Verden

Påvist i Europa: Hva er apekopper?

Flere tilfeller av virussykdommen apekopper er nå påvist i Europa. Tilfellene er fortsatt få, men det er det største utbruddet man har sett i Europa. Hva er det, og hvor farlig er det?

Apekopper er svært uvanlig, men er påvist i utbrudd i flere land i Europa nå. Bildet viser en person som var smittet av apekopper under et utbrudd i Den demokratiske republikken Kongo i 1996/1997.

Apekopper er i Europa i det siste påvist i Storbritannia, Spania, Portugal og Sverige. Det er også påvist i USA og Canada. Tilfellet i Sverige ble kjent torsdag.

Spania og Portugal har oppdaget over 40 mulige og bekreftede tilfeller. I Storbritannia har det vært ni tilfeller siden 6. mai, og i USA ble første tilfellet påvist onsdag hos en mann som hadde vært i Canada, melder NTB.

Dette er første gang det er rapportert smittekjeder i Europa der de smittede ikke har vært på reise til områder i Afrika der denne sykdommen finnes, eller har hatt kontakt med andre smittede personer, ifølge FHI.

– Det er uvanlig at det rapporteres så mange tilfeller, og at de smittede ikke har vært på reise til Vest-Afrika. Folkehelseinstituttet følger situasjonen nøye, sier fungerende avdelingsdirektør Siri Feruglio ved Folkehelseinstituttet til NTB.

Feber, kløe og blemmer

Apekopper forårsakes av et virus. Apekopper (monkeypox på engelsk) gir lignende sykdomsbilde som sykdommen kopper (smallpox), som ble utryddet i 1980, men sykdommen er betydelig mindre smittsom og gir langt lavere dødelighet enn kopper, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Apekopper er det mest utbredte orthopoxviruset hos mennesker etter at kopper ble utryddet, skriver instituttet.

«Sykdommen er vanligvis mild, og de fleste smittede vil bli friske uten behandling i løpet av noen uker. Noen vil utvikle hudarr», skriver instituttet. Viruset smitter ved kontakt med infiserte dyr (gnagere og primater), men kan også smitte mellom mennesker.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er de vanligste symptomene feber, kløe og hovne lymfeknuter.

Inkubasjonstiden er normalt fra 6 til 13 dager, men kan variere fra 5 til 21 dager, ifølge WHO.

Forsker Michael Head ved Universitetet i Southampton skriver dette i en artikkel for The Conversation:

«Folk som får det, utvikler typisk feber og en tydelig kløe og blemmer. Sykdommen begrenser seg ofte selv, og symptomene forsvinner etter noen få uker. Apekopper kan imidlertid forårsake alvorlig sykdom». Head skriver at mellom 1 og 15 prosent av dem som blir smittet, dør av det. Alvorlig sykdom og død er mer sannsynlig hos barn, skriver han.

Han skriver videre: «I motsetning til covid, smitter ikke apekopper lett fra menneske til menneske. Det krever interaksjon med dyr som bærer viruset, eller at man er i svært tett kontakt med smittede mennesker, eller har kontakt med infiserte overflater som for eksempel klær, håndklær eller møbler». I motsetning til covid, er det heller ikke påvist at det kan spres om man ikke har symptomer. Det foreligger imidlertid lite informasjon om apekopper, og det pågående utbruddet vil skaffe ny kunnskap om virkning og smitte.»

Helsemyndighetene i Storbritannia har sagt at noen av tilfellene i Storbritannia i det pågående utbruddet i mai 2022 ikke kan forklares ved internasjonal reisevirksomhet, noe som tilsier at det trolig har vært lokal smitte. Minst fire av tilfellene har oppstått blant personer som er homofile eller bifile eller andre menn som har sex med menn. Det kan tyde på at det er spredt ved seksuell omgang.

Men: «Det er ikke noe bevis for at det er en seksuelt overførbar sykdom slik som hiv eller klamydia. Det er mer det at i det britiske utbruddet er det nær kontakt gjennom seksuell eller intim aktivitet som har vært en viktig faktor for smitteoverføring», skriver Head.

DR Kongo

Sykdommen er mest utbredt i Den demokratiske republikken Kongo i Afrika, men har også spredt seg til andre land i det sentrale Afrika. I Vest-Afrika har det vært sporadiske tilfeller i flere land, og det var et stort utbrudd i Nigeria i 2017–2018. Det har tidligere vært tre tilfeller av importsmitte til Storbritannia, i 2018, 2019 og 2021. I tillegg ble en helsearbeider i Storbritannia smittet ved pleie av ett av tilfellene før apekoppediagnosen ble stilt. I USA har det også vært flere importtilfeller. I 2003 var det et utbrudd i USA med 47 bekreftede tilfeller, ifølge FHI. Noen land i Asia har også hatt enkelte importtilfeller.

Apekopper ble først identifisert i aper i laboratorier sent på 1950-tallet. Men forskere er ikke sikker på om aper er den viktigste bæreren av viruset, så navnet kan være misvisende, skriver forsker Michael Head i The Conversation. Forskere tror nå at hovedbærerne av viruset heller er mindre dyr som gnagere.

De første tilfeller blant mennesker ble identifisert i Den demokratiske republikk Kongo i 1970. Viruset smitter ved kontakt med infiserte dyr (gnagere og primater), men kan også smitte mellom mennesker. Det viktigste kjente reservoaret for viruset i Afrika er gnagere, ekorn og primater, ifølge FHI. Utbruddet i USA i 2003 oppsto etter import av smittede gnagere fra Ghana, som smittet videre til præriehunder som ble holdt som kjæledyr, som igjen smittet videre til mennesker, ifølge instituttet.

Koppervaksine kan bidra til å begrense utbrudd av apekopper. Men siden kopper ble erklært utryddet har rutinemessig vaksinering stoppet. Koppervaksinen er ikke lenger allment tilgjengelig.

«Noen forskere har antydet at det at utbredt vaksinering mot kopper ble stanset, har redusert befolkningsimmuniteten mot apekopper, og derfor gjort tilfeller og utbrudd mer sannsynlig«, skriver Michael Head.

WHO skriver at personer under 40–50 år kan være mer utsatt enn eldre fordi man stanset å gi koppervaksine for noen tiår siden. I Norge ble det stoppet i 1976.

Det er ikke for øyeblikket noen behandling for apekopper, ifølge helseorganisasjonen. En nyere generasjon vaksine mot kopper og apekopper er utviklet og ble godkjent i 2019, men ikke allment tilgjengelig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen