Verden

– Har trolig allerede oppnådd en del av det han ønsker

Med oppmerksomheten Tyrkias president har fått, har han trolig allerede oppnådd en del av det han ønsket, sier Tyrkia-forsker om at Erdogan har satt kjepper i hjulene på Sveriges og Finlands vei inn i Nato.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har satt fram krav for at han skal godta at Sverige og Finland blir med i Nato. Men valget som er ventet neste år kan være en medvirkende årsak, mener enkelte.

Diplomater jobber på høygir for å løse knuten som har oppstått i forbindelse med Sverige og Finlands Nato-søknad, som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har sagt han er kritisk til. Alle Nato-land må godkjenne nye medlemmer, så Tyrkia kan i prinsippet stanse det.

Men hva ønsker Tyrkia egentlig? Kan landet lykkes i å stanse utvidelsen av Nato? Og hvor viktig er Tyrkia i den vestlige forsvarsalliansen?

Snakket sammen

Sist helg hadde Erdogan separate telefonsamtaler med Sveriges statsminister Magdalena Andersson og Finlands president Sauli Niinistö. Denne uka la den tyrkiske regjeringen fram en liste med krav for å vise hva som skal til for at landet vil godkjenne svensk Nato-medlemskap.

Dette er kravene:

  • At Sverige utleverer det Tyrkia kaller terrorister, blant annet knyttet til det kurdiske arbeiderpartiet PKK og PYD, et politisk parti for syriske kurdere, og som har YPG som væpnet gren.
  • At Sverige skal droppe finansiell støtte til PKK og PYD.
  • At Sverige skal stoppe støtte av militært utstyr til PKK og PYD.
  • At Sverige skal oppheve våpensanksjoner mot Tyrkia.
  • At Sverige skal gi konkrete forsikringer angående Tyrkias sikkerhetsbekymringer.

Det har kommet signaler fra Tyrkia om at landet er mer positiv til finsk Nato-medlemskap enn svensk, og vil ha lettere for å slippe Finland inn i organisasjonen. Erdogan har sagt at Sverige er «frihavner» for medlemmer av Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som er terroriststemplet i EU. Tyrkia krever altså blant annet at Sverige «slår ned» på og fordømmer PKK-sympatisører. Erdogan vil at Sverige opphever restriksjonene på eksport av våpen til Tyrkia – et forbud som ble innført i 2019 som følge av Tyrkias militæroffensiv i Nord-Syria. Erdogan ber også Sverige om å ta «konkrete og seriøse skritt» i møte med det kurdiske arbeiderpartiet PKK og andre væpnede grupper som Tyrkia anser som terrorister.

Sveriges statsminister Magdalena Andersson og Finlands president Sauli Niinistö ble tatt vel imot av USAs president Joe Biden i Det hvite hus i forrige uke. Men det forhandles nå om å få Tyrkia til å godta deres inntreden i Nato.

Men Sveriges utenriksminister Ann Linde har slått tilbake mot tyrkiske påstander om at Sverige har en vennlig holdning til det kurdiske arbeiderpartiet (PKK).

– På grunn av den vidt spredte feilinformasjonen om Sverige og PKK, vil vi minne om at den svenske regjeringen under Olof Palme var først etter Tyrkia til å liste PKK som en terrororganisasjon, allerede i 1984, tvitret Linde fredag, og føyde til at EU først fulgte etter i 2002.

Tyrkia påstår i kravlisten til Sverige at den svenske regjeringen har bestemt seg for å støtte PKK/PYD med 376 millioner dollar. Men Sverige klassifiserer altså PKK som en terrororganisasjon og gir heller ikke noen støtte direkte til det kurdiske selvstyret i Syria, ifølge det svenske utenriksdepartementet. Derimot tar syriske kurdere en del av den støtten som gis til nordøstlige Syria, skriver den svenske avisen Expressen.

Utenriksminister Ann Linde vil ikke kommentere Tyrkias kravliste.

– Det pågår en rekke diplomatiske anstrengelser. Vi avstår fra å kommentere ytterligere, sier Linde til svenske medier.

– Vil bli en pris

Nyhetsstedet Bloomberg har snakket med tre høytstående tyrkiske tjenestepersoner som snakker på betingelse av anonymitet. Tyrkia er ikke ute etter å forhandle om temaer som ikke omhandler Sverige og Finland og deres forhold til kurdiske organisasjoner, ifølge tjenestepersonene. Men både nåværende og tidligere diplomater som Politico har snakket med tror Tyrkias motiver er større enn bare å kreve at Sverige og Finland forandrer sin politikk. Da er spørsmålet hva Nato kan og vil komme Tyrkia i møte på.

– Det er uklart hva prisen vil bli for øyeblikket, men at det vil bli en pris er helt klart, sier Jaap De Hoop Scheffer, en tidligere generalsekretær i Nato til Politico.

Det er av mange blitt påpekt at Tyrkia har flere betente saker i forholdet til Nato. En vanskelig sak er at USA stengte Tyrkia ute av det amerikanske kampflyprogrammet F-35, etter at Tyrkia i 2020 bestemte seg for å kjøpe det russiske missilforsvarssystemet S-400.

Tyrkia ønsker å bli innlemmet i F-35-programmet, og ønsker også kjøpe F-16-fly og utstyr for å oppgradere flåten den har allerede. Tyrkia ønsker også at USA opphever andre sanksjoner det innførte på grunn av Tyrkias kjøp av det russiske forsvarssystemet.

Oppnådd en del allerede?

Mange kommentatorer og eksperter har påpekt at Erdogan først og fremst kan ha innenrikspolitiske mål i bakhodet med sine krav overfor Nato. Einar Wigen, førsteamanuensis i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo, sier dette om hva han mener Erdogan prøver å oppnå:

– Tyrkia er nok genuint bekymret for den potensielle trusselen fra opposisjonelle, både fra kurdere og andre som oppholder seg i Sverige. De færreste av dem utgjør trussel mot Tyrkia, men da Tyrkia fremsatte denne bekymringen først, opplevde de å ikke bli tatt helt alvorlig, og det kan se ut som de fikk vann på mølla da, sier Wigen til Dagsavisen.

Einar Wigen, førsteamanuensis i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo.

– Samtidig tror jeg medielogikken fungerer til Erdogans fordel. Han lever av oppmerksomhet, og det gir vi ham. Snart er det valg i Tyrkia. Da gjelder det for ham å fremstå som en sterk leder, og sikkerhetsspørsmål er noe som tas svært alvorlig i Tyrkia, sier Wigen.

Valget må holdes innen juni neste år. Wigen peker på at innenrikspolitiske hensyn er en veldig viktig grunn til at Erdogan har gått så hardt ut.

– Når han fremstår som en sterk leder og får mest mulig oppmerksomhet, gjør han det vanskelig for opposisjonens kandidater å posisjonere seg i den forestående valgkampen. Ikke minst er det også viktig å fremstå som en uavhengig aktør i det internasjonale systemet, som en som ikke bare følger etter det USA vil. Dette inntrykket er det ikke minst viktig å gi overfor Russland, sier Wigen.

Han sier det er viktig for Tyrkia ikke å bli tatt for gitt av Vesten.

I krigen i Ukraina har Tyrkia søkt en slags middelvei. Landet har vært vertskap for forhandlinger, og har vært opptatt av ikke å framstå som alliert av verken Russland eller Ukraina. Flere eksperter har imidlertid påpekt at Tyrkias reaksjoner på Sveriges og Finlands Nato-søknader kan handle om at Tyrkias Erdogan har et godt forhold til Russlands president Vladimir Putin, og at det er viktig for Tyrkia å opprettholde et godt forhold til Russland.

Men det at Erdogan nå markerer motstand mot Sverige og Finland må ikke først og fremst forstås som et forsøk på å gjøre Putin til lags, mener Wigen.

– Det er en måte å holde en god relasjon til Russland på, men det er ikke slik at en autoritær leder løper en annen autoritær leders ærend. Det dreier seg mer om at Tyrkia vil framstå som et land med en posisjon som handler etter egne interesser, sier Wigen.

Han har ikke noen formening om hva som skal til for at Tyrkia og andre Nato-land skal komme til enighet.

– Men bare ved å få denne oppmerksomheten har Erdogan trolig oppnådd en del av det han ønsker. Det er mye måloppnåelse som ikke nødvendigvis dreier seg om de konkrete kravene, sier Wigen.

Dette kan bli prisen

Selv om Tyrkia har støttet tidligere Nato-utvidelser, har Erdogan erfaring med å bruke store Nato-avgjørelser til å skvise ut innrømmelser, påpeker Politico, som har snakket med tidligere Nato-generalsekretær Jaap De Hoop Scheffer. I 2009 gikk Tyrkia imot å utnevne danske Anders Fogh Rasmussen som Natos nye generalsekretær, og ga seg kun etter høynivåforhandlinger. De Hoop Scheffer, som da var avtroppende sjef, husker forhandlinger nattetid der også USAs president Barack Obama var involvert. Til slutt godtok Tyrkia Rasmussen.

De Hoop Scheffer tror kanskje prisen å betale kan bli at Tyrkia får tilgang på F-16-fly fra USA. En forespørsel venter på behandling i Kongressen og i Det hvite hus.

– Prisen blir kanskje at amerikanerne opphever blokkeringen av F-16, sier De Hoop Scheffer til Politico.

Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, har sagt at målet er å få til en løsning i løpet av uker, ikke måneder.

Fra Nato-hold uttrykkes det optimisme, til tross for skjærene i sjøen. Generalsekretær Jens Stoltenberg tror prosessen vil gå raskt.

– Vi har løpende kontakt med Tyrkia, Sverige og Finland, og vårt mål er å løse dette så raskt som mulig, sa Stoltenberg på en pressekonferanse med Danmarks statsminister Mette Frederiksen nylig. Han sa at målet er å få til en løsning i løpet av uker, ikke måneder.

– Jeg er overbevist om at vi vil klare å ta en rask beslutning om tiltredelse, sa han.

Også USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, har sagt at han tror Finland og Sverige blir medlemmer.

– Går ut over samholdet

Tyrkia ble medlem av Nato allerede i 1952, bare tre år etter at alliansen ble stiftet. Enkelte har nå stilt spørsmål ved om Tyrkia overhodet hører hjemme i Nato. Men Atlanterhavspakten, som er traktaten som ligger til grunn for forsvarssamarbeidet i Nato, har ingen prosedyre for å utestenge et land, og uansett har Tyrkia en viktig strategisk rolle i alliansen, påpekes det.

– Tyrkia er blant de største militærmaktene i Nato, og har en geografisk posisjon som gjør dem relevante i en hel rekke områder Nato-land er opptatt av. Men den stadige alenegangen får fram interessekonfliktene innad i alliansen, og det går ut over samholdet, sier Einar Wigen.

Samtidig som Tyrkia anses som viktig for Nato, er Nato viktig for Tyrkia.

– Nato har vært bærebjelken i tyrkisk sikkerhetspolitikk siden landet ble medlem i 1952. Forsøket på å få først britisk, og så amerikansk, støtte har pågått siden Stalin fremsatte sine krav på Bosporos og Dardanellene samt Kars-provinsen i 1945. Tyrkerne er fremdeles svært redde for å bli utsatt for stormaktsspill, og da særlig fra Russland. Men ettersom Russland har vært svake de siste tre tiårene, har redselen for USA økt betraktelig, sier Wigen.

Han sier at et tema i tyrkisk sikkerhetstenkning er at en stormakt vil gjøre felles sak med en minoritet innad i Tyrkia, og hjelpe dem å løsrive seg.

– Ofte ser man da for seg et samarbeid mellom kurdere og amerikanere eller briter. Dermed er tyrkerne i den lett paradoksale situasjonen at stormakter de anser som sannsynlige trusler også er garantister for deres sikkerhet. Uten denne garantien ville imidlertid Tyrkias sikkerhetspolitiske situasjon vært langt mer prekær, og de måtte brukt mer krefter på å være klare for å forsvare seg mot for eksempel Russland, og mindre krefter på å utvide sin innflytelse i Midtøsten og det nordlige Afrika, noe de for øyeblikket gjør, sier Wigen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen