– Det vi har oppnådd i Colombia gir masse håp og er et gjennombrudd etter mange tiårs kamp for kvinners rettigheter. Men risikoen for tilbakeslag er veldig stor. Vi kan ikke synge «vi har seiret».
Det sier Ana Milena Gonzales, landdirektør i Colombia for organisasjonen FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål). Hun gjester Oslo samme uke som den svært dramatiske nyheten fra USA kom – om at et flertall i USAs høyesterett går inn for å skrote dagens føderale abortlovgivning gjennom å oppheve høyesterettsdommen fra 1973 kalt Roe versus Wade. Den har i nesten 50 år sikret amerikanske kvinners rett til abort – og dersom endringen blir gjennomført, kan det bety at rundt halvparten av delstatene i USA vil forby abort.
USA går dermed stikk motsatt vei av hva flere land lenger sør har gjort i det siste. Latin-Amerika har noen av de strengeste abortlovene i verden, mye på grunn av sterk innflytelse av den katolske kirken. Men i det som er blitt beskrevet som en forbløffende utvikling det siste året, har flere land i regionen avkriminalisert abort.
Tre store land
Sist ut var Colombia, der høyesterett i februar kom med en kjennelse som avkriminaliserte abort. Colombia kom etter Argentina og Mexico, der beslutninger i henholdsvis Senatet og Høyesterett har avkriminalisert abort. De tre landene er blant de mest folkerike i Latin-Amerika. Endringen anses derfor som svært betydelige, fordi de vil gjelde mange millioner kvinner.
Før var abort i Colombia bare lov under tre omstendigheter: Der kvinnens liv og helse var i fare, der fosteret hadde misdannelser som var uforenlig med liv og der svangerskapet var et resultat av voldtekt eller incest. Nå er det tillatt for kvinner å få abort innen 24 uker.
«En seier etter flere tiårs kamp», lød reaksjonene fra aktivister for kvinners rettigheter. At det faktisk gikk gjennom i Colombia var ingen selvfølge.
– Colombia er veldig motsetningsfylt. På den ene siden har man regjeringen, og mange politikere, som undertrykker kvinners rettigheter, men på den andre siden har vi en domstol som er mer liberal når det gjelder rettigheter, sier Ana Milena Gonzales fra FOKUS, i et intervju med Dagsavisen.
FOKUS har et eget landkontor i Colombia, hvor organisasjonen har jobbet siden 2009 i samarbeid med et bredt nettverk av kvinneorganisasjoner. FOKUS har støttet organisasjonene som har drevet dette arbeidet fremover i Colombia.
Sittende president Ivan Duque, som ikke kan forlenge sin periode og skal gå av når landet har holdt presidentvalg 29. mai, er blant dem som var sterkt imot kjennelsen fra Høyesterett. Det er sterke krefter i Colombia som har kjempet mot avkriminalisering, og som fortsatt ønsker å reversere avgjørelsen. Det ble dessuten bare så vidt flertall for avgjørelsen, med fem mot fire dommere.
Så hva var det som gjorde at de som har kjempet for dette lenge, har lyktes?
[ Historien bak: Slik kom Irland fram til en historisk endring av abortloven ]
Bevisst strategi
Helt siden 1980-tallet har aktivister for kvinners rettigheter pekt på at kvinner selv bør få bestemme over sin egen kropp, forteller Ana Milena Gonzales. I 2006 kom første gjennombrudd, da landet gikk fra totalforbud til at det ble lovlig med abort i tilfellene nevnt over. Gonzales mener noe av det som var viktig for at de nå har nådd gjennom med en generell rettighet til abort, er strategien som er brukt. I Colombia gikk mange grupper som kjemper for abortrettigheter sammen i en bred koalisjon som kalles Causa Justa, som tok saken til domstolene.
– Det var viktig å bruke gode juridiske argumenter, og å være forsiktig med å være for konfliktorientert. Dette var viktig for å informere og få flere i befolkningen med. I Causa Justa har man flere talspersoner som både er jurister og leger, som har lagt fram både juridiske og helsemessige argumenter. Det skulle ikke bare framstå som en «aktivistkamp», forteller Gonzales.
Koalisjonen har også representanter for katolikker som er for retten til selvbestemmelse, noe Gonzales mener var viktig i et land der den katolske kirken står sterkt. Et viktig mål var å informere og forankre saken i befolkningen. Dermed ble det viktig å komme til orde i de største mediene.
– Bevegelsen har jobbet målrettet med å nå ut i de store mediehusene, og hadde mange møter med journalister i disse mediene. Målet var å fortelle hvorfor saken var viktig og få fram en nyansert fremstilling av saken, sier Gonzales.
[ Mot historisk abortendring i USA: – Vil sette likestillingskampen 50 år tilbake i tid ]
Har inspirert hverandre
Gonzales sier saken også er blitt godt hjulpet av at det har vokst fram en ny generasjon unge kvinner som så dette som viktig. Etter at aktivister i Argentina demonstrerte med grønne skjerf, ble det grønne symbolet brukt av stadig flere aktivister i mange latinamerikanske land, inkludert Colombia.
– Unge kvinner i Latin-Amerika har inspirert hverandre i denne «grønne bølgen». Særlig det som har skjedd i Argentina har inspirert Causa Justa i Colombia, selv om man i Colombia faktisk har jobbet over lengre tid og bredere med argumentasjonen, sier Gonzales.
I desember 2020 bestemte Senatet i Argentina at abort skal være lovlig inntil uke 14. Dermed ble Argentina det første av de store søramerikanske landene til å legalisere abort, som til da kun hadde vært tillatt dersom graviditeten var et resultat av voldtekt eller utgjorde en fare for kvinnen. I september 2021 bestemte høyesterett i Mexico at det er grunnlovsstridig å straffe abort.
