Verden

Historisk toppmøte: Israel og arabiske land inngår militærsamarbeid

Toppmøtet i Israel denne uken med fire arabiske ledere var historisk. Det var ventet at samtalene ville fokusere på deres felles fiende Iran. Resultatet ble et helt nytt samarbeid.

ISRAEL (Dagsavisen): De diplomatiske samtalene ble holdt fjernt fra storbyene og dypt inne i Negev-ørkenen i Sør-Israel. Foruten ledere fra Egypt, Marokko, De forente arabiske emirater og Bahrain, kom også USAs utenriksminister for å delta.

Israel og den arabiske verdenen har vært i konflikt siden 1948, og aldri tidligere har så mange arabiske toppledere fløyet inn. Grunnen til at møtet ble holdt i Kibbutz Sde Boker var likevel knyttet til gamle sår: For enkelte, som Egypts utenriksminister Sameh Shoukry, ville det ha vært vanskelig å komme til for eksempel den omstridte byen Jerusalem.

Israels utenriksminister Yair Lapid åpnet møtet sist mandag.

– Israels grunnlegger David Ben Gurion, som ligger begravet to minutter herfra, sa en gang at historie ikke blir skrevet, den blir skapt. Og det vi gjør her er å skape historie, sa han, og la til at deltakerlandene aktet å skape en ny «arkitektur» for Midtøsten basert på religiøs toleranse, samt samarbeid rundt teknologi, sikkerhet og etterretning.

Samarbeid erstatter konflikt

På sett og vis ble den arabisk-israelske konflikten avsluttet med toppmøtet. Ennå finnes konflikter, som den israelsk-palestinske, men den overhengende konflikten som har dominert verden i mange år, skal nå erstattes med et nytt samarbeid, ifølge erklæringene. Mange av de arabiske landene som ikke deltok, som Irak, Syria, Libya, Libanon og Jemen, ligger av ulike grunner i ruiner, og er blitt mindre relevante i Midtøsten-diplomatiet.

Det var imidlertid ikke demokrati som stod på dagsordenene i Negev. Det som derimot ble diskutert, ifølge israelske medier, var krigen i Ukraina og hvordan den vil påvirke kornprisene i verden. Det er viktig for flere av de arabiske landene. Egypt er en stor importør av hvete. Det var blant annet økte brødpriser som fikk folk ut i gatene i demonstrasjonene som fikk navnet Den arabiske våren i 2011.

Men toppmøtet i Kibbutz Sde Boker, den lille sosialistiske landsbyen som Ben Gurion flyttet til i 1953, sier også noe om hvor dramatisk Midtøsten har endret seg de siste tiårene. Nøyaktig 20 år før toppmøtet, 28. mars 2002, var Den arabiske ligaen samlet i Beirut, der ble det vedtatt å tilby Israel en historisk fred. En fred som ville anerkjenne den jødiske staten som en del av Midtøsten, forutsatt at Israel trakk seg ut av alle okkuperte områder, og gikk med på opprettelsen av en palestinsk stat. Det var Saudi-Arabia som presset gjennom forslaget i Beirut. Etter Al-Qaidas angrep året før mot New York, der 15 saudiarabere var involvert, trengte myndighetene å gjøre noe drastisk for å lette det internasjonale presset.

Svekket palestinere

Men Israel svarte aldri på fredstilbudet, og ni år senere kom Den arabiske våren som endte med borgerkriger eller enda mer autoritære regimer. Det førte til at oppmerksomheten i regionen fjernet seg fra spørsmålet om en palestinsk stat. Det ble også lagt merke til under toppmøtet i Negev. Romy Neumark, en nyhetsoppleser i Israels Kanal 1, kommenterte med et sleivspark på tampen av et nyhetsinnslag om samtalene:

– Ja, ja, de kan snakke om fred. Men å invitere våre nærmeste naboer, det kunne de ikke, sa hun sarkastisk.

Palestinske talsmenn sa ikke stort om toppmøtet, trolig for ikke å undergrave forholdet til sine arabiske partnere, men Bassam al-Salihi, en toppleder i PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, var klar i sin tale.

– Den palestinske saken kommer ikke til å være tilstede i toppmøtet. Og hvis den er det, vil det være på Israels premisser, sa han til avisen The Times of Israel.

Familiebilde etter det første toppmøtet mellom Israel og fire arabiske land. Fra venstre: Bahrains utenriksminister Abdullatif bin Rashid al-Zayani, Egypts utenriksminister Sameh Shoukry, Israels utenriksminister Yair Lapid, USAs utenriksminister Antony Blinken, Marokkos utenriksminister Nasser Bourita og utenriksministeren fra De forente arabiske emirater, Sheikh Abdullah bin Zayed al-Nahyan. 28. mars 2022.

Iran figurerte derimot høyt på dagsordenen. Både Israel og de arabiske landene er bekymret for den nye atomavtalen som USA er ventet å inngå med Iran. Ved siden av frykten for at avtalen ikke vil stanse Irans antatte ønske om å oppnå atomvåpenkapasitet, frykter landene også Irans voksende innflytelse i arabiske land som Irak, Syria og Libanon.

Ifølge israelske medierapporter, arbeides det nå med noe som for bare tre år siden ville ha vært utenkelig, en felles arabisk-israelsk militærallianse mot iranske drone- og rakettangrep.

Mistillit til USA

Iran har dermed bidratt til å bringe Israel og de arabiske landene sammen. Men det har også USA. Flere av de arabiske landene ser med bekymring på at USA reduserer sitt militære nærvær i Midtøsten, en tendens som begynte under president Barack Obama og fortsatte under Donald Trump. Det skal nettopp ha vært på grunn av en voksende frykt for at USA ikke vil bistå dem, at de arabiske landene skal ha søkt et samarbeid med Israel, den sterkeste regionale militærmakten.

«USA demonterer pilarene under sitt eget imperium», skrev kommentatoren Mohammed Alyahya denne uken i den saudi-eide nyhetssiden til fjernsynskanalen al-Arabiya.

Han anklaget USA for å skulle ønske en «skilsmisse» fra sine tradisjonelle allierte for heller å kunne inngå det han beskrev som en farlig atomavtale med fienden Iran: «En avtale vil bety at USA ikke lenger vil forsøke å bremse Iran, som på sin side har intensivert sine angrep mot regional fred og stabilitet», skrev Alyahya.

Under toppmøtet ble det besluttet at de israelske og arabiske lederne fra nå skal møtes fast, en eller to ganger i året, i det som ble beskrevet som et nytt regionalt «forum». Trolig vil fokuset være på økonomisk og militært samarbeid, områder som har skilt seg ut siden Israel i 2020 inngikk fredsavtaler med land som De forente arabiske emiratene og Marokko. Bahrains utenriksminister Abdullatif al Zayani gikk så langt at han beskrev det heller uvanlige forumet av Israel og de arabiske statene som et nytt «Mini-Nato», skriver The Jerusalem Post.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen