Verden

USA forsøker å forstå blandede signaler fra Tyrkia om Nato-utvidelse

USA sliter med å tyde signalene fra Tyrkia om hvor reell opposisjonen mot finsk og svensk Nato-medlemskap faktisk er, ifølge nyhetsbyrået AP.

USAs utenriksminister Antony Blinken (t. h) møtte sitt tyrkiske motstykke Mevlut Cavusoglu onsdag. Amerikanerne er usikre på akkurat hvor alvorlig den tyrkiske opposisjonen til svensk og finsk Nato-medlemskap er, ifølge nyhetsbyrået AP. Foto: Eduardo Munoz / Pool via AP / NTB

I et møte mellom USAs utenriksminister Antony Blinken onsdag var signalene fra Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu heller uklare.

– Tyrkia har støttet Natos «åpen dør»-politikk siden før denne krigen. Men med tanke på disse kandidatlandene har vi også legitime bekymringer om at de har støttet terrororganisasjoner, og det er også eksportrestriksjoner på forsvarsprodukter, sa Cavusoglu.

PKK og YPG

President Recep Tayyip Erdogan har sagt at Sverige og Finland er frihavner for medlemmer av Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som er terrorstemplet og fører en væpnet kamp i Tyrkia.

– Vi forstår deres sikkerhetsbekymringer, men Tyrkias bekymringer må også bli fulgt opp, og dette er en sak vi bør fortsette å diskutere med venner og allierte, inkludert USA, la han til.

Senere sa Cavusoglu til tyrkiske journalister at Sverige ikke bare støtter grupper med bånd til PKK, men at de også forsyner syriskkurdiske grupper som YPG med våpen.

– Alle sier at Tyrkias bekymringer må bli fulgt opp, men dette må ikke skje kun med ord, det må implementeres, sa han.

Amerikansk usikkerhet

Ifølge det amerikanske nyhetsbyrået AP forsøker amerikanske tjenestepersoner å finne ut av hvor alvorlig den ofte uforutsigbare Erdogan er om saken, og hva det vil koste å få ham til å gi seg.

Samtidig har amerikanerne vært relativt ordknappe om saken i sine kommentarer til pressen.

– I dag har Finland og Sverige levert inn sine søknader. Dette er selvfølgelig en prosess, og vi vil jobbe oss gjennom den prosessen som allierte og partnere, sa Blinken etter at søknadene ble levert onsdag.

I en felles uttalelse med Cavusoglu etter møtet samme kveld ble ikke Sverige og Finland nevnt i det hele tatt, og Nato ble kun levnet noen få ord.

Det het at de to møttes for å sementere «det sterke samarbeidet som partnere og Nato-allierte» og at de forpliktet seg til å «fordype det bilaterale samarbeidet gjennom konstruktiv og åpen dialog».

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Ned Sullivan sa imidlertid at amerikanerne er sikre på at Tyrkias bekymringer kan løses.

– Vi er sikre på at Finland og Sverige til sjuende og sist blir medlemmer av Nato, og at Tyrkias bekymringer kan håndteres, sa Sullivan.

Nato-optimisme

Det står mye på spill for Nato.

Beslutninger i alliansen tas via konsensus, og motstand fra bare ett av de 30 medlemmene vil altså føre til at Finland og Sverige holdes utenfor, men det er blitt uttrykt stor tro på at de to vil tas inn i varmen.

– Tyrkia har gjort det klart at deres intensjon ikke er å blokkere medlemskapene, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg søndag.

Samtidig har Blinken og andre utenriksministre, blant dem tyske Annalena Baerbock, sagt at de er helt sikre på at alle Nato-medlemmer på sikt vil si ja.

Missilforsvarssystem og jagerfly

Erdogans uenighet med vestlige land om kurderne er ikke nytt, og det har vært anstrengt mellom Tyrkia og USA etter at tyrkerne i 2020 bestemte seg for å kjøpe det russiske missilforsvarssystemet S-400.

USA svarte med sanksjoner mot flere tyrkiske militærtopper og kastet landet ut av kampflyprogrammet F-35. Tyrkia har presset på for å få kjøpe nye F-16-jagerfly eller i det minste fornye landets nåværende flyflåte.

En løsning på en av flokene kan være nok til å få Erdogan til å ombestemme seg, ifølge Tyrkia-direktør Gonul Tol ved Washington-baserte Middle East Institute.

– Erdogan er uforutsigbar. Men samtidig er han en veldig pragmatisk aktør, sier hun til AP. Ifølge Tol liker Erdogan å forhandle, og han går ofte inn med «maksimalistiske krav».

– Men han ender opp med å ta til takke med mye mindre enn det, sier hun.

Cavusoglu sa etter møtet med Blinken at diskusjonene om kampfly var «positive».

Mulige forsinkelser

Men om Tyrkia skulle ombestemme seg, kan innlemmelsen likevel bli forsinket med flere måneder, særlig om andre land skulle komme med innsigelser.

Kroatia antydet onsdag at også de kan komme til å si nei.

President Zoran Milanovic sa at nasjonalforsamlingen bør blokkere de to landenes søknader inntil nabolandet Bosnia-Hercegovina endrer valgloven slik at de bosniske kroatene lettere skal kunne velges til høye stillinger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen