Verden

Gammelt DNA avslører genetiske hemmeligheter i Pompeii-ofre

En gruppe forskere som studerer menneskelige levninger fra Pompeii har hentet ut genetiske hemmeligheter fra beinene til en mann som ble gravlagt da den romerske byen ble oppslukt av aske.

Selv om ekspertene sekvenserte DNA fra en mann og en kvinne, var de bare i stand til å sekvensere hele genomet fra mannens levninger

Genomet til et offer for det katastrofale utbruddet av Vesuv over den eldgamle byen Pompeii har blitt sekvensert for første gang, avslører forskere, og kaster nytt lys over helsen og mangfoldet til de som levde i Romerriket på den tiden katastrofen inntraff, skriver The Guardian.

Et genom er hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA. DNA-sekvensering er ulike metoder som brukes for å kunne lese av rekkefølgen på bokstavene (baseparene) i arvestoffet DNA. Målet med DNA-sekvensering er å få tilgang til organismens genetiske kode. Den genetiske koden og dens baserekkefølge er avgjørende for hvordan gener er oppbygd og uttrykkes.

Det var i år 79 e.Kr. at den romerske byen i Campania i Italia, sørøst for Napoli, ble fullstendig begravet av et voldsomt utbrudd fra vulkanen Vesuv, og 2.000 mennesker ble drept.

Funnene er kodet i DNA hentet ut fra beinene til de avdøde menneskene. Gammelt DNA ble bevart i kropper som var innkapslet i aske som har vært herdet over tid, skriver BBC.

De to personene ble funnet i "The House of Craftman" i Pompeii. Bildet er hentet fra  boken "Notizie degli Scavi di Antichità" fra 1934.

Flyktet ikke

Funnene ble publisert i tidsskriftet Scientific Reports torsdag denne uken. I forskningsprosjektet hentet en gruppe forskere, ledet av Gabriele Scorrano, assisterende professor i geogenetikk ved Universitet i København, ut DNA fra to ofre: en mann og en kvinne. Levningene ble funnet i «Casa del Fabbro», eller «The Craftsman’s House», første gang i 1933, etter at «The Craftsman’s House» ble gravd ut i 1914.

Selv om forskerne sekvenserte DNA fra begge ofrene, var de bare i stand til å sekvensere hele genomet fra mannens levninger, på grunn av hull i sekvensene fra kvinnen. De to skal ha sittet sammen i hjørnet av spisestuen da, som kan tyde på at de spiste lunsj da utbruddet skjedde. En fersk undersøkelse antyder at den enorme skyen av aske fra utbruddet av Vesuv, kan ha drept byens innbyggere på mindre enn 20 minutter.

Doktor Serena Viva som studerer en av skjelettene fra Pompeii.

De to ofrene forskerne har studert, forsøkte ifølge antropolog Dr. Serena Viva fra Universitetet i Salente, ikke å rømme. Hun var en del av forskergruppen.

− Fra kroppsposisjonene deres ser det ut til at de ikke flyktet, sa Dr. Viva til BCC Radio 4s Inside Science.

− Svaret på hvorfor de ikke flyktet kan ligge i helseforholdene deres, la hun til.

Saken fortsetter under videoen

Nå har ledetråder blitt avslørt gjennom dette nye studiet av beinene til de to avdøde menneskene. Og dermed vet vi mer om helsetilstanden deres.

− Det hele handlet om bevaring av skjelettene, forklarer professor Gabriele Scorrano til BBC. Han jobber for Lundbeck GeoGenetics-senteret i København, og ledet forskningsprosjektet.

− Det var det første vi så på, og det så lovene ut, så da bestemte vi oss for å prøve DNA-ekstraksjon, fortsetter Scorrano.

Tuberkulosebakterier funnet

Mannen var mellom 35 og 40 år da han ble drept i det voldsomme utbruddet av vulkanen Vesuv. Mye tyder på at DNA-et hans deler mange likheter med moderne individer fra sentral-Italia og de som levde under den gamle romertiden.

Både den bemerkelsesverdige bevaringen av DNA i skjelettene, og den nyeste laboratorieteknologien tillot forskerne å trekke ut mye informasjon fra en «veldig liten mengde beinpulver», slik professor Scorrano forklarte det.

− Nye sekvenseringsmaskiner kan lese flere hele genomer samtidig, ifølge Scorrano.

Ytterligere analyse av mannens skjelett identifiserte også skader i en av ryggvirvlene, og DNA-sekvenser tyder på at han kan ha hatt tuberkulose før han ble drept av vulkanen. Kvinnen var over 50 år og antas å ha hatt slitasjegift, en sykdom som rammer leddene.

− Dette kan ha vært årsaken til at de ventet på at asken skulle ta dem, sammenlignet med andre ofre som var på flukt, sier Dr. Viva til The Guardian.

Et privilegium

Pompeii-ruinene ble oppdaget på 1500-tallet, og de første utgravningene startet i 1748. Omtrent 1500 av de anslåtte 2000 ofrene har blitt funnet gjennom århundrene. Utgravninger i 2020 av en villa i det som ville ha vært utkanten av den gamle byen avslørte restene av to menn, antatt å være en herre og slaven hans. Forskerne sa at funnene bekreftet muligheten for å hente gammelt DNA fra andre ofre i Pompeii for å gi ytterligere innsikt i deres genetiske historie.

− I fremtiden kan mange flere genomer fra Pompeii studeres. Ofrene i Pompeii opplevde en naturkatastrofe, et termisk sjokk, og det var ikke kjent at deres genetiske materiale kunne bevares. Men det bekrefter denne studien, og ny teknologi for genetisk analyse lar oss sekvensere genomer også på skadet materiale, sier Dr. Viva til The Guardian.

Professor Scorrano sier til BBC at det fortsatt er mye kunnskap å hente i biologiske studier av Pompeii, inkludert fra gammelt DNA, som kan avsløre mer om biologisk mangfold på den tiden.

− Hver menneskekropp fra Pompeii er en skatt. Disse menneskene er tause vitner til en av de mest kjente historiske hendelsene i verden, sier Dr. Viva før hun legger til:

− Å jobbe med dem er veldig følelsesladet og et stort privilegium for meg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen