Verden

Stoltenberg advarer Putin kraftig mot bruk av kjemiske våpen

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg truer Russland med «vidtrekkende konsekvenser» hvis det tas i bruk kjemiske våpen i Ukraina.

– Enhver bruk av kjemiske våpen vil totalt forandre konfliktens natur. Det vil være et grovt brudd på folkeretten, og det vil få vidtrekkende konsekvenser, sa Stoltenberg da han onsdag møtte pressen i Brussel i forkant av Natos ekstraordinære toppmøte torsdag.

Nato og USA har gjentatte ganger gitt uttrykk for bekymring for at Russland kan bruke kjemiske våpen mot ukrainske styrker og sivile.

– Enhver bruk av kjemiske våpen er fullstendig uakseptabel, sa Stoltenberg.

Gir hjelp til Ukraina

Stoltenberg fortalte videre at de allierte nå gir hjelp til Ukraina for å sette dem i stand til å beskytte seg selv mot angrep med kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen. Men han ville ikke gå i detalj på hvilken støtte det er snakk om.

Stoltenberg gikk også kraftig i rette med påstander fra russisk side om at Ukraina – med støtte fra allierte i Nato – nå produserer og forbereder seg på å ta i bruk kjemiske våpen på ukrainsk side.

– Det er en fullstendig usann beskyldning, men den kan bli brukt av dem for å skape et påskudd for bruk av kjemiske våpen fra deres side, sa han.

Hvis kjemiske våpen eller biologiske våpen blir brukt, kan det føre til forurensing og spredning som direkte rammer Nato, advarte Stoltenberg.

– Det kan få direkte konsekvenser for de allierte i Nato.

Atomadvarsel

På pressekonferansen fikk Stoltenberg også spørsmål på hvordan Nato vil svare hvis Russlands president Vladimir Putin tar i bruk atomvåpen.

– Russland må slutte med den kjernefysiske sabelraslingen, svarte Stoltenberg.

– Det er farlig og uansvarlig. Nato er der for å forsvare alle allierte, og vi sender et veldig klart budskap til Russland om at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri bør utkjempes.

Putin har satt Russlands atomvåpen i kampberedskap etter invasjonen i Ukraina. Han sitter på verdens største atomvåpenarsenal.

Uklar om handlingsalternativene

Hva Nato konkret vil gjøre dersom kjemiske våpen, biologiske våpen eller atomvåpen tas i bruk av Russland, er likevel uklart. Stoltenberg understreket at Nato også har et ansvar for å forhindre at krigen sprer seg.

– Det er ekstremt viktig også å forhindre at denne konflikten blir en fullskala krig mellom Nato og Russland. Derfor har vi sendt et tydelig budskap om at vi ikke kommer til å sende soldater inn i Ukraina, sa han.

En flyforbudssone over Ukraina er ifølge Stoltenberg utelukket av samme grunn.

– En flyforbudssone vil innebære at vi må ta ut russiske luftforsvarssystemer i Russland, og det betyr at vi må være beredt på å skyte ned russiske fly. Det vil mest sannsynlig føre til fullskala konflikt.

Stoltenberg gjorde det også klart at ukrainsk medlemskap i Nato ikke er på agendaen nå.

Styrkeoppbygging i øst

Det Nato derimot gjør, er å øke det militære nærværet på alliansens østflanke.

Alt i alt har Nato nå nærmere 40.000 soldater under direkte Nato-kommando, i hovedsak på østflanken. Samtidig har USA nå 100.000 soldater på europeisk jord, og flere hundre tusen soldater er i forhøyet beredskap.

Samtidig er fire nye Nato-stridsgrupper i ferd med å ta form i Bulgaria, Ungarn, Romania og Slovakia, og på toppmøtet torsdag er det ventet at disse formelt vil bli erklært operative.

– Vi er klar til å svare massivt på enhver potensiell trussel eller angrep på de allierte, sa Stoltenberg.

I tillegg har Nato nå satt i gang en diskusjon om alliansens mer langsiktige svar.

– Jeg venter en betydelig økning av nærværet vårt på lang sikt, sa Stoltenberg.

– Vi vil gjøre det som er nødvendig for å sikre at vi beskytter og forsvarer alle allierte.

Mer fra Dagsavisen