Stoltenberg: Svensk og finsk Nato-medlemskap vil styrke vår felles sikkerhet

Av Are Føli/NTB og Marie De Rosa/NTB

Søknadene ble overlevert onsdag morgen av Sveriges Nato-ambassadør Axel Wernhoff og hans finske kollega Klaus Korhonen under en enkel seremoni ved alliansens hovedkvarter i Brussel.

– Dere er våre nærmeste partnere, og deres medlemskap i Nato vil styrke vår felles sikkerhet, sa Stoltenberg.

Senere på formiddagen var det planlagt et møte for ambassadørene fra samtlige Nato-land. Her var det i utgangspunktet ventet at medlemskapsprosessen formelt skulle igangsettes.

Men en Nato-kilde sier til nyhetsbyrået TT at dette ikke vil skje i denne omgang. Årsaken skal være Tyrkias skepsis til å innlemme Sverige og Finland i forsvarsalliansen.

[ Putin: Ingen trussel mot Russland at Sverige og Finland blir med i Nato ]

Tyrkisk motstand

Sverige og Finland samarbeider i utgangspunktet tett med Nato, noe som gjør det enklere å bli medlemmer.

Nato-landet Tyrkias posisjon er likevel et usikkerhetsmoment. Tyrkiske myndigheter har kommet med sprikende signaler, og president Recep Tayyip Erdogan sier det vil være feil å innlemme Sverige og Finland i alliansen.

En Nato-kilde sier til NTB at det er viktig for alliansen at Tyrkias bekymringer adresseres. Kilden bekrefter også at de nye medlemskapssøknadene ville være på Nato-rådets dagsorden onsdag.

Erdogan har begrunnet sin motstand med anklager om svensk støtte til væpnede kurdiske grupper. Svenske og finske diplomater drar til Tyrkia i løpet av uken i håp om å finne en løsning.

Også Russland har kommet med sprikende signaler. President Vladimir Putin sa mandag at svensk og finsk Nato-medlemskap i seg selv ikke er en trussel mot Russland.

I stedet varslet han en russisk reaksjon hvis Nato utvider sin militære infrastruktur i de nordiske landene.

[ Erdogan sier nei til Nato-medlemskap for Sverige og Finland ]

Sikkerhetsgarantier

For Sverige og Finland vil den videre prosessen uansett ta noe tid. Om et par uker kan landene ha status som «inviterte medlemmer», ifølge TT.

Deretter må innlemmelsen av de nye medlemmene formelt godkjennes av alle de 30 eksisterende Nato-landene. I utgangspunktet er dette ventet å ta mellom fire måneder og ett år.

Samtidig som Tyrkia har satt bremsene på, har mange andre Nato-land uttrykt ønske om en rask prosess, sett i lys av krigen i Ukraina.

Flere Nato-land har dessuten lovet å hjelpe Sverige og Finland dersom de skulle bli angrepet før de offisielt innlemmes i alliansen.

Både Norge, Danmark og Island er i så fall klare til å bistå med alle nødvendige midler, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Storbritannia har på sin side inngått nye, bilaterale forsvarsavtaler med både Sverige og Finland.

Saken fortsetter under videoen

Russlands invasjon

Under den kalde krigen var både Sverige og Finland nøytrale land. Selv om de gradvis har samarbeidet tettere med Nato, har de ikke søkt om medlemskap før nå.

Men i begge landene kom Nato-spørsmålet svært raskt på den politiske dagsordenen da Russland invaderte Ukraina.

I Finland ble det klart i forrige uke at både president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin gikk inn for Nato-medlemskap. Den formelle beslutningen om å søke ble tatt søndag i Finland, og mandag i Sverige.

Tirsdag ble søknadene undertegnet av landenes utenriksministre, samtidig som Sauli Niinistö var på statsbesøk i Stockholm.

Opptak av nye medlemmer i Nato har i en årrekke vakt stor misnøye i Moskva. Natos utvidelser har en sentral plass i den offisielle russiske begrunnelsen for angrepskrigen mot Ukraina.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen