Nærmer seg «seiersdagen»: – Jeg tror Putin vil dra til skruen enda mer

Tirsdag meldte ukrainske medier at russiske styrker prøver å ta seg inn i det enorme Azovstal-stålverket i Mariupol, der soldater og sivile har søkt tilflukt i tunneler og bombesikre rom under bakken.

Den lokale politisjefen i Mariupol, Mykhailo Versjinin, uttalte til ukrainsk TV at russiske styrker hadde begynt å «storme fabrikken fra flere steder». Angrepene skjer etter at FN og Røde Kors i flere dager har forsøkt å koordinere arbeidet med å få ut sivile som har levd under forferdelige forhold i to måneder.

En kolonne med over 100 sivile fra stålverket har kommet fram til Zaporizjzja, som ligger rundt 20 mil nordvest for Mariupol.

– Endelig er disse folkene i fullstendig sikkerhet, uttalte president Volodymyr Zelenskyj i sin videotale natt til onsdag.

I talen anklaget Zelenskyj russerne for ikke å overholde våpenhvilen i Mariupol.

– De fortsetter med massive angrep mot Azovstal. De forsøker å storme anlegget, sa han.

Russerne på sin side hevdet tirsdag at angrepene skjer fordi ukrainske soldater forsøkte å «utnytte situasjonen» under våpenhvilen. Ifølge Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk skal det være et hundretalls sivile igjen inne i stålverket.

Flere av de sivile som har kommet seg ut av stålverket, har snakket med internasjonale medier etter at de kom seg i sikkerhet. Katarina, en kvinne med to barn på seks og elleve år, fortalte til BBC at det var bombing fra morgen til kveld.

– Det var artilleri, raketter, luftangrep. Barna våre greide ikke å sove. De gråt, og vi også, sa hun og la til:

– Vi er enormt glade for å være i Ukraina.

Onsdag kveld har flere medier, blant andre den ukrainske nettavisen Pravda, meldt at russiske styrker har tatt seg inn i stålverket, der skal det nå pågå blodige kamper.

Tidligere på dagen sa Mariupols ordfører at det ikke lenger var mulig å få kontakt med de ukrainske styrkene inne i stålverket, men en rådgiver for president Zelenskyj har ifølge nyhetsbyrået Reuters sagt at de har kontakt.

[ Marerittet i Mariupol: – Det er ingenting å vende tilbake til ]

Nærmer seg «seiersdagen»

9. mai feirer Russland seieren over Hitler-Tyskland i 1945. Mange er nå spente på hvordan Putin vil markere denne historiske seiersdagen. Britenes forsvarsminister Ben Wallace uttalte i et intervju sist uke at Putin trolig vil bruke dagen til å erklære at de nå er i krig med «alle verdens nazister».

Ukraina-ekspert Tom Røseth setter de nye angrepene mot stålverket i sammenheng med at det nærmer seg 9. mai.

– Om det stemmer at de nå stormer stålverket med bakkestyrker når bare rundt 100 sivile er evakuert, viser det at Putin ikke har særlig respekt for FNs generalsekretær António Guterres, som fikk dette i stand. Trolig er det 200 sivile til der. Putin har selv sagt at de skal sulte ukrainske styrker ut og ikke angripe, nå skjer det motsatte. Det viser også at det ikke stemmer at de ikke har et tidsskjema eller at det ikke haster å gjøre noe før 9. mai, slik utenriksminister Lavrov har sagt, sier Røseth, som er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

– En storming av stålverket viser at de vil bli ferdig med Mariupol før 9. mai. De vil jo helst ha en feiring der de kan vise noe. Til nå har det vært snakk om veldig små seire på russisk side. Tar de ut all motstand ved stålverket, vil det ikke være flere hindringer igjen før Russland kan erklære at de har en landbru til Krim-halvøya. De kan da også flytte flere av styrkene nordover og forsøke å ta mer territorium der.

Tror Putin vil stramme til skruen

Røseth er ikke av dem som har trodd at Putin offisielt vil erklære krig 9. mai, som mange nå tror han vil gjøre. Sjefen for Ukrainas militære etterretningstjeneste har nylig uttalt til tankesmia Institute for the Study of War at Kreml allerede har begynt å forberede mobiliseringen.

– Jeg har vurdert det slik at han lenge har unngått å erklære krig, og at det først vil skje om de skulle komme på defensiven i Donbas og rundt Krim. Men det synes nå å være økende sannsynlighet for at det vil komme 9. mai. En erklæring om krig vil føre til mobilisering av russiske menn til krigen og involvere hele det russiske samfunnet på en helt annen måte. Putin kan miste noe av kontrollen over krigen, når det blir mange flere elementer i den. Men det kan hende han gjør det på grunnlag av trusler fra Nato og at Ukraina nå ser ut til å ta ut mål på russisk side, som de for øvrig er i sin fulle rett til å gjøre, sier Røseth.

Pave Frans skal i lang tid ha forsøkt å få til et møte med president Putin, uten å lykkes. I et intervju med den italienske avisen Corriere della Sera fortalte paven at han hadde fått beskjed av Ungarns leder Viktor Orban om at Putin vil bruke 9. mai til å avslutte det russerne har omtalt som en spesialoperasjon. Dette er ikke bekreftet av andre, og Ukraina-ekspert Røseth har ingen tro på at det vil skje.

– Jeg blir svært overrasket om krigen er over 9. mai. Jeg tror Putin vil gjøre enda mer for å bekjempe det han kaller nazister i Ukraina, at han vil dra til skruen mer.

Langt unna fred

Røseth ser ingen tegn til at partene nærmer seg en fredsavtale.

– Det virker som begge parter nå tenker at de har mer å vinne på krigshandlinger. Russland viser ikke tegn til å vike. Den militære ledelsen i Russland mener de ikke har fått vist hva de kan ennå, og Kreml virker fast bestemt på å vinne mer territorium før de setter seg ved forhandlingsbordet. Ukrainerne tenker på samme måte, at de har sjansen til å kjøre motoffensiver og vinne tilbake tapte territorier.

Han tror det i tida framover blir mer stillstand, men med angrep fra begge sider.

– Så blir det spennende å se om Russland mobiliserer og putter enda mer i potten. Da blir det vanskelig å få en fredsavtale. Å gå ut av forhandlingene med et godt resultat, vil bli enda mer umulig enn nå.

[ – I løpet av én natt ble våre liv snudd på hodet – alt på grunn av en gal mann ]

Det beste scenarioet

De fleste militæreksperter tror krigen i Ukraina vil dra ut i tid. På spørsmål om hva han mener er det beste scenarioet, svarer Røseth:

– Det er vel om Russland innser at de sitter fast i en hengemyr og aksepterer en fredsløsning der Ukraina ikke må avgi territorium – en løsning der Ukraina får vendt seg mot Europa og i hvert fall EU og at Moskva får en slags straff for invasjonen.

Og slik beskriver han det verste:

– Det verste scenarioet er at vi får en mer brutal krig der begge sider mobiliserer masse mennesker, som fører til større desperasjon på russisk side – at krigen utvides til Moldova og at det blir økt spenning med Nato. Men det verste marerittet er selvfølgelig bruk av taktiske atomvåpen, noe jeg ikke ser som spesielt sannsynlig nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om 9. mai i Russland

• 9. mai er en av de viktigste dagene i den russiske kalenderen. Den omtales som seiersdagen.
• Dagen markerer seieren over Nazi-Tyskland. Sovjetunionens regjering erklærte seier over Nazi-Tyskland 9. mai 1945, dagen etter at Tyskland hadde kapitulert for vestmaktene, fordi kapitulasjonen ble undertegnet etter midnatt Moskva-tid.
• Dagen ble feiret i sovjetrepublikkene og har siden 1991 vært en offentlig høytidsdag i Russland.
• Dagen er en fridag i den russiske kalenderen. Hvis dagen faller på en helgedag, vil russerne få fri den følgende mandagen.
• Seiersdagen markeres stort sett med store militærparader, fyrverkeri og folkefest. Den første seiersdagsparaden på Den røde plass i Moskva skjedde 24. juni 1945.
• Paraden på seiersdagen vil i år bli redusert i forhold til tidligere år på grunn av krigen i Ukraina. Det vil delta færre soldater og færre militære kjøretøy.
• Det holdes militærparader i tidligere sovjetstater som Kasakhstan og Hviterussland, mens det også er blitt holdt i land som Serbia, Polen og Tsjekkia. (NTB)

---