Verden

Stiller spørsmål ved Tyrkias plass i Nato

Tyrkias motstand mot at Sverige og Finland skal tas opp i Nato, reiser spørsmål ved Tyrkias egen tilhørighet i alliansen, mener forsker.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan stiller krav for å godkjenne finsk og svensk Nato-medlemskap.

Onsdag leverte Finland og Sverige formelt sin søknad til Nato. Søknadene skulle etter planen hurtigbehandles , men det har Tyrkia satt en stopper for, ifølge Financial Times. Nå kan prosessen trekke ut i tid. For at et land skal opptas som medlem i Nato må alle medlemsland være enige.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har kommet med en liste over krav han vil ha oppfylt før Sverige og Finlands søknader kan godtas. Nå jobbes det med å finne en løsning alle kan gå med på. Svenske og finske diplomater drar til Tyrkia i løpet av uken i håp om å finne en løsning, skriver NTB.

– Jeg er helt sikker på at Nato bistår, så dette ikke kun blir mellom Sverige, Finland og Tyrkia. Det er jo sånn at det de blir enige om også vil ha konsekvenser for resten av Nato, sier forsker Karsten Friis til Dagsavisen. Han er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), og er ikke veldig bekymret for at søknadsprosessene ikke skal lykkes.

– Diplomatiet jobber, og jeg er ganske sikker på at det stille diplomatiet finner løsninger, sier Friis.

Ingen smutthull

– Og hvis de ikke blir enige, finnes det da måter Nato kan omgå eget regelverk for å få inn Finland og Sverige?

– Nei, Nato er en konsensusorganisasjon. Så hvis ikke Tyrkia vil ha dem inn så kommer de ikke inn, sier Friis.

Karsten Friis er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt ( NUPI),

Friis sier at forhandlingene nok foreløpig skjer på et lavere nivå i Nato og innebærer at man ser på hvor det er rom for å finne nye løsninger og hva som kan tilbys.

– Generalsekretæren og staben spiller en viktig rolle her, det er jeg ganske overbevist om. Dette har jo ikke bare betydning for forholdene mellom disse landene, men også for resten av Nato og Tyrkia, fortsetter Friis.

Professor Jennifer Leigh Bailey ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), tror flere nå stiller spørsmål ved om Tyrkia egentlig er de som bør ut av Nato.

­– Et spørsmål mange lurer på er jo i hvilken grad Tyrkia egentlig burde være medlem av Nato. De går jo mer og mer sin egen vei. Burde Nato da omfavne Tyrkia, spør Bailey.

Jennifer Leigh Bailey, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Krever personer utlevert

– Det viktigste er å holde alliansen samlet. Hvis man skal gjøre Erdogan fornøyd må det gjøres på en måte som alle kan leve med, fortsetter hun.

Blant Tyrkias krav er at Sverige og Finland utleverer 30 personer som er anklaget for terror i Tyrkia. President Recep Tayyip Erdogan har også hevdet at Sverige og Finland er frihavner for terrororganisasjoner og viste blant annet til den kurdiske organisasjonen PKK, som er terrorstemplet i Tyrkia.

– Andre land i Nato ser nok på Tyrkia som troublemakers, men fra Tyrkias, eller Erdogans ståsted, så er jo kurderspørsmålet veldig alvorlig, og han føler nok ikke at andre land i Nato tar det alvorlig nok, sier Nupi-forsker Karsten Friis.

Kommer til å velge egen sikkerhet

Konflikten med kurderne har vært en sentral sak i mange år i Tyrkia. VG viser til en liste fra det tyrkiske nyhetsnettstedet Sabah der et av kravene Erdogan stiller er at Sverige og Finland må anerkjenne at PKK og tilknyttede organisasjoner er terroristnettverk.

– Jeg tror du må gå langt for å få Erdogan til å se bort fra svenske og finske holdninger til kurderne. Der bør nok Sverige og Finland tenke seg om litt, sier professor Jennifer Leigh Bailey.

Hvis valget står mellom medlemskap i Nato, og å støtte kurdisk selvstendighet, tror Bailey at valget er ganske enkelt for de to nordiske landene.

– Hvis de føler at de må velge mellom sin egen sikkerhet, og selvstendighet for kurderne, så har jeg en følelse av at de kommer til å velge egen sikkerhet, sier hun.

– Spiller på alle hester

Nupi-forsker Karsten Friis tror ikke kravene fra Erdogan nødvendigvis handler om å hindre Sverige og Finlands Nato-medlemskap.

– Han har jo kjøpt luftvernmissiler fra Russland til Natos store forbitrelse, men har også skutt ned russiske fly. Han skal legge til rette for forhandlinger mellom Russland og Ukraina, men selger også droner til ukrainerne. Han spiller på alle hester hele tiden, og det er et klassisk spill han er veldig god på. Men det er for å oppnå noe, ikke fordi han skal stanse noen, sier Friis.

– Blir USAs rolle viktig i denne saken?

– Absolutt. Det kan jo hende at det at Tyrkia får noe fra USA, kan være nok. Det de ønsker mest av alt er å få kjøpe F35-fly, men det får de ikke lov til så lenge de har de russiske missilene. Så det er klart at hadde det skjedd noe der så hadde det vært et gjennombrudd, sier Friis.

Onsdag møttes Tyrkias utenriksminister og USAs utenriksminister Antony Blinken til samtaler, og torsdag møter Finlands president Sauli Niinistö og Sveriges statsminister Magdalena Andersson i Det hvite hus for å ha samtaler med USAs president. Joe Biden gir klar støtte til Sveriges og Finlands Nato-søknader.

– Jeg ønsker varmt velkommen og gir sterk støtte til den historiske søknaden, sa Biden i en erklæring onsdag, ifølge NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen