Verden

Turistsjefen ble hjelpearbeider over natta

Krzysztof Raganowicz skulle endelig få turistene tilbake til Lublin etter pandemien. Så kom flyktningkrisen.

Krzysztof Raganowic, turistsjef i Lublin.

LUBLIN, POLEN (Dagsavisen): Vanligvis kommer det mellom 600.000 og 700.000 turister hvert eneste år til Lublin – universitetsbyen med rundt 340.000 innbyggere som ligger sørøst i Polen.

Lublin har, i likhet med andre turistbyer i verden, hatt en bratt nedgang i antallet besøkende de to siste årene på grunn av pandemien. Krzysztof Raganowicz gledet seg derfor til at det nå endelig skulle ta seg opp igjen. Men da Russland invaderte Ukraina, fikk turistsjefen brått helt andre arbeidsoppgaver.

– Vi har stanset alt arbeid med å promotere Lublin utenlands. Nå fokuserer vi på å hjelpe folk, sier Raganowicz til Dagsavisen.

Så langt har over 3,5 millioner mennesker flyktet fra Ukraina, og mer enn 2,1 millioner av dem har dratt til Polen. Lublin ligger litt over ni mil fra det krigsherjede landet, og er den første polske storbyen mange av de ukrainske flyktningene kommer til etter at de har krysset grensen.

Turistkontoret er blitt infosentral

Raganowicz forteller at lokale myndigheter, næringslivet og frivillige organisasjoner har sluppet det de har i hendene og slått seg sammen for å gi best mulig hjelp til mennesker på flukt. Turistsjefen selv har de siste ukene nærmest utelukkende jobbet med flyktningsituasjonen i byen.

I Lublin-provinsen er det opprettet 17 mottakssentre for ukrainske flyktninger.

Turistkontorets telefonnummer er blitt en hotline for ukrainske flyktninger som trenger hjelp til å verifisere ID-papirer, finne overnatting, mat, klær, og helsehjelp. Selve kontoret – som ligger midt i byen – er nå først og fremst en informasjonssentral for flyktninger.

– Vi har ansatte fra Ukraina, så dette påvirker oss også personlig, sier Raganowicz.

Det kommer fortsatt turister, men de guidede turene i Lublin har nå et formål ut over det å vise tilreisende hva byen har å by på av severdigheter og aktiviteter.

Raganowicz forteller at de i løpet av mars måned har arrangert en rekke «veldedighets-vandringer for Ukraina», der man må betale minst 25 zloty (cirka 50 kroner) for å være med.

– Alle pengene går utelukkende til arbeidet med ukrainske flyktninger.

Hjelper ukrainere med jobb

Lublin ligger på veien mot Warszawa. Mange av flyktningene som kommer hit, skal videre til den polske hovedstaden, til andre byer i Polen eller til andre europeiske land. Men flere titalls tusen har kommet for å bli – på ubestemt tid.

– Det kan ta måneder. År. Derfor har vi nylig startet et prosjekt med tanke på dem som kommer til å bli i Lublin i lengre tid, sier Raganowicz.

Han forteller at de har opprettet en slags «talentpool» for ukrainske flyktninger, som leter etter jobb i Lublin og omegn. Flyktningene kan legge inn kvalifikasjonene sine i en portal, og lokale myndigheter har en nettside som samler opp jobbtilbud fra potensielle arbeidsgivere.

– Og så har vi et team av frivillige «matchmakers» som kan sette dem i kontakt med hverandre, sier Raganowicz.

Turistsjefen tar oss med på en gåtur gjennom Lublin – til kultursenteret, som nå fungerer som en operasjonssentral for hjelpearbeidet i byen. Der inne møter vi Anna Szadkowska, som jobber for kommunen.

Anna Szadkowska er ansatt i Lublin kommune og jobber for tiden med å koordinere hjelpearbeidet til ukrainske flyktninger.

Rett etter at krigen i Ukraina brøt ut, ble det etablert et stort team for å koordinere hjelpearbeidet i byen. Szadkowska forteller at det er et samarbeid mellom ulike hjelpeorganisasjoner og lokale myndigheter i Lublin.

Gjennom samarbeidet med frivillige organisasjoner, har de fått på plass en rekke tilbud til flyktningene – som juridisk bistand, medisinsk hjelp og mottakssentre. Szadkowska som selv er psykolog, koordinerer arbeidet med å gi både flyktninger og hjelpearbeidere psykologisk bistand.

– Gi penger!

Szadkowska anslår at det er rundt 40.000 ukrainske flyktninger i Lublin, som betyr at byens innbyggertall har økt med mer enn 10 prosent de siste ukene.

Alle som har kommet, må nå registrere seg for å få et polsk personnummer – noe som byr på utfordringer.

– Å få registrert én person, tar rundt 30 minutter eller mer – så du kan forestille deg hvor vanskelig og tidkrevende dette er.

De har også mange andre utfordringer. Selv om det nå kommer færre flyktninger enn det gjorde i starten, er det blitt vanskeligere og vanskeligere å finne husrom, ifølge Szadkowska.

– De som ønsket å hjelpe, hjelper allerede.

Totalt har Lublin etablert 17 mottakssentre for ukrainske flyktninger.

– De fleste av dem har nådd full kapasitet og etterspørselen etter boliger er fortsatt ganske stor, sier Szadkowska.

Her vender en familie tilbake til hjemmet sitt i Kyiv:

Det har gått en måned siden de første flyktningene kom til Lublin. Szadkowska forteller at de fortsatt ikke vet hvor mye støtte de vil få fra den polske regjeringen til flyktningarbeidet. Både hun og turistsjef Raganowicz forteller at Lublin hadde svært trang økonomi også før krigen i Ukraina brøt ut.

På spørsmål om hva Norge og andre europeiske land kan gjøre for å hjelpe en by som Lublin med å håndtere flyktningsituasjonen, er de samstemte:

– Gi penger!

Szadkowska forteller at støtten fra regjeringen har vært utilstrekkelig så langt og at det nå virkelig haster med å få finansiert det omfattende hjelpearbeidet.

– Det fleste av de frivillige her har brukt all sin energi på å hjelpe flyktninger i nesten en måned. De har forsømt mye – arbeid, studier, familien, livet, sier hun og legger til:

– Det blir stadig vanskeligere å opprettholde dette engasjementet.

Samtidig vil hun berømme innsatsen som frivillige fortsatt legger ned.

– Vi er privilegerte som har så mange fantastiske og dedikerte mennesker som jobber her!

Hotellet ble flyktningmottak

Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan grasrota i Polen har stilt opp for ukrainske flyktninger. Det samme er tilfellet i Lublin. Ved resepsjonen til Arche Hotel i Lublin ligger det esker med klær og leker. En mor og datter slapper av i kaféområdet. I underetasjen leker ukrainske barn gjemsel, noen kikker på mobilen og andre koser seg med «Peppa Gris» i kinosalen.

Allerede klokka seks om kvelden den 24. februar, datoen Russland invaderte Ukraina, begynte å de første flyktningene å komme til Arche Hotel.

– For hver time kom det flere og flere, og neste morgen var hotellet fullt av flyktninger, sier hotelldirektør Marta Koman til Dagsavisen.

Dagen etter satte eieren av hotellkjeden av fem millioner zloty (cirka ti millioner kroner) som skal gå direkte til å hjelpe flyktningene. Hotellkjeden består av 16 hoteller, som alle står åpne for mennesker som har flyktet fra Ukraina, forteller Koman.

Hotelldirektør Marta Koman.

Samtlige rom tas i bruk. Ekstra madrasser legges på gulvet for å få plass til alle som kommer. Når Dagsavisen er på besøk er hotellbelegget 120 prosent, ifølge direktøren.

– De bor her gratis, og får mat og drikke. Vi er et slags busstopp, de fleste reiser videre vestover etter noen dager. Noen vet ikke hva de skal gjøre. De venter på at det skal bli trygt å dra tilbake, slik at de igjen kan få et normalt liv.

– Ville reise før det ble for sent

Familien Chorniy fra Lviv i Vest-Ukraina er blant de mange ukrainske familiene som bor på hotellet. De dro fra Ukraina i begynnelsen av mars. Faren kjørte dem til den polske grensen, før mor, sønn og datter krysset overgangen ved Medyka. Derfra tok de buss til grensebyen Przemysl, før en venn kjørte dem direkte til hotellet i Lublin.

– Lviv var relativt trygt da vi dro, men vi ville reise før det ble for sent, sier Paal Chorniy (17).

Mens Paal snakker, løper lillesøster Ksenia på seks år rundt i lokalet. Hun har allerede fått lekekamerater på hotellet, og virker ikke å være preget av de alvorlige omstendighetene.

– Hun tror vi er på en slags familieferie. Samtidig prøver vi å snakke med henne om det som skjer, men på en måte som gjør at hun ikke blir skremt.

Paal Chorniy flyktet fra Lviv sammen med morgen og lillesøsteren Ksenia.

Både faren og andre familiemedlemmer er fremdeles i Ukraina. Det er fremdeles relativt rolig i hjembyen Lviv, men Paal forteller at rapporter han får fra venner i byer som Kyiv og Kharkiv gjør stort inntrykk.

– Det er helt forferdelig. En masse mennesker har mistet alt. Jeg kan ikke engang forestille meg det.

Han forteller at de ønsker å dra tilbake til Ukraina, men at det trolig vil ta tid før det blir mulig. Etter noen dager i Lublin setter de derfor kursen mot den tsjekkiske hovedstaden Praha, der de har planer om å leie en leilighet.

– Vi blir nok der til krigen er over, sier Paal Chorniy.

Fra konkurrenter til samarbeidspartnere

Hotelldirektør Marta Koman forteller at flyktningkrisen har snudd opp ned på måten de jobber og tenker på. Fokuset på inntjening er nå satt til side for arbeidet med å hjelpe flyktninger. Samtidig kan de ikke glemme forretningene helt, påpeker hun.

– Jeg skal jo også være en profesjonell hotelldirektør, og vi må tjene penger for å kunne hjelpe. Vi var spente på hvordan de øvrige hotellgjestene våre ville reagere på at vi tar inn flyktninger, men det har gått fint. De respekterer at vi hjelper til, og gir oss klær og leker. Jeg er stolt av at vi klarer å hjelpe samtidig som vi opprettholder businessen, sier Koman.

Til vanlig er Lublins hoteller i beinhard konkurranse om hotellgjestene, men nå har de begynt å samarbeide for å sikre ukrainere på flukt et sted å sove og spise.

– Vi jobber som et team. Vi opprettet en WhatsApp-gruppe, der vi hører med hverandre om hvem som har kapasitet til enhver tid: «Jeg har to kvinner med fire barn her, er det noen som har et ledig rom?».

– Hvor lenge ser du for deg at hotellene deres er åpne for flyktninger?

– Jeg vet ikke. Dette er en lang prosess. Sannsynligvis så lenge det er nødvendig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen