kommer, er det svært viktig at vi har en bedre strategi for å sørge for massiv vaksinering bredt i verden. Da kan det være det kommer et virus som gir alvorlig sykdom i en større andel av alle aldersgrupper, mens SARS-CoV-2 jo primært har rammet eldre og andre risikogrupper, sier hun.

Hun mener WHO bør erklære pandemien for over globalt nå, selv om vi fortsatt må ha årvåkenhet. At veldig få i Afrika har fått vaksine svekker ikke argumentet for dette, mener hun. Men WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sa senest mandag at han mener pandemien ennå ikke er over.

Må lære

Antoine de Bengy Puyvallée mener det er flere ting som bør gjøres når det gjelder global vaksinefordeling neste gang det kommer en lignende situasjon.

– Det første er å tenke på hvorfor skjevfordelingen av vaksiner først oppsto, for det er lite debatt om rike lands ansvar i dette. Det andre er å tenke vaksinefordeling globalt fra starten av, og særlig når rike land skriver kontrakter med legemiddelindustrien. Man kan for eksempel sørge for at en andel av doser skal gå til fattige land med en gang, og at det etter hvert blir mulig å gi bort vaksiner vi ikke har bruk for. Det tok over seks måneder i fjor før en avtale med legemiddelindustrien muliggjorde å donere doser gjennom vaksinealliansen Covax ut til Afrika, og dette var viktige måneder, sier han.

Han mener også det må bli langt mer transparens i legemiddelindustrien.

– Kontraktene og betingelsene som inngås med legemiddelindustrien er hemmelige, og dette er svært problematisk. Det er for eksempel viktig å vite hvordan industrien prioriterer leveransene sine, sier Antoine de Bengy Puyvallée.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen