– Det er hjerteskjærende å gå gjennom stasjonsområdet

WARSZAWA, POLEN (Dagsavisen): Kira (4) sover tungt på fanget til moren Vlada. De sitter på gulvet i en overfylt togstasjon vest i den polske hovedstaden Warszawa. Klokka nærmer seg 11 på kvelden. Overalt ser vi utslitte mennesker, tomme blikk og barn som sover.

Kira og moren Vlada kommer fra Odesa, helt sør i Ukraina, og de har flyktet til Polen sammen med en annen familie fra hjembyen. Familiene forteller at de ikke har funnet noe sted å sove for natten, at alt var opptatt. