Gass-striden: Slik vil Putin tvinge EU-selskaper til å låne ham penger

EUs energiministre er innkalt til krisemøte mandag etter at Russland stanset gasseksporten til Polen og Bulgaria, fordi de ikke gjør opp i rubler slik president Vladimir Putin krever.

Russland står for 40 prosent av gassen EU bruker. Gasskontraktene mellom EU-selskaper og russiske Gazprom blir nå trukket inn i et pokerspill mellom EU og Russland. Det kan ende med at gassen fra Russland stanser opp i løpet av noen uker.

Betales i euro eller dollar

Den 20. mai er en ny dato for forfall for gassregninger. Da kan det bli flere EU-land som ikke lenger får gass fra Russland om de ikke danser etter Putins pipe og bryter sanksjonene, eller om Russland gir seg og følger betingelsene i kontraktene.

Situasjonen er slik:

Hele 97 prosent av alle gasskontrakter mellom europeiske selskaper og russiske Gazprom gjøres opp i euro eller dollar. I dag betales dette ofte inn til Gazprombank i Luxembourg eller i Russland. Denne banken er ikke omfattet av EUs sanksjoner av russiske banker. President Vladimir Putin har utstedt et dekret der han krever at de europeiske gasskjøperne skal gjøre opp i rubler. Dette er et brudd med kontraktene, men det er også en omgåelse av sanksjonene.

[ Kan Ukraina-krigen spres til Moldova? ]

En ny betalingsmåte

Dekretet fra Putin stiller helt nye krav til hvordan betalingen skal skje. I tillegg til den euro- eller dollarkonto de i dag har i Gazprombank, må EU-selskapene åpne en konto i tillegg for rubler. De skal som før betale inn i euro eller dollar til den kontoen de alltid har brukt. Deretter skal summen konverteres til rubler på den nye kontoen. Gassen er ikke betalt før pengene er inne på rubelkontoen. Men til hvilken kurs og hvor lang tid denne overføringen tar, vil russiske myndigheter avgjøre.

Tjenestemenn i EU-kommisjonen mener at dette i realiteten blir et lån fra europeiske selskaper til den russiske sentralbanken. Denne kan spekulere med pengene før de havner på rubelkontoen. Den russiske sentralbanken er underlagt EUs sanksjoner. Det gjør denne transaksjonen som russiske myndigheter ønsker, i strid med sanksjonene som er rettet mot den russiske sentralbanken.

Kommisjonen viker ikke

– La meg være klar. Dersom et selskap har en kontrakt som skal gjøres opp i euro eller dollar, så er selskapene pålagt å betale i euro eller dollar. Men når det er gjort, er gassen betalt. Dersom man endrer betalingen til rubler er det en omgåelse av sanksjonene, gjorde EU-kommisjonens talsperson Eric Mamer klart på en pressebriefing torsdag.

Han viste også til at dette ikke bare er snakk om å endre valutaen det betales i fra euro eller dollar til rubler, men at russerne har satt opp et innfløkt system som gjør at de som betaler, mister kontrollen over pengene mens de vandrer fra den ene til den andre kontoen.

[ Hvorfor støtter russere krigen? Dette fant forskerne  ]

Hva om de betaler i rubler?

Mange har stilt spørsmål ved hva egentlig forskjellen er på at Gazprom konverterer betalingene i euro og dollar når de får pengene inn.

Kommisjonens eksperter er klare på at hva russerne gjør med pengene etter at gassen er betalt, i henhold til kontraktene, ikke er noe de har noe med. Det er russernes sak.

Noen som bryter sanksjonene?

Det har vært meldinger, blant annet hos Bloomberg, om at flere selskaper allerede skal ha fulgt pålegget fra Russland.

Kommisjonens talsmann understreker at de ikke har noen formelle bekreftelser på at dette er tilfelle.

Det er også slik at betaling av gass er en del av propagandakrigen mellom Russland og EU. Onsdag meldte russiske Tass at Østerrike var villig til å gjøre opp gassen i rubler i stedet for dollar eller euro, men det ble senere avvist av den østerrikske regjeringen som fake news.

20. mai en deadline

Polen og Bulgaria fikk beskjed denne uken om at Gazprom vil stanse strømmen av gass. Grunnen er at deres betalinger forfalt nå. Kommisjonens eksperter forklarer at det neste store forfallet av betalinger som kan ramme flere andre EU-land, er 20. mai.

EUs energiministre er innkalt til krisemøte mandag ettermiddag, der denne situasjonen blir hovedtema. Det gjelder ikke minst fordi en ser for seg at Russland kan stenge av gassen til flere land.

Det er de enkelte medlemsland som håndhever sanksjonene overfor selskapene. Kommisjonens talsperson er tydelig på at de ikke har noen indikasjoner på at medlemslandene tar lett på dette, men om det skjer kan Kommisjonen sette i verk tiltak, understreket kommisjonens talsperson Eric Mamer på en briefing torsdag.

Kommisjonen er nå i tett kontakt med medlemsland og selskaper i denne vanskelige situasjonen. (Energi og klima)

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen