– Det er ikke så mange vestlige regjeringssjefer som har snakket direkte med Putin etter at Russland invaderte Ukraina. Det kan være nyttig med en slik samtale, selv om man ikke skal ha store forventninger om at det fører til gjennombrudd og løsninger i krigen, sier seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
– Som jeg pleier å si: Det er bedre at folk snakker med hverandre enn at de skyter på hverandre. Hvis det i tillegg kan bringe en bedre situasjonsforståelse, ved å få et inntrykk av hvilke begrep og hvilke toner man hører fra Putin, kan det være nyttig, sier Godzimirski, som heller vil kalle det for «kommunikasjon» enn «dialog».
– Åpne kanaler
Det var torsdag formiddag at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde en times telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Støre fortalte om samtalen på en pressekonferanse etterpå.
– Norge har fra starten av denne krigen sagt klart ifra og fordømt krigshandlingene: Et grovt brudd på folkeretten, enorme sivile lidelser og en pågående krig som ikke hører hjemme i det 21. århundre. Jeg har som statsminister vært opptatt av at vi, i tillegg til at vi når ut med den holdningen, også benytter anledningen til å si klart fra direkte til russiske ledere, sa Støre.
Det var Støre som gjennom diplomatiske kanaler i forrige uke ba om en samtale med Putin. Russland responderte tidlig denne uka, og bekreftet torsdag formiddag at det kunne bli en samtale, fortalte Støre torsdag.
– Vi har vært et naboland med Russland som har hatt åpne kanaler og kontakt. Og opplevelsen de siste dagene og ukene har jo vært at mange har stilt spørsmål ved om en lesning av situasjonen av det som skjer i Ukraina, og oppfatningen av det, når fram til russiske ledere og til presidenten i særdeleshet: Om han får informasjon om hvordan verden oppfatter det som skjer og det som faktisk skjer på bakken. Derfor har jeg snakket med kolleger i land som har hatt kontakt med Russland; Frankrike Tyskland, Finland og USA, for å høre deres vurdering av det. Og den samstemte tilbakemeldingen er at det er riktig å bruke anledninger til å si klart ifra fra utsiden hvordan dette oppleves, og komme med klare forventninger og krav, sa Støre.
Han oppsummerte det som en rolig samtale:
– Jeg vil si at det var en ryddig samtale med klare meldinger begge veier.
Dette var ikke nødvendigvis den siste samtalen mellom dem, sa Støre.
– Det er holdt åpent for at det kan bli det, svarte Støre på spørsmål om det er avtalt nye samtaler.
Han hadde onsdag hatt samtaler med Ukrainas statsminister, Denys Sjmyhal.
– Jeg er opptatt av at de skal være fortrolige med at vi har den kontakten, sa Støre, med henvisning til samtalen med Putin.
To oppfordringer
– Jeg appellerte til den russiske presidenten om at han er den personen som har en anledning til å søke en vei ut av dette. Og jeg hadde to veldig klare oppfordringer: Det ene er at forhandlingene som nå pågår i Tyrkia videreføres med sikte på å nå en politisk løsning som kan stoppe kamphandlingene og begynne en annen mer politisk vei. Og helt konkret, at det nå gjøres mulig med en humanitær tilgang til befolkningen i Mariupol, sa Støre.
Han sa at han fikk inntrykk av at Putin bekreftet at Russland ville bidra til det siste.
– Han brukte tid på å omtale situasjonen i Mariupol, hvor han nå mener det skal legges til rette for en humanitær tilgang, og jeg opplevde også at han refererte til de forhandlingene som nå pågikk nå i Istanbul og at det var verdt å vie oppmerksomhet på det. Og det er jo på et sett viktige signaler, men jeg har den holdningen som mange andre har, at de forhandlingene kan bare måles opp mot det som skjer på bakken, sa Støre.
Støre understreker at Norge ikke har noen rolle i forhandlingene mellom Russland og Ukraina, og heller ikke søker det.
De siste dagene har det kommet etterretningsinformasjon fra vestlige land som sier at Putin blir feilinformert om krigen av sine rådgivere. Støre kommenterte at det er usikkerhet om hvor mye informasjon som når fram til Putin. Støre fortalte at han blant annet i samtalen med Putin formidlet rapportene om sivile lidelser og tapstall, ikke minst tapstall på russisk side.
– Jeg skal ikke vurdere hvordan rådgiverne hans virker, men jeg opplever at han holder fast ved en russisk historiefortelling som vi ikke kjenner igjen, sa Støre.
Han sa at Putin ikke sa noe om norsk våpenstøtte til Ukraina og norske sanksjoner overfor Russland.
– Viktig å snakke
Jakub Godzimirski har forsket på Russland i en årrekke. Han viser til at Støre har lang og bred erfaring med samarbeid med Russland.
– Støre har vært interessert i Russland i mange år, og var særlig involvert som utenriksminister, men også før dette. Han spilte en viktig rolle i forhandlingene med Russland mens han var utenriksminister, og traff Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, 18 ganger da. Han har sikkert beholdt kontaktene i Russland, sier Godzimirski.
I 2010 undertegnet daværende utenriksminister Støre og Lavrov en bindende avtale om delelinje og samarbeid i Barentshavet mellom Norge og Russland.
At Norge som Russlands nabo nå holder kontakt på øverste plan, mener Godzimirski er viktig.
– Det er viktig å snakke med nabolandene selv om vi ikke er fornøyd med hva de gjør. Det snakkes ofte om at det er viktig å snakke sammen, men det er kanskje særlig viktig når det er anspent, sier forskeren.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen