Verden

Hoda i Groruddalen på liste med Biden – vil bli president i et fritt Afghanistan

Hoda Khamosh er på Time-lista over de mest innflytelsesrike, bor i Groruddalen og vil redde Afghanistan. Hun har en klar beskjed til verden og Norge.

Av Snorre Schjønberg og Javad Parsa / NTB

– Verden må ikke akseptere Taliban. Verden må ikke gi penger til Taliban. Verden må ikke samarbeide med Taliban. Hvis Taliban ikke forsvinner, har jeg ikke håp for Afghanistan, sier den 26 år gamle aktivisten.

Khamosh sitter i en grå sofa som godt kan være fra Ikea. Robotstøvsugeren lader. Ute på balkongen står en barnestol. Det er langt fra Kabul.

Khamosh byr på te og norsk melkesjokolade. Hun vil gjerne ha oss til bords og servere middag. Hun smiler mye og sier hun er glad for å være i Norge.

Samtidig forteller hun om truslene som fortsetter å komme. De sier de vil voldta og drepe henne. Khamosh viser fram bilder av lik, mennesker hun kjenner som er blitt drept etter at de ifølge henne fikk løfter om at det var trygt å dra tilbake.

– Man kan ikke stole på Taliban, sier Khamosh.

Kom til Oslo for å møte Taliban

Hoda Khamosh omtales som en av de modige som tør å snakke Taliban midt imot. Det gjorde hun hjemme i Afghanistan fram til i januar. Det gjorde hun i møter med Taliban i Oslo.

Det var sånn hun kom hit. Khamosh ble invitert med i samtalene på vegne av det afghanske sivilsamfunnet. Ansiktet til ansikt med talibanere som var fløyet inn til Oslo, anklaget hun dem for drap og voldtekter. Hun holdt opp bilder av kvinneaktivister hun krevde at ble løslatt.

Så fikk hun beskjed om at det ikke ville være trygt å dra hjem. Familien er fortsatt i Afghanistan. De oppsøkes av Taliban med spørsmål om henne og er redd for å bli banket opp eller drept, forteller Khamosh.

Norge møtte Taliban igjen

Siden Oslo-samtalene med Taliban har ikke situasjonen i Afghanistan blitt noe bedre – den er blitt verre, sier Khamosh. Samtidig er verdens oppmerksomhet blitt rettet mot Ukraina.

– Norge var det første landet som inviterte Taliban til utlandet. Jeg elsker Norge. Jeg elsker å være fri her. Men Norge må ikke akseptere Taliban, sier hun.

Forrige helg var ambassadør Ole Andreas Lindeman igjen i møter med Taliban. Denne gangen i Kabul.

Utenriksdepartementets statssekretær Henrik Thune (Ap) sier til NTB at det på ingen måte er for å legitimere eller godta Taliban-regimet.

– Et kjennetegn i Norges diplomatiske innsats er viljen til å snakke med alle parter. Uten dialog har vi ingen mulighet til å påvirke makthaverne. Så lenge befolkningen ønsker, fortsetter vi med tydelig kommunikasjon. Ingen norske penger går til Taliban. Hva det er mulig å få til, er svært usikkert – men det finnes ingen alternativer til direkte kontakt, sier Thune.

– Taliban må isoleres

Khamosh er ikke enig. Det er nettopp kontakten med Taliban som er den store trusselen for det afghanske folket, sier hun.

– Hvis Taliban står sammen med Norge, USA, Tyskland og andre land, er de sterke. Hvis de står alene, er folket sterkere, sier hun engasjert.

Khamosh advarer også mot at Taliban vil sende krigere til utlandet for å planlegge terrorangrep.

– Det er farlig for friheten i verden hvis Taliban får mer makt, sier hun.

– Ikke gi penger til Taliban

Khamosh sier flere land samarbeider med Taliban gjennom møter slik Norge har holdt, selv om de ikke offisielt anerkjenner dem.

Afghanistan er i krise. Behovet for å få inn penger og nødhjelp er stor. Det må gis til privatpersoner og organisasjoner, sier Khamosh.

Hun kaller det som skjer i Afghanistan, for folkemord og viser blant annet til Ghazni der Amnesty har dokumentert drap på sivile hazarier. Khamosh er redd for at Afghanistan skal havne i skyggen av Ukraina.

– Det er ikke stor forskjell på det som skjer i Ukraina og som fortsetter å skje i Afghanistan, sier Khamosh.

Khamosh har daglig kontakt både med afghanere i hjemlandet og dem som har flyktet og nå er spredt verden rundt. Hun mener det afghanske folket kan vinne. Hvis Taliban ikke støttes av verden.

Afghansk ulv i fåreklær

Hun bruker en afghansk variant av ulv i fåreklær til å beskrive Taliban. De har tatt på seg en nikab som skjuler dem, sier hun. Under den er Taliban fortsatt den samme brutale bevegelsen som før, mener hun.

Nettopp burka og andre heldekkende slør preger Afghanistan. Taliban-regimet har innført et påbud. De sier at de vil håndheve det. Nyhetsankere har dekket seg til på TV. Frykten er å bli straffet. Videoer har vist talibanere som pisker kvinner i gatene.

– Taliban vil at alle kvinner skal være hjemme, ikke være aktive i samfunnet. Det er det de prøver å få til, sier hun.

Eksilkamp

Khamosh sier at mange afghanske grupper forsøker å kaste Taliban. De holder kontakt i sosiale medier, deler dokumentasjon på overgrep og planlegger demonstrasjoner.

– 90 prosent av afghanerne vil ikke ha Taliban. De vil ha fred og frihet, sier Khamosh.

Hun har særlig tett kontakt med andre kvinneaktivister. De forteller om liv som er blitt lagt i ruiner. De får ikke ta utdanning og tør knapt gå utendørs, forteller Khamosh. Det sammenlignes med å sitte i fengsel – bortsett fra at i fengsel er du som oftest trygg og får mat.

På liste med Biden og co.

Magasinet Time satte denne uka Khamosh på lista over verdens 100 mest innflytelsesrike. Hun kalles et ikon. Andre navn på lista er USAs president Joe Biden, Ukrainas leder Volodymyr Zelenskyj (og Russlands president Vladimir Putin).

– Det var en fantastisk følelse å bli plassert på den lista sammen med så mange kjente mennesker. Den store drømmen min er å gi frihet tilbake til Afghanistan og kvinner, sier Khamosh.

Hun har fortsatt ambisjoner – eller drømmer – om å kunne vende tilbake til et fritt Afghanistan og bygge opp landet. Det er det hun jobber med i leiligheten i Groruddalen – legge rammene for et nytt og fritt land.

– Jeg kan bli president, ja, sier Khamosh.

– Tror du at du kan gjøre Afghanistan fritt igjen?

– Ja, jeg må tro på det. Taliban er mørket og vi – det afghanske folket – er lyset. Lyset vil alltid vinne over mørket, sier Khamosh.

Dikter om maktesløsheten

I tillegg fortsetter hun med poesien. Snart har hun klar en bok, sier hun.

Diktene hun skriver, beskriver lidelsen til det afghanske folket. Drømmen om fred og frihet. Følelsen av maktesløshet.

Hun har søkt Utlendingsdirektoratet om å få bli værende i Norge til det er trygt å vende tilbake til Afghanistan. Norske myndigheter sier hun at hun ikke har hørt fra siden Taliban-samtalene i vinter.

– Har du noe du vil si til folket i Norge?

– Det er viktig at Norge og norske mennesker ikke aksepterer eller stoler på Taliban. Det kan gi dem mer makt og gjøre at flere av dem drar ut i verden. Jeg elsker Norge fordi de respekterer frihet for alle, menn, kvinner og dyr. Verden må støtte kvinner i eksil.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen