Verden

Venstresida øyner seier i Colombia: – Mange sier dette er et protestvalg

Venstresida har en reell sjanse til å ta makta i Colombia for første gang. Landet står ved en korsvei, sier Caritas Norge-sjef Martha Rubiano Skretteberg.

Venstresidas Gustavo Petro  vinker på vei inn til en debatt i Bogota, Colombia.

Søndag stemmer colombianerne i første valgomgang i landets presidentvalg, og meningsmålingene tyder på at 62 år gamle Gustavo Petro ligger an til å gjøre det best.

– Colombia står ved en korsvei med dette valget. Det er et viktig valg, fordi det er første gang det er en reell mulighet for at en kandidat fra andre hold enn de tradisjonelle har mulighet til å vinne, sier Martha Rubiano Skretteberg til Dagsavisen.

Hun er generalsekretær i Caritas Norge, en hjelpeorganisasjon med utspring fra den katolske kirka. Skretteberg er selv fra Colombia og har nylig møtt blant andre Gustavo Petro i hjemlandet. Petro er tidligere geriljasoldat, har vært ordfører i hovedstaden Bogota og er nå senator. Han leder en allianse på venstresida, men har også søkt støtte mot sentrum. 62-åringen har en utradisjonell bakgrunn og er ikke en del av det etablerte maktapparatet, sier Skretteberg.

– I Colombia er det nesten som om makteliten går i arv fra generasjon til generasjon. Denne gangen er det alternativer. Det har alltid vært flere politiske partier, men de har operert innenfor tradisjonelle og etablerte politiske rammer.

Selv om også Petro har røtter i det etablerte, ses han mer som en «outsider», sier Elizabeth Dickinson, som er Colombia-analytiker i tankesmia International Crisis Group, til Al Jazeera. Politikere fra høyresida og det mer sentrumsorienterte liberale partiet har dominert politikken i dagens Colombia. Venstresida har nå en reell mulighet til å ta makta for første gang.

Kan gå sammen

Selv om Petro ligger best an på meningsmålingene før søndagens valg, betyr ikke det at resultatet er gitt. Hvis ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene, venter andre runde 19. juni. Det blir mellom de to som fikk flest stemmer.

Opposisjonen kan da velge å samle seg mot Petro.

– Det er veldig sterke krefter som ikke ønsker en forandring. Petro er en kontroversiell kandidat, og mange av de tradisjonelle politikerne sier han representerer et Colombia i opprør og at det kan gå veien som i Venezuela. Det skremmer mange, sier Skretteberg.

Colombia har tatt imot flest venezuelanske flyktninger, asylsøkere og migranter enn noe annet land, og over 1,8 millioner venezuelanere bor i Colombia. Petro mener et bedre forhold til regimet til Venezuelas president Nicolás Maduro kan få fart på handel og forbedre kontrollen på den delte grensa.

Mye misnøye

Kamp mot økende forskjeller og fattigdom er blant Petros valgkampsaker som har gått hjem blant mange velgere. Det samme er gratis høyere utdanning. Han går inn for økte skatter for landets rikeste og vil ta Colombia i grønnere retning ved å kutte i produksjonen av kull og olje, landets to hovedeksporter.

En mann går foran en valgkampplakat i Bogota, Colombia.

Blant løftene er også å gjennomføre hele fredsavtalen fra 2016 som markerte slutten på den over 50 år lange borgerkrigen mellom staten og venstregeriljaen FARC. Avtalen innebærer demobilisering av FARC, rettsoppgjør og slutt på narkotikaproduksjon, men også jordfordeling og utvikling av landsbygda. Implementeringen har gått sakte, og mye av jorda som skulle omfordeles har ennå ikke blitt det.

– Det er mye misnøye i Colombia. Det har lenge vært knyttet opp mot store klasseforskjeller, ujevn fordeling av jorda og implementeringen av fredsavtalen. Mange sier at dette er et protestvalg, fordi folk på grasrota ikke føler at det har vært en reell forandring etter fredsavtalen, sier Skretteberg.

Stigende inflasjon og koronapandemien har kommet på toppen. Pandemien rammet særlig de fattigste, og Colombia er blant landene i Latin-Amerika med høyest ulikhet. Etter år med konflikt og vold har voldsnivået blitt redusert de seinere årene, men en kompleks væpnet konflikt som inkluderer både narkosmuglere og en rekke væpnede grupper preger ennå landet.

Colombias Trump

Petro har prøvd å bli president to ganger før, og i 2018-valget var han nærme seier. Konservative Iván Duque, som nå gir seg som president, gikk til slutt seirende ut. Duques presidentperiode har vært preget av flere omfattende protester, blant annet mot økonomiske reformer. Mange velgere har snudd seg mot ham etter voldsbruk fra både politi og sikkerhetsstyrker i fjor mot det som i stor grad var fredelige demonstranter, i tillegg til en økning i vold på landsbygda.

Venstresida gjorde et rekordvalg i valget på ny nasjonalforsamling 13. mars, men det er en splittet Kongress som venter landets neste president.

Konservative Federico «Fico» Gutiérrez (47) og Rodolfo Hernández Suárez (77) ligger best an til å knive om å følge Petro til andre runde. I valgkampen har Gutiérrez fokusert på utdanningsreformer og flere tiltak mot kriminalitet og fattigdom, mens Hernández har korrupsjon som sin viktigste sak.

– Gutiérrez ses mer som en representant for «det tradisjonelle». Hernández beskrives som Colombias Trump, med populistiske slagord, sier Skretteberg.

Presidentkandidatene Gustavo Petro (t.v.) og Federico Gutierrez (t.h.) møttes til debatt før søndagens valg. De to ligger best an på målingene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen