Verden

Solnedgang eller nytt daggry for britisk monarki etter dronning Elizabeth

Britiske republikanere håper dronning Elizabeth blir landets siste monark. Men eksperter mener monarkiet vil overleve – så lenge det klarer å henge med i tiden.

Prins William (t.v.), prins Charles og hertuginne Camilla da Charles for første gang holdt trontalen i Parlamentet i år. Han er først i arverekken etter sin mor, mens prins William er nummer to. Foto: Ben Stansall / AP / NTB

– Vi forventer ikke at monarkiet avskaffes mens dronning Elizabeth sitter på tronen, sier Graham Smith, leder for republikanerbevegelsen i Storbritannia.

De ønsker at landet i framtiden skal ha en valgt, partipolitisk president som statsoverhode, ikke en monark.

Men han legger til:

– I alle tilfelle er dette den siste monarken som kommer til å ha en slik oppslutning i folket som dronningen nå har.

Når hennes eldste sønn, prins Charles, tar over tronen og blir konge, tror Smith absolutt det er mulig å nå målet og bli kvitt monarkiet.

Platinajubileum

Den første helgen i juni er det duket for konserter, parader og piknik for å markere dronning Elizabeths platinajubileum – hun har vært monark og statsoverhode i 70 år, lenger enn noen annen britisk monark.

Feiringen skal vare i fire dager og har dekket landet i et hav av flagg i rødt, hvitt og blått.

Det enestående platinajubileet blir av mange sett på som en sjanse til å reflektere over dronningens sentrale plass i britisk offentlighet siden hun ble kronet i 1952.

Og siden dronningen nå er 96, er sjansene for at hun feirer 80 år på tronen relativt liten og et varsel om at den andre elisabetanske tidsalderen snart kan være forbi.

– Udemokratisk

Det, mener republikanerbevegelsen, betyr at det er en mulighet for å gjøre «Elizabeth til den siste», som de skriver på sin hjemmeside.

Smith mener tronarving prins Charles ikke blir sett på med like mye hengivenhet som sin mor.

Han kritiserer også monarkiet for å være en udemokratisk og elitistisk institusjon som koster skattebetalerne millioner av pund.

Meningsmålinger antyder at monarkiet er mindre populært blant Storbritannias yngre befolkning – de som er mindre knyttet til tradisjon, og som har fått øynene opp for kolonialismens konsekvenser.

Smith spår at denne trenden vil fortsette i samme spor.

Vendepunkt

Ifølge tenketanken British Future støtter 58 prosent av britene monarkiet, mens 25 prosent sier de ville foretrukket en republikk etter dronning Elizabeths død.

Men blant de unge er 40 prosent for monarkiet, mens 37 prosent vil heller ha republikk.

– Dronningens død blir et veldig stort vendepunkt, mener Robert Hazell, professor ved University College London.

Han sier en stor forskjell er at Elizabeth da hun ble dronning, var ung og vakker. Men 73 år gamle prins Charles vil være en gammel og mindre vakker mann når han blir konge.

– Det kan gjøre overgangen vanskelig, mener Hazell.

Prins William

– I tillegg er det mulig at tabloidavisene vil lede an i en offentlig kampanje for at tronen skal gå rett til prins William, sier Hazell.

Prins William er 39 år gammel og prins Charles' eldste sønn. Det gjør ham til nummer to i arverekkefølgen, og hans sønn prins George på åtte år er nummer tre.

Med andre ord blir det lenge til neste gang Storbritannia har en dronning som monark, om det britiske monarkiet overlever i framtiden.

Tilpasse seg

For å fortsette å være populært blant den britiske befolkningen må monarkiet tilpasse seg en verden som er veldig forskjellig fra den i 1952, mener PR-ekspert Mark Borkowski.

– Jeg er ikke sikker på om noen vet hvordan monarkiet vil se ut framover, men det vil absolutt ikke være likt det som har vært under dronning Elizabeth, sier han.

– Men de må vise at de er villige til å forandre seg, slik de til en viss grad gjorde etter prinsesse Dianas død i 1997.

Samlende kraft

Den høyreorienterte avisen Daily Mail har tidligere meldt om kjennskap til at prins William respekterer måten faren og bestemoren har gjort ting på, men samtidig mener at monarkiet bør være mer smidig for å overleve og blomstre.

Prins William og hans kone, hertuginne Kate, ble under en tur til Karibia nylig møtt med protester mot monarkiet og anklager om å kaste skygger fra kolonitiden.

– Han ser fremover til hvordan ting vil være om 40 år. Han ønsker at monarkiet skal fortsette å være en samlende kraft, skrev Daily Mail om prins William.

Han skal også være åpen for at monarkiet skal spille en mindre rolle i Samveldet av nasjoner, der 14 land har dronning Elizabeth som statsoverhode.

Samveldet-landet Barbados kunngjorde i fjor at de ikke lenger skal ha dronning Elizabeth som statsoverhode. Professor Hazell tviler likevel på en dominoeffekt som når hele veien tilbake til Storbritannia.

Alt utenom navnet

Uansett vil en folkeavstemning være nødvendig for at Storbritannia skal bli republikk, noe ingen så langt har krevd, og som ikke blir sett på som en politisk vinnersak.

Dessuten:

– Storbritannia er i praksis en republikk i alt utenom navnet, mener Hazell.

– Vårt monarki er parlamentarisk og konstitusjonelt, og monarken har ingen effektiv politisk makt.

Mens det i land som Frankrike og USA i praksis er presidenten som fungerer som «monark», har Storbritannias statsoverhode jobben mye lenger.

– Det er derfor lettere for folket å identifisere seg med statsoverhodet og faktisk føle en lojalitet til både dronningen og de andre medlemmene av kongefamilien, sier Hazell.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen