Israels koalisjonsregjering brøt sammen – Netanyahu jubler

Avtroppende statsminister Naftali Bennett forklarer avgjørelsen med behovet for å beskytte israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.

Høyrenasjonalisten Bennett og sentrumspolitikeren Yair Lapid spikret i juni i fjor en ny koalisjonsregjering med åtte partier fra ytterste venstre til ytterste høyre fløy.

I henhold til avtalen ble Bennett statsminister, mens Lapid ble utenriksminister og skulle ta over som regjeringssjef etter to år.

Mandag ble de to enige om å holde en avstemning neste uke om å oppløse nasjonalforsamlingen Knesset.

– Riktig for Israel

Dersom forslaget går gjennom, blir Lapid fungerende statsminister inntil et nytt valg kan holdes 25. oktober, skriver avisa Haaretz.

Bennett og Lapid sier i en felles uttalelse at de har uttømt alle muligheter til å stabilisere den mangfoldige regjeringskoalisjonen.

– Jeg står her med min venn Yair Lapid, som snart vil ta over som statsminister i tråd med en avtale mellom oss, sa Bennett på en felles pressekonferanse med Lapid mandag kveld.

Syltynt flertall

Bennett og Lapid har slitt med å holde den ideologisk svært brokete koalisjonen samlet siden den så dagens lys for et år siden.

Regjeringen ble dannet etter at Israel hadde holdt fire valg på to år. Både i 2019 og 2021 ble valgene av mange ansett som folkeavstemninger om hvorvidt daværende statsminister, korrupsjonstiltalte Benjamin Netanyahu, var i stand til å styre.

Den nye regjeringen ble dessuten historisk fordi et arabisk parti for første gang inngikk i en israelsk regjeringskoalisjon.

Åttepartiregjeringen hadde et syltynt flertall på 61 av 120 representanter i Knesset. Det røk allerede i april da et medlem av Bennetts ultranasjonalistiske parti Yamina gikk av.

Bosetterlov

Men den utløsende årsaken til at Bennett gir opp nå, er tilsynelatende frykten for at en lov som gir israelske bosettere spesiell status, opphører 1. juli. Loven sikrer israelske bosettere i de ulovlig okkuperte områdene på Vestbredden, samme rettigheter som andre israelere.

Dersom den opphører, vil bosettere bli utsatt for mange av de samme militære lovene som gjelder for Vestbreddens over 2 millioner palestinske innbyggere.

Loven har rutinemessig blitt ratifisert hvert femte år siden 1967, men opposisjonen har hindret forlengelse av loven – selv om bosettertilhengere er tungt representert også der.

Bennett, som tidligere ledet bosetternes yesha-råd, sier det ikke var lett for ham å løse opp koalisjonen, men det er «riktig beslutning for Israel». Når regjeringen nå oppløses, blir nemlig loven automatisk fornyet fram til en ny regjering er dannet.

Bosetningene huser i dag rundt 700.000 israelere, men er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen som slår fast at okkupantmakter ikke kan flytte deler av sin egen befolkning til områdene som okkuperes.

Netanyahu-comeback?

Som opposisjonsleder har Netanyahu sagt at han ønsker å velte Bennetts regjering, kreve nyvalg og ta makten tilbake.

Meningsmålinger har antydet at Netanyahus høyreorienterte parti Likud igjen vil kunne bli det største enkeltpartiet i et nyvalg.

Netanyahu jubler mandag over slutten på det han kaller «den verste regjeringen i Israels historie. Han sier han vil danne en «bred nasjonalistregjering under ledelse av Likud etter valget». Korrupsjonsrettssaken pågår fortsatt mot Netanyahu, som nekter for å ha gjort noe galt.

I løpet av sin korte levetid fikk Bennetts regjering vedtatt det første nasjonalbudsjettet på flere år.

Lapid takket Bennett for å ha satt landet foran sine personlige interesser.

– Selv om vi skal holde valg om få måneder, kan ikke våre utfordringer som stat vente, sa Lapid.

Som fungerende statsminister er det etter alt å dømme Lapid som vil ta imot USAs president Joe Biden når han etter planen besøker Israel i juli.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen