Kan Ukraina-krigen spres til Moldova?

Transnistria er en liten utbryterrepublikk i Moldova som grenser mot Ukraina, og som har vært kontrollert av et prorussisk regime siden 1990-tallet. Russland har mellom 1.500 og 2.000 soldater stasjonert der. Nå har den lille stripen kommet i sentrum for spekulasjoner om hvorvidt Ukraina-krigen vil spres dit.

Det skjer etter at det de siste dagene har vært flere eksplosjoner, blant annet på radiomaster, i Transnistria. Styresmaktene i Transnistria hevdet dessuten onsdag at det ble skutt mot landsbyen Kolbasna, der det ligger et russisk våpenlager.

Skylder på hverandre

Dette sier ulike parter om det som har skjedd:

• De lokale prorussiske myndighetene i Transnistria sier ukrainske infiltratører står bak.
• Russlands viseutenriksminister, Andrej Rudenko, sier at Moskva er bekymret over eksplosjonene og at det tydet på at «visse krefter» er interessert i å skape «et nytt spent område i Europa».
• Ukrainske myndigheter hevder at det er Russland som står bak, og som ønsker å bruke Transnistria til å gå til angrep på Moldova eller vest i Ukraina. Den ukrainske militærledelsen sier at de russiske styrkene i Transnistria er satt i kampberedskap.
• USAs utenriksdepartement har sagt seg bekymret for «alle potensielle forsøk på trappe opp spenningen», men har ikke gått så langt som å si at Russland står bak eksplosjonene i Transnistria, slik Ukraina hevder.
• Moldovas president Maia Sandu trapper opp sikkerheten, men ber befolkningen bevare roen etter angrepene. Sandu mener angrepene er et forsøk på å øke spenningsnivået i regionen, og fordømmer handlingene.

[ Flertall sier de støtter krigen, men: – Russere føler på sterk uro og frykt ]

– Kan være påskudd

Frykten i Moldova og vestlige land er at Russland kan åpne en ny front vest i Ukraina, ved at russiske soldater som er stasjonert i Transnistria går inn i Ukraina, eller at hendelser i området skal gi Russland et påskudd til å rykke fram mot Moldova.

Den russiske generalen Rustam Minnekajev sa nylig i et møte med forsvarsindustrien at Russland har som mål å ta over både øst og sør i Ukraina og opprette en landkorridor helt bort til grensen til Moldova.

Forsker Jakub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) mener det er mange ulike forklaringer på hvem som står bak angrepene, men mener det mest sannsynlige er russiske aktører eller aktører i Transnistria.

– I en slik situasjon kan man tenke seg alt. Man kan ikke utelukke at det er Russland som står bak, og som gjør det for å lage et påskudd for en militæroperasjon i området. Det kan for eksempel være at Russland planlegger å bruke sine soldater i Transnistria til å gå inn i Ukraina mot byen Odesa. Ut fra meldingen fra en russisk general om at Russland ønsker å skaffe kontroll hele veien fra øst via sør i Ukraina og fram til Transnistria, kan det være Russland vil bruke hendelser i Transnistria som et påskudd, sier Godzimirski til Dagsavisen.

– Det kan også være at det er de prorussiske myndighetene eller aktivister i Transnistria som gjør det for å skape oppmerksomhet om området og få Russland til å komme på banen der. Sterke krefter i Transnistria jobber for en anerkjennelse som uavhengig stat, sier Godzimirski.

Russland har ikke offisielt anerkjent Transnistria som uavhengig.

Godzimirski sier at man i denne situasjonen heller ikke kan utelukke at aktivister fra Moldova eller Ukraina står bak, men mener dette ikke er like sannsynlig.

– Jeg tror ikke Ukraina har noen interesse av å skape uro der, de har nok med krigen i Ukraina. Man kunne tenke seg at aktivister i Moldova vil utnytte situasjonen for å skape forvirring og bidra til mer oppmerksomhet, men det er lite sannsynlig at de ville gjøre det når det er en storkrig på andre siden av grensen.

[ Slaget om Donbas: Dette handler kampen om (+) ]

«Beskytte russisktalende»

Den russiske generalen Rustam Minnekajev har sagt at russisktalende blir undertrykket i Moldova. Dette er også blitt sagt når det gjelder Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina.

– Når Russland setter i gang med krig sier de stort sett at det blant annet er for å beskytte russisktalende. Det ble sagt før krigen i Georgia i 2008, og før annekteringen av Krim i 2014, og de sa det i forbindelse med Luhansk og Donetsk. Nå hører vi det samme om Transnistria, men det er vanskelig å forstå at det stemmer der, makteliten der jo er prorussiske, sier Godzimirski.

– Hvor sannsynlig er det at russiske styrker klarer å ta kontroll langs hele sørkysten av Ukraina til grensen til Moldova, slik det uttalte målet er?

– De prøvde å ta kontroll over et område nord for byen Mykolajiv like ved Odesa for noen uker siden, men da klarte ukrainske styrker å stoppe dem. Men hva som kommer til å skje videre avhenger av hva som skjer i Donbas. Russiske styrker har ikke kapasitet til å gjøre frontlinjen enda lenger enn den er i dag. Hvis de klarer å få kontroll i Donbas, blir det lettere for dem å flytte styrkene vestover mot Kherson og Odesa, men hvis det går dårlig i øst, vil de ikke ha kapasitet til å gjennomføre større operasjoner, sier Godzimirski.

Han sier at Russland likevel kanskje ser en slags siste mulighet for å utvide angrepene, gitt at det er varslet at Ukraina skal få mer våpen fra vestlige land.

Dersom det er riktig at russiske interesser står bak uroen i Transnistria, mener Godzimirski Russland vil sende disse signalene:

– De viser da at de er interessert i å utvide kontrollsonen sin til Transnistria. Dette kan tvinge Ukraina til å flytte styrker mot områder i vest, vekk fra Donbas, der det største slaget nå står, sier forskeren.

[ Hvor stor er faren for atomangrep, og hva vil det innebære?  ]

Lite og fattig

Moldova er et lite land på størrelse med Vestland fylke, og grenser til Romania i vest. I Ukraina, bare om lag fem mil fra grensen til Moldova ligger havnebyen Odesa, som er Ukrainas tredje største by og som regnes som et viktig mål for Russland, både strategisk og symbolsk.

Moldova var i mellomkrigstiden en del av Romania, men ble en del av Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, erklærte Moldova seg uavhengig.

Moldovas nærmeste allierte er Romania, men mens Romania er medlem i både EU og Nato, er Moldova ingen av delene. Moldova har erklært seg nøytralt og har ikke ønsket medlemskap i Nato, men ble medlem av Natos Partnerskap for fred i 1994. Moldova ønsker medlemskap i EU, og leverte i mars i år inn sin formelle søknad om å bli medlem av EU, samme dag som Georgia leverte sin søknad – som en reaksjon på den russiske invasjonen i Ukraina.

Å bli EU-medlem kan bli vanskelig, både på grunn av landets dårlige økonomi og konflikten om Transnistria, som i 1990 erklærte seg som egen stat, men som ikke er blitt internasjonalt anerkjent. De russiske soldatene i Transnistria blir av Russland kalt «fredsbevarende styrker», og de er der mot den moldovske regjeringens vilje.

Invasjonen i Ukraina har fått mange moldovere til å frykte at Moldova eventuelt kan bli et av Russlands neste mål. Moldova har tatt imot mange ukrainske flyktninger, og dersom det skulle bli harde kamper rundt Odesa, ventes en enda større bølge av flyktninger til Moldova.

Moldova har under Ukraina-krigen forbudt Z-symbolet og andre symboler knyttet til Russlands væpnede styrker.

[ Kan Krim bli ofret for å redde resten av Ukraina?  ]

Langsiktig mål

Bob Deen, Moldova-ekspert og seniorforsker ved Clingendael tenketank, sier det er vanskelig å vite om de siste dagers hendelser er russiske operasjoner under falskt flagg eller sabotasje fra anti-russiske aktivister. Han sier likevel at den nylige retorikken fra Kreml peker på noen av de langsiktige målene Russland har for Transnistria.

– Vi har sett at temaet Transnistria blir diskutert mer åpent i russisk offentlig domene. Russlands nylige uttalelser kan være en indikasjon på ambisjonene Moskva har der, sier han til The Guardian.

I likhet med Godzimirski mener han det er usannsynlig at russiske styrker vil greie å få til en offensiv til grensen til Moldova så lenge de er opptatt med harde kamper i Donbas. Deen er også tvilende til at Transnistrias egne styrker, som er om lag 7.500 soldater, vil bli brukt i et angrep mot Ukraina fra vest.

– Det er liten appetitt for å slåss i Ukraina blant Transnistrias styrker og ellers i befolkningen i regionen. Mange av dem drar til Moldova for å unngå mulig uro. I likhet med Hviterussland ønsker ikke regionen å bli fullt dratt inn i denne krigen, sier Deen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen