Verden

På full fart inn i Nato

– For Norge betyr dette masse, sier NUPI-forsker om at Finland og Sverige er på vei inn i Nato. Det som nå skjer er den største sikkerhetspolitiske endringen i Norden siden andre verdenskrig.

Finlands statsminister Sanna Marin (bildet) og landets president Sauli Niinistö sier ja til finsk Nato-medlemskap. Det ble klart i en kunngjøring torsdag. Marin var i Japan samme dag.

– Vi har hatt den sikkerhetspolitiske ordenen vi nå har helt siden etter andre verdenskrig, det viser hvor radikal denne endringen er, sier seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Torsdag kom avklaringen som var ventet fra Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin: De mener at Finland bør bli et fullverdig medlem av Nato.

– Medlemskap i Nato vil styrke Finlands sikkerhet, slår de fast i en felles uttalelse.

Det er ventet at landet innen kort tid vil sende inn sin Nato-søknad. Det kommer også Sverige høyst sannsynlig til å gjøre.

Skjer raskt

Dette er ventet å skje de neste dagene:

  • I Finland skal presidenten, sammen med utenriks- og sikkerhetskomiteen i den finske nasjonalforsamlingen, søndag formelt ta stilling til om Finland skal bli Nato-medlem.
  • Regjeringen i Finland vil deretter legge fram et forslag om Nato-søknad i nasjonalforsamlingen, som trolig vil behandle saken raskt. Forsvarskomiteen i nasjonalforsamlingen har allerede slått fast at de mener Nato-medlemskap er det beste alternativet for Finlands sikkerhet. Etter vedtaket kan Finland sende sin søknad til Nato.
  • I Sverige er det ikke offisielt tatt en beslutning, men alt peker mot Nato-søknad. Mandag holder Riksdagen en debatt om saken. Regjeringen skal deretter holde et ekstraordinært møte samme dag for å ta den formelle beslutningen. Umiddelbart etter møtet kommer søknaden til å bli sendt inn, om ikke noe uforutsett inntreffer, erfarer den svenske avisen Expressen torsdag.
  • Tirsdag 17. mai kommer Finlands president Sauli Niinistö til Sverige for et to dager langt statsbesøk.

– Positivt for Norge

Finland og Sverige var opprinnelig såkalt nøytrale land. Det endret seg da de ble medlemmer i EU i 1995.

– Etter at de ble EU-medlemmer var de ikke lenger «nøytrale», men såkalt ikke-allierte. Det som skjer nå er en enda mer radikal endring, sier Karsten Friis, men påpeker at de to landene har hatt en ulik tilnærming til spørsmålet.

– Finland har alltid hatt en mer realpolitisk tilnærming til det å stå utenfor Nato enn Sverige.

Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han viser til at landet inngikk en avtale med Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Det var en avtale i 1948 som sikret Finland enkelte fordeler, deriblant økonomiske, mot at landet ikke skulle føre en politikk som gikk mot Sovjetunionens interesser.

– Sverige har alltid hatt en mer ideologisk begrunnelse for å være nøytralt, derfor sitter det dypere i Sverige. Å bli medlem av Nato er derfor kanskje et mer dramatisk skritt for Sverige enn Finland, sier Friis.

Det var særlig etter at Russland invaderte Ukraina at debatten skjøt fart i begge landene. I Finland har støtten til Nato-medlemskap i befolkningen pleid å ligge rundt 20–30 prosent. Etter invasjonen har støtten økt til over 70 prosent, ifølge en fersk meningsmåling.

I Sverige er det også flertall for Nato-medlemskap nå. På en meningsmåling i slutten av april svarte rekordhøye 57 prosent ja til medlemskap. Det var langt høyere enn i januar, da 33 prosent av de spurte i en meningsmåling sa ja til Nato-medlemskap.

Friis påpeker at spørsmålet har vært enda mer prekært i Finland enn i Sverige de siste ukene. Finland har en over 130 mil lang grense til Russland, og har en annen historie: 30. november 1939 gikk sovjetiske militære styrker til en omfattende offensiv mot Finland. Dette innledet vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland, som varte fram til 12. mars 1940.

Med Nato-medlemskap ønsker Finland og Sverige å øke sikkerheten. Men hva betyr det for Norge og vår sikkerhet?

– Det er veldig positivt, og for Norge betyr dette masse, mener Friis, som er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Nupi.

– Vi er et tynt, smalt land, med relativt få militære ressurser i nord. I en gitt situasjon, dersom vi skulle ha forsvart oss der mot en militærmakt, er vi ganske eksponert og derfor avhengig av alliert støtte tidlig. Dersom Finland og Sverige blir Nato-medlemmer kan vi planlegge for felles logistikk, legge felles planer, bruke hverandres flyplasser og lagre, og ha et større territorium å bruke enn nå. Det vil være vanskeligere for en angriper å velge hvor de skal gå inn, sier Friis.

Han peker spesielt på at det vil styrke luftforsvaret.

– I dag har Norge to flyplasser for F35-fly, som er enkelt for en angriper å gjøre ubrukelig med et angrep. Med flere flyplasser er vi mer robuste, mener Friis.

I Sverige publiseres fredag en sikkerhetspolitisk analyse som diskuterer konsekvensene av et svensk Nato-medlemskap. Ifølge Expressen konkluderer rapporten med at et svensk Nato-medlemskap vil heve terskelen for militære konflikter og ha en konfliktdempende effekt i Nord-Europa.

– Raskt og smidig

Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg sier i en uttalelse at forsvarsalliansen ønsker Finland varmt velkommen dersom landet søker medlemskap.

– Dersom Finland bestemmer seg for å søke, blir de ønsket varmt velkommen i Nato, og søknadsprosessen vil skje raskt og smidig, sier Stoltenberg i uttalelsen.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker Finland velkommen dersom landet søker medlemskap.

Det kan være snakk om få måneder før Sverige og Finland blir medlemmer dersom de søker. Men det avhenger av prosessen i hvert enkelt av Natos 30 medlemsland, som må ratifisere medlemskapet i sine nasjonalforsamlinger.

Natos artikkel 5 sier at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på hele forsvarsalliansen, og innebærer at andre Nato-land vil hjelpe et Nato-land som blir angrepet. Det har kun skjedd én gang, som følge av terrorangrepet i USA 11. september 2001.

Finland og Sverige kan komme til å søke Nato-medlemskap innen kort tid.

Men hva slags sikkerhet Finland og Sverige vil ha i perioden fra de eventuelt søker medlemskap og til de er fullverdige Nato-medlemmer, har vært et usikkerhetsmoment. Onsdag denne uka besøkte Storbritannias statsminister Boris Johnson Sverige og Finland, og inngikk nye sikkerhetsavtaler med begge land. Dersom et av landene blir angrepet, vil det andre stille opp – også militært, er avtalen.

Det har vært spekulert på om Russland vil reagere overfor Sverige og Finland, blant annet gjennom såkalte hybride angrep som cyberangrep eller informasjonsangrep.

– Perioden innebærer noen risikoer for Finland og Sverige, sa USAs permanente representant til Nato, Julianne Smith, denne uka.

Storbritannias statsminister Boris Johnson inngikk denne uka sikkerhetsavtaler med Sverige og Finland. Her under besøket i Sverige, der han møtte statsminister Magdalena Andersson.

Karsten Friis dysser dette ned.

– Jeg bekymrer meg ikke så veldig for perioden mellom søknad og ratifisering. Russland kan forsøke å straffe landene, men ikke hindre Nato-medlemskapet. Militært har Russland alle ressurser fokusert på Ukraina nå. På sikt vil de nok imidlertid styrke sitt militære nærvær i nord og langs flanken mot Finland, sier Friis.

Han sier det likevel vil innføres sikkerhetstiltak.

– Det vil først og fremst være snakk om at større land som USA og Storbritannia vil bistå med å sikre Finland og Sverige. Nato vil dessuten være mer til stede i Østersjøen, sier Friis.

Russland: – Trussel

Også Norge er åpne for å bidra til finsk sikkerhet før landet formelt blir med i Nato, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre.

– Det er vi åpne for. Vi vil komme tilbake til det når det foreligger en søknad, sa han til NTB torsdag.

Støre sa at Norge har en nær diskusjon med Danmark og Island om dette spørsmålet. Samtidig som han slo fast at Finlands ja til Nato er historisk, sa han at døren til Russland ikke er lukket.

– Nordisk sikkerhet truer ingen, og det vil være åpent for samarbeid og et godt naboforhold også med Russland, sa Støre.

Russlands regjering er av en annen oppfatning. Regjeringstalsmannen Dmitrij Peskov sa på en pressekonferanse torsdag at finsk Nato-medlemskap «definitivt» vil være en trussel mot Russland. Han sa at alle ønsker å unngå en direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato, men at Natos utvidelse ikke vil gjøre verden eller Europa tryggere.

– Alt avhenger av hvordan denne prosessen foregår og hva slags militær infrastruktur som flyttes mot Russlands grenser, la han til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

NATO

  • Forsvarsalliansen NATO (North Atlantic Treaty Organization) består av 30 land i Europa og Nord-Amerika.
  • Ledes av Jens Stoltenberg, tidligere norsk statsminister, siden oktober 2014.
  • Kjernen er NATO-traktatens artikkel 5, som innebærer at et angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle.
  • Ble opprettet av tolv land, blant dem Norge, 4. april 1949.
  • Hensikten var å demme opp for Sovjetunionen, som få år etter opprettet Warszawapakten sammen med det kommunistiske Øst-Europa.
  • Etter den kalde krigen og kommunismens fall ble en rekke tidligere medlemmer av Warszawapakten tatt opp i NATO.

(NTB)

---