Verden

Melby vil ha tettere forsvarssamarbeid med EU

Venstre-leder Guri Melby mener Norge risikerer å ende som lillebroren i nordisk forsvarspolitikk når EU-landene Sverige og Finland går inn i Nato.

– Når alle våre naboland mest sannsynlig kommer til å være både EU-medlemmer og Nato-medlemmer, så ender vi opp med å være det eneste landet som kun har Nato-beinet å stå på. Det gjør oss ekstra sårbare, sier Melby til NTB.

Mens EU-landene Sverige og Finland begge nylig har søkt om medlemskap i Nato, vurderer Danmark – som er med i både EU og Nato – å avskaffe det såkalte forsvarsforbeholdet. 1. juni skal danskene stemme over om landet skal slutte seg til EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Melby advarer om at Norge fremover risikerer å bli satt på gangen.

– Det er en fare for at Norge blir lillebroren i det her hvis de andre landene har et samarbeid vi ikke er med på, og at vi bare må gjennomføre beslutninger de har tatt, sier Melby, som i forrige uke var i Brussel for møter i en rekke EU-organer.

Tettere bånd

Også Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg fremhevet det tette båndet mellom forsvarsalliansen og EU da han talte til Verdens økonomiske forum i Davos tirsdag.

– Finland og Sveriges medlemskap vil styrke båndet mellom Nato og EU, slo Stoltenberg fast.

– Europeisk og transatlantisk sikkerhet er dypt sammenvevd, sa han.

Løsningen for Norge er å knytte seg tettere til EU på forsvars- og sikkerhetsfeltet, ifølge Melby.

Venstre-lederen påpeker at krigen i Ukraina har kastet nytt lys over EUs rolle som sikkerhetspolitisk aktør, noe hun mener bør ha betydning også for Norge.

– Vi bør tenke gjennom hvordan vi er rigget for nye kriser, ikke minst når EU skal se på hvordan medlemslandene sammen skal dimensjonere sin militære kapasitet, sier Melby.

Vil ha full deltakelse

Per i dag finnes det ingen overordnet avtale for forsvarssamarbeid mellom EU og Norge, men Norge er del av Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) og EUs forsvarsfond (EDF), og kan delta i enkeltprosjekter i det fordypede forsvarssamarbeidet, Pesco.

Nylig vedtok EU en forsvarsplan kalt «strategisk kompass» hvor det blant annet opprettes en innsatsstyrke på opptil 5.000 soldater. Her omtales Norge som en viktig partner.

Venstre vil gå enda lenger og fremmet tidligere i år et forslag for Stortinget om å innlede forhandlinger med EU for å sikre full norsk deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Full deltakelser forutsetter at Norge «omfattes av de rettighetene og pliktene EU-traktatene etablerer. Disse rettighetene og pliktene er regulert til å gjelde land som er medlemmer av EU», påpeker utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i sin vurdering av forslaget, som ble nedstemt.

– Demokratisk problem

Melby står likevel fast på at Norge bør gjøre mer for å unngå å havne på gangen når EU tar sikkerhetspolitiske avgjørelser.

– Det er et stort demokratisk problem hvis Norge ikke er representert i forumene der viktige beslutninger blir tatt, sier Venstre-lederen.

Hun mener EØS-avtalen bør betraktes som en inngangsbillett heller enn en tvangstrøye.

– Jeg synes det er ganske illustrerende at når EU har vedtatt sanksjonspakke etter sanksjonspakke, så sitter Norge på hotellet ved siden av og får det overlevert, sier Melby.

Utfordret Gram

Også Høyre er bekymret for at Norge blir stående på sidelinjen.

– EUs rolle som strategisk og sikkerhetspolitisk aktør blir stadig sterkere. Viktige forhold som berører Norge diskuteres og besluttes uten at Norge har mulighet til å delta, sier Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes.

I Stortingets muntlige spørretime onsdag utfordret han forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på hvilke ulemper det er for Norge å stå utenfor EUs sikkerhetssamarbeid på viktige områder.

– Hvordan Norges interesser skal ivaretas på denne viktige arenaen må regjeringen svare for. Den varslede EU-utredningen fra regjeringen bør i hvert fall vie det oppmerksomhet, sier Elvenes.

Mer fra Dagsavisen