Endringer til tross: I Latin-Amerika ligger mange av landene med noen av de strengeste abortlovene i verden. I disse landene i Latin-Amerika er abort fullstendig forbudt: El Salvador, Den dominikanske republikk, Nicaragua og Honduras. I tillegg kommer en rekke land der abort er tillatt kun i helt spesielle tilfeller – landene har ulike unntak: Guatemala, Paraguay, Venezuela, Brasil, Costa Rica, Peru, Ecuador, Chile, Panama og Bolivia.
[ Solid flertall går imot å skrote abortlovgivningen i USA ]
Smitteeffekt fra USA?
Mens store latinamerikanske land altså har myket opp, ser man nå en motsatt trend i USA.
– Det som skjer i USA nå viser at dette er en global kamp som ikke tar slutt, sier kvinneaktivist Ana Milena Gonzales fra Colombia.
Hun frykter at latinamerikanske land kan bli påvirket av utviklingen i USA, som har stor påvirkning på det latinamerikanske kontinentet.
Det har lenge vært klart at det sittende høyesterett i USA kunne komme til å oppheve høyesterettsdommen Roe versus Wade fra 1973. Det er dette det lekkede førsteutkastet denne uka har vist at det konservative flertallet i domstolen nå ønsker å gjøre. Det er bekreftet fra høyesterett at lekkasjen er autentisk. Det er ventet en endelig avgjørelse fra høyesterett enten i juni eller juli. Etter at Donald Trump utnevnte nye konservative dommere, er de konservative i flertall i Høyesterett.
Mange aktivister i Colombia har latt seg inspirere av nettopp Roe v. Wade i USA; at det går an å bruke det juridiske systemet til å få gjennom endringer, skrev The New York Times i en artikkel like etter kjennelsen i Colombia i februar. De strever med å forstå hvordan USA nå kan gå motsatt vei.
– Nå er det en inspirasjon som går fra sør til nord. Vi skal inspirere folk i USA til å forsvare rettighetene i Roe v. Wade, sa Catalina Martínez Coral til The New York Times etter gjennomslaget i Colombia i vinter. Hun er advokat og medlem av koalisjonen Causa Justa.
Flere aktivister i Latin-Amerika har de siste dagene pekt på påvirkningen fra USA.
– I et land som er et politisk, finansielt og militært imperium, har en høyesterettsdom en smitteeffekt. For alt beveger seg sammen, sier Debora Diniz, en brasiliansk jussprofessor og menneskerettighetsaktivist til The Guardian. I Brasil er abort kun tillatt dersom kvinnens liv står i fare.
Også i Colombia kan det skje at Høyesteretts sammensetning av dommere blir endret, og at det får følger for abortloven.
– Ja, det er absolutt en stor frykt fra vår side. Det er slik at regjeringen kommer med forslag, og at Kongressen stemmer over høyesterettsdommere. Så politikerne har innflytelse på dette, og dommen kan derfor potensielt bli reversert på sikt, sier Gonzales.
[ Voldtekter i Colombia: – Vi skulle hatt vår Denis Mukwege ]
Ufred etter freden
I Colombia har FOKUS ikke bare støttet abortkampen, men også arbeidet for å styrke kvinners deltakelse og innflytelse i de ulike fredsprosessene i landet, gjennom samarbeid med flere lokale organisasjoner. I 2016 ble det etter mer enn 50 år med væpnet konflikt inngått en fredsavtale i Colombia mellom myndighetene og landets største geriljagruppe, FARC.
Men det er fortsatt vold og uro, og mange menneskerettighetsaktivister er drept de siste årene.
– Implementeringen av fredsavtalen går ekstremt dårlig. Regjeringen har konsekvent forsøkt å knekke fredsavtalen, mener Gonzales.
Daværende president Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris i 2016 for fredsavtalen. Colombias nåværende høyreorienterte president Ivan Duque, fikk fredsavtalen i fanget fra sin forgjenger, og har hele veien vært en motstander av den.
29. mai er det presidentvalg i Colombia, og venstrekandidaten Gustavo Petro leder på målingene. Om han vinner, kan det bli en sentrum-venstre-koalisjon for første gang. Men Petro og visepresidentkandidaten hans har mottatt drapstrusler, og Gonzales er ikke sikker på at han i det hele tatt kommer i regjering – hun frykter både drap og militærkupp. Ana Milena Gonzales tror en ny regjering vil være bra for fredsprosessen.
– Det kan skje mye bra, men det er ikke automatisk. Det vil ikke skje noen endringer over natten. Sentrum-venstre-koalisjonen har ikke flertall i kongressen, det vil gjøre det vanskeligere å få gjennom politikken. Men på sikt kan det kanskje åpne veien for en bedre implementering av fredsavtalen og mer respekt for kvinners rettigheter. Men det er en lang vei å gå.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Abort og graviditet globalt
- Hvert år i utviklingsland føder mer enn 30 millioner kvinner og jenter utenfor sykehus, og det utføres 25 millioner utrygge aborter.
- Minst 22.800 kvinner dør hvert år som følge av utrygge aborter.
- Over 200 millioner kvinner og jenter i utviklingsland ønsker å unngå graviditet, men bruker ikke prevensjon, fordi de ikke har tilgang til det, ikke vet hva det er, fordi det er for dyrt, eller fordi de ikke får lov av mannen sin.
Kilde: FOKUS, Guttmacher Institute, WHO
---
