Verden

Storbritannia sender asylsøkere til Rwanda – dette er striden

Om få dager skal det første flyet med asylsøkere sendes fra Storbritannia til Rwanda. Regjeringens omstridte plan har endt i retten og har provosert både aktivister og stjernen Emma Thompson.

Migranter som er plukket opp i sjøen mens de prøvde å krysse den engelske kanal, sitter i en båt fra den britiske kystvakten i dette bildet fra januar 2022. Nå vil regjeringen sende asylsøkere til Rwanda.

– Vi kan ikke bli en festning, sier den britiske skuespilleren Emma Thompson i et intervju med Sky News.

Hun kaller avtalen om å sende asylsøkere til Rwanda for «vill og ufølsom». Thompson er ikke den eneste som har reagert sterkt på den britiske regjeringens plan – og denne uka har saken vært oppe i retten i Storbritannia. Tirsdag 14. juni er det planlagt at det første flyet med om lag 30 asylsøkere skal sendes fra Storbritannia til Rwanda i Afrika med en enveisbillett.

Skuespiller Emma Thompson er blant dem som hardt kritiserer Rwanda-planene.

Men hva er planen, og hva handler striden om?

Hva er regjeringens plan?

Storbritannia har gjort en avtale med Rwanda om at personer som kommer ulovlig til Storbritannia for å søke asyl kan bli omplassert til Rwanda. For den britiske regjeringen er dette en måte å ta kontroll over egne grenser på, noe som var et viktig løfte hos dem som ønsket brexit, blant annet statsminister Boris Johnson. Opplegget er en prøveordning for fem år, som særlig vil rettes mot de mange enslige mennene som kommer med båter eller lastebiler over den engelske kanalen fra Frankrike, etter å ha reist fra hjemlandene sine.

Statsminister Boris Johnson da han kunngjorde Rwanda-planen i april.

– Ordningen vil skape en trygg og lovlig rute til asyl, samtidig som den vil forstyrre forretningsmodellene til gjengene (menneskesmuglerne, red.anm.), fordi det betyr at økonomiske migranter som utnytter asylsystemet ikke får lov til å bli i Storbritannia, mens de som har et genuint behov vil bli ordentlig beskyttet, inkludert å få tilgang til juridiske tjenester når de ankommer Rwanda, og vil bli gitt muligheten til å bygge seg et nytt liv i det dynamiske landet – støttet av finansieringen vi skaffer, sa statsminister Boris Johnson da han lanserte ordningen i april.

I fjor kom over 28.500 personer i småbåter over kanalen – en livsfarlig reise som har kostet mange livet opp gjennom årene. Et viktig mål er å avskrekke folk fra å prøve på dette. Innenriksminister Priti Patel sier planen «vil forandre måten vi alle håndterer ulovlig migrasjon på». Hun sier det store flertallet av dem som kommer til Storbritannia ulovlig vil bli vurdert for omplassering til Rwanda.

Rwanda skal, med penger fra Storbritannia, ta ansvar for personene som kommer, ved å behandle asylprosessene og, dersom søkerne kvalifiserer, tilby dem opphold i Rwanda.

Desir Resort Hotel i Kigali i Rwanda er et av stedene som forbereder seg på å huse asylsøkere som blir sendt fra Storbritannia.

Den britiske regjeringen sier den vil investere i økonomisk utvikling og vekst i Rwanda i tillegg til å finansiere asylprosessene, bosetning og integrering tilsvarende kostnadene som man ville hatt i Storbritannia for disse tjenestene.

Statsminister Boris Johnson sa dette da planen ble lagt fram:

– Jeg sier til dem som kritiserer oss: Vi har en plan, hva er deres alternativ? (...) Vi kan bare ikke ha en politikk som sier at alle som vil bo her kan gjøre det. Vi må være i stand til å kontrollere hvem som kommer inn i landet, og betingelsene for å bli her.

Hvordan har reaksjonene vært?

Mange har kritisert planen sterkt. Direktøren for det britiske Røde Kors har uttrykt grunnleggende bekymring og sier opplegget vil ha store kostnader både menneskelig og finansielt. Lederen for det britiske flyktningrådet er sjokkert over regjeringens «slemme og fæle avgjørelse», og tror ikke planen vil avskrekke folk fra å prøve å komme seg over til Storbritannia. Også det største opposisjonspartiet, Labour, har kritisert planen. Det samme har enkelte konservative politikere.

En gruppe organisasjoner har nå tatt saken til retten, hvor den ble hørt i en domstol torsdag og fredag. Domstolen skal blant annet avgjøre hvorvidt endringene er lovstridige.

Flyktningorganisasjonen Asylum Aid har bedt om en midlertidig kjennelse som kan stanse flyene i å dra, inkludert flyet som skal gå på tirsdag. Den saken skal høres på mandag, ifølge The Guardian.

Rwanda er klare til å ta imot asylsøkere som egentlig ville til Storbritannia.

Det er ikke noe tegn så langt på at antallet overfarter over kanalen er blitt redusert etter at planen ble kjent, ifølge avisen. En iransk asylsøker er blant dem som etter planen skal sendes til Rwanda tirsdag. Iraneren skriver i The Guardian: «Jeg vurderer å ta livet mitt for å unngå å bli tvangssendt dit».

«Hvis jeg hadde vært garantert trygghet i Iran ville jeg ikke dratt til Storbritannia slik jeg gjorde. Men ingen kan garantere for min sikkerhet, spesielt ikke nå.»

Hvorfor Rwanda?

Avtalen med Rwanda ble inngått etter at regjeringen ikke fikk til avtaler med Ghana og Albania, ifølge Sky News. Rwanda har allerede en avtale med FNs flyktningorganisasjon, UNHCR, og Den afrikanske union, om å ta imot flyktninger og asylsøkere som har ankommet Libya, som er et vanlig transittland for mange som vil videre til Europa. Asylsøkerne derfra sendes til Rwanda på frivillig basis, ifølge FN. I Rwanda blir disse enten sendt til tredjeland, til hjemlandene dersom det er trygt, eller de får opphold i Rwanda.

Storbritannias innenriksminister Priti Patel og Rwandas utenriksminister Vincent Biruta signerte avtalen i april.

Storbritannia må overholde Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som blant annet innebærer at personer ikke kan sendes til utrygge land. Boris Johnson har beskrevet Rwanda som «et av de tryggeste landene i verden» og har pekt på at Det internasjonale pengefondet (IMF) før pandemien sa at landet var verdens fjerde raskest voksende økonomi. Kritikerne av planen har imidlertid påpekt kritikkverdige forhold rundt menneskerettigheter i Rwanda.

Er dette unikt?

Å plassere asylsøkere utenfor landet de søker seg til er ikke helt nytt. Australia sender asylsøkere til stillehavslandet Nauru, og sendte dem tidligere også til Papua Ny-Guinea, men har opp gjennom årene fått sterk kritikk for forholdene. Mellom 2014 og 2017 sendte Israel flere tusen asylsøkere til Rwanda.

Også Danmark er i dialog med Rwanda om en mekanisme for overføring av asylsøkere, men det er ikke inngått noen avtale. Folketinget i Danmark har allerede åpnet for at asylsøkere som kommer til landet kan sendes til partnerland. Det skjedde i juni i fjor. Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen uttalte da til den danske avisen Politiken at han heretter ville bruke Danmark som eksempel på populistisk og smålig flyktningpolitikk i Europa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen