Verden

Økt spenning i Moldova: – Hvis det blir veldig farlig, må vi dra

Moldova har tatt imot mer enn 440.000 ukrainske flyktninger. Nå frykter mange i landet og i utbryterrepublikken Transnistria at de selv blir dratt inn i krigen og må flykte.

Igor Velicanenco har vært sterkt engasjert i flyktningarbeidet i Transnistria.

– Spenningen her er økende.

I et videointervju med Dagsavisen forteller Igor Velicanenco om urolighetene i utbryterrepublikken Transnistria den siste tida. Han bor i hovedstaden Tiraspol sammen med familien sin.

Den siste uka har verdens øyne vært rettet mot den lille utbryterrepublikken i Moldova, som har vært kontrollert av et prorussisk regime siden 1990-tallet. Det er blitt rapportert om flere eksplosjoner og sabotasjeaksjoner. Mandag ble Transnistrias sikkerhetsdepartement rammet av et granatangrep, og dagen etter ble det meldt om eksplosjoner ved to radiomaster som visstnok ble brukt til å kringkaste russiske sendinger. Myndighetene i Transnistria har også meldt at det ble skutt mot et ammunisjons- og våpenlager ved byen Colbasna i nærheten av grensa mot Ukraina.

– Fra offisielt hold hevdes det at angrepene kommer fra Ukraina, blant annet for å avlede russiske styrker fra det som skjer i Mariupol. Det er den versjonen mediene deler med oss, sier Velicanenco.

Transnistria er en liten utbryterrepublikk i Moldova som grenser mot Ukraina, og som har vært kontrollert av et prorussisk regime siden 1990-tallet.

Ukrainske myndigheter har avvist at de har noe å gjøre med eksplosjonene og hevder det er Russland som står bak. Moldovas president Maia Sandu mener angrepene er et forsøk på å øke spenningsnivået i regionen og har fordømt handlingene. Russland har mellom 1.500 og 2.000 soldater stasjonert i Transnistria, og ifølge den ukrainske militærledelsen er soldatene satt i kampberedskap. Det har også kommet rapporter om at alle menn under 55 år kan bli innkalt til militærtjeneste i utbryterrepublikken.

Velicanenco i Transnistria forteller at det har vært køer av biler ved grensa mot Moldova de siste dagene og at alle blir grundig gjennomsøkt.

– Det er i hovedsak menn som vil reise vekk for å slippe militærtjeneste.

Etter at Russland gjorde det klart at de ønsker en landkorridor til Transnistria, har mange ønsket å forlate utbryterrepublikken.

Velicanenco er pastor i en menighet i Transnistria. Han er nå sterkt bekymret for at utbryterrepublikken og Moldova blir dratt inn i krigen.

– Som mange andre tenker vi på om vi bør reise, men jeg har også mine plikter her. Jeg er pastor i en kirke og i tillegg jobber jeg med flyktningene. Men hvis det blir veldig farlig, må vi dra.

Han forteller at flere i menigheten allerede har valgt å forlate utbryterrepublikken. Selv frykter han at Russland kan ta hele Moldova om styrkene kommer seg til Transnistria. Om det skjer, kommer han til å reise.

– Da kommer jeg ikke til å føle meg trygg her.

Han har selv bodd 17 år i Transnistria og vil helst bli værende.

– Jeg har en internasjonal familie. Min kone er fra Russland, men har bodd mesteparten av sitt liv i Donetsk. Mine slektninger er fra Hviterussland. Selv er jeg født i Moldova, og det er også mine barn. For oss er det utelukket å dra til Russland eller Ukraina. Skal vi flytte, må det bli Europa.

Vanskelig for flyktningene

Situasjonen for de ukrainske flyktningene som er i Transnistria er også blitt veldig vanskelig.

– Mange av dem har returnert til Ukraina. De som ikke tør det, drar videre til Moldova, forteller han.

Helt siden krigen brøt ut, har Velicanenco jobbet for å hjelpe flyktningene. Sammen med mange andre, har han vært med på å dele ut mat, vann, hygieneartikler og soveposer når det har vært kaldt.

De har også arrangert møter for flyktningene.

– Mange har hatt behov for å møte andre, snakke, bli hørt og gråte.

Norge har forpliktet seg til å hente 2.500 flyktninger fra Moldova. Men ennå er ingen hentet ut. Ifølge norske myndigheter og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det fordi flyktningene ikke ønsker å dra videre fra Moldova.

Velicanenco forteller at mange vil bli værende i Moldova, men ikke alle.

– Det er mangel på informasjon, folk vet ikke hvor de skal dra. Til norske myndigheter vil jeg si: Henvend dere direkte til dem som jobber med flyktningene. Informasjonen som gis til myndighetene kommer ikke fram til flyktningene, sier pastoren.

Han mener alle nå må stille opp og ikke glemme flyktningkrisen.

– Vi har et slagord: Ved å hjelpe ett menneske, kan du redde en hel generasjon.

Mangel på mat

Det er ikke bare flyktningene som har det vanskelig i Transnistria. Grensen mot Ukraina er nå stengt, mens grensen til Moldova er delvis stengt, ifølge pastoren. Det har ført til mangel på matvarer i butikkene. I tillegg har matvareprisene nesten doblet seg på noen måneder.

– Det er veldig vanskelig for befolkningen i Transnistria nå. 70 til 80 prosent av alle pensjonistene her får pensjonen sin fra Russland. Rubelen har falt på grunn av inflasjon. De må veksle rubelen til transnistrisk rubel og kursen er veldig lav. Det er en stor krise, sier han.

Matvareprisene har også økt i Moldova.

Han forteller at mange i utbryterrepublikken er imot krigen.

– Samtidig ønsker de fleste av borgerne at russiske styrker skal frigjøre Transnistria, sier Velicanenco.

Selv greier ikke pastoren å være optimistisk når det gjelder framtiden.

– Vi går inn i en vanskelig tid, og vi tror situasjonen vil endre seg til det verre.

– Ikke overrasket

Yuri Nesterov bor i Chișinău, hovedstaden i Moldova. Der følger de også spent med på det som skjer.

– Da krigen brøt ut, var min første tanke at nå kommer de til Transnistria. Jeg er derfor ikke overrasket. Dette har vi hørt helt siden 2014 – at det å få en landkorridor fra Russland til Transnistria er en del av planen, sier Nesterov og legger til:

– Folk har vært redde for det fra krigens første dag, men ut fra det vi har sett så langt, tror jeg ikke de vil klare det.

Nesterov jobber i et IT-selskap og driver også en organisasjon som hjelper forsømte ungdommer på landsbygda som trenger fritidsaktiviteter. Etter at krigen brøt ut, har han også hjulpet ukrainske flyktninger.

Yuri Nesterov bor i Moldova og har hjulpet ukrainske flyktninger etter at krigen brøt ut.

Han forteller at han følger nyhetene fra en rekke kilder, både vestlige og russiske, men at det er vanskelig å ha noen klar formening om hvem som står bak angrepene i Transnistria .

Som alle andre, ble han sjokkert da Russland invaderte nabolandet Ukraina, og hendelsene den siste uka har satt en ny støkk i befolkningen. Torsdag uttalte Moldovas utenriksminister Nicu Popescu at situasjonen er «veldig farlig». Nesterov opplever også situasjonen som svært spent.

– Noen av kollegene mine har sagt at de har koffertene klare, bokstavelig talt. Hvis noe skjer, drar de. Jeg kjenner også folk som vil reise uansett. For mye tyder på at denne krigen kan vare lenge.

Søsteren til Nesterov har bodd i Norge i over 20 år. Nå vurderer han selv å flytte etter, litt avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg.

– Kona mi og jeg har tenkt på det i flere år. Da krigen kom, fikk vi en ny grunn til å ta en beslutning, men vi er ikke sikre på hva vi skal gjøre ennå, sier han.

I likhet med Velicanenco i Transnistria, har Nesterov vært sterkt involvert i arbeidet med å hjelpe flyktningene som har kommet fra Ukraina. Så langt har Moldova med sine rundt 2,6 millioner innbyggere tatt imot over 440.000 flyktninger fra nabolandet.

– Jeg er veldig stolt over hvordan alle i Moldova har samlet seg for å hjelpe ukrainerne, sier Nesterov.

Han forteller om alle som har åpnet sine hjem og hjulpet til så godt de kan med det de har. Selv fikk han covid rett etter at krigen brøt ut. Han kunne derfor ikke dra til grensen å hjelpe flyktningene der. I stedet engasjerte han seg i å organisere arbeidet med å finne økonomiske midler til hjelpearbeidet.

– I starten var det som en flom. Det var endeløse køer inn mot grensen, og frivillige måtte gå inn i Ukraina og gi dem mat.

Familien til Nesterov kommer fra Ukraina. Selv er han født i Moldova og gikk på en russiskspråklig skole. Han forteller at krigen har ført til at færre sympatiserer med Russland. Samtidig har han full forståelse for at regjeringen i Moldova er opptatt av å være nøytral.

– Vi er i en sårbar situasjon. Vi har ikke en sterk hær som kan forsvare oss. At moldovere har ulike meninger om Russland, er en av de vanskeligste sakene i landet. Jeg respekterer derfor fullt ut vår president som har gjort alt hun kan for å forene landet og forsøke å holde oss utenfor konflikten. Jeg synes hun har gjort en veldig god jobb, sier han og legger til:

– Samtidig må vi kalle det en krig, fordi det er det det er. Som kristen ser jeg på denne konflikten som en kamp mellom det gode og det onde.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen