Verden

Amerikanske forsvarstopper: Sverige og Finland styrker Nato i Nord

Sverige og Finland har moderne forsvarsstyrker og styrker Nato i Nord-Europa, sier general David Petraeus. Landene vil gli sømløst inn i Nato, mener eksperter.

Foto: Olivier Matthys / AP / NTB

Av Snorre Schjønberg/NTB

Generalen, som tidligere har vært CIA-direktør og sjef for Nato-styrkene i Afghanistan, mener Sverige og Finland er gode kandidater til å bli Nato-medlemmer.

Tidligere visegeneralsekretær i Nato, Rose Gottemoeller, mener de to landene vil gi Nato mer politisk tyngde, i tillegg til at de rent forsvarsmessig styrker alliansen.

De to tidligere forsvarstoppene jobber nå som analytikere og eksperter og er samstemte i at Nato blir sterkere med Finland og Sverige.

– Sverige og Finland har veldig imponerende og profesjonelle militære styrker, med godt utstyr og nivå på treningen. De tjenestegjorde som del av koalisjonen i Afghanistan som jeg hadde privilegiet å være øverstkommanderende for, og de presterte godt, skriver Petraeus i en melding til NTB.

Han viser til at styrker fra de to landene også har tjenestegjort i partnerskap med Nato andre steder i verden.

Styrker forsvaret av Nord-Europa

– Deres integrasjon i Nato vil skje sømløst og vil tillegge Nato viktige styrker både på bakken, til sjøs og i lufta i Nord-Europa, samt i Baltikum og Arktis, sier Petraeus.

At Finland og Sverige vil styrke Natos forsvarsevne i nordområdene, er noe også norske politikere og forsvarsfolk har pekt på. Når Sverige og Finlands fly regnes inn, vil Nato ha rundt 250 moderne kampfly i nordområdene.

– Sverige og Finlands militære styrker vil være en positiv tilvekst til Natos styrke i Baltikum og Norden, sier Gottemoeller til NTB.

Hun var Jens Stoltenbergs visegeneralsekretær fra 2016 til 2019 og er nå knyttet til senteret for internasjonal sikkerhet og samarbeid ved Stanford-universitetet. Hun peker på at Finland og Sverige har jobbet effektivt med Nato både i luftrommet i Baltikum og til sjøs.

– De to landene vil også bidra til den politiske styrken til alliansen fordi de tar med seg sin internasjonale påvirkningskraft og positive rykte. De blir velkomne allierte, sier Gottemoeller.

Tett samarbeid allerede

Hun sier at Norden allerede er en blokk med tett samarbeid i Nato, med Norge, Island og Danmark.

– Det er på grunn av deres erfaring med å operere i Arktis, i tillegg til internasjonalt lederskap på enkelte nøkkelområder som nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen. Jeg forventer at denne funksjonen vil bli styrket av medlemskapene til Sverige og Finland, sier den tidligere visegeneralsekretæren.

Petraeus er i dag tilknyttet blant annet tankesmia Institute for the Study of War. Der følger han Russlands krigføring i Ukraina tett.

– Russland er vesentlig svekket

Petraeus tror Russland er blitt så svekket av krigen at landet ikke utgjør noen trussel i nordområdene på lang tid.

Det til tross for at nettopp Arktis er blitt pekt ut som et mulig konfliktområde i framtiden, der Russland har sterke interesser.

– Russlands styrker er blitt vesentlig redusert som følge av betydelige tap av personell, våpensystemer og annet materiell, sier Petraeus.

– De er så tungt engasjert i Ukraina, der ukrainske styrker går til motoffensiver rundt Kharkiv og andre steder, at Russland ikke engang kan vurdere betydningsfulle operasjoner andre steder, sier generalen.

Erfaring i Arktis

Aftenposten har i det siste skrevet flere artikler om hvordan Arktis kan bli et konfliktområde. Gottemoeller mener de svenske og finske styrkene kan bidra, men påpeker at de allerede har trent og samhandlet med Nato.

– Nato øver på hvordan man kan kjempe i nordiske vinterforhold, også til sjøs, så den erfaringen Sverige og Finland har, sammen med Norge, er et positivt tilskudd til dette, sier Gottemoeller.

– Selv om Russland har modernisert sine militære fasiliteter i Arktis, har de lagt mest vekt på å sørge for at de kan ha kontroll på sjørutene, sier hun.

Gottemoeller peker også på at Kina trolig vil gjøre seg mer bemerket i spørsmålene om Arktis

– Historisk øyeblikk

Sverige og Finland kommer høyst sannsynlig til å søke om å bli Nato-medlemmer innen svært kort tid. Norge er blant landene som har lovet å gi landene støtteerklæringer i tiden fra søknaden leveres til de eventuelt blir tatt opp som medlemmer.

Også Nato-sjef Jens Stoltenberg var søndag klar på at finnene og svenskene vil styrke Nato.

– Finland og Sverige er Natos næreste partnere. Hvis de bestemmer seg for å søke, blir det et historisk øyeblikk. Deres medlemskap i Nato øker vår felles sikkerhet, og demonstrerer at Natos dør er åpen og at aggresjon ikke betaler seg, sa Stoltenberg.

Både Sverige og Finland har varslet økt satsing på forsvaret. Ifølge EU-tall fra 2020 brukte landene henholdsvis 1,2 og 1,5 prosent av BNP på forsvarsbudsjettet. Det ligger under målet for Nato, som er at hvert medlemsland skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen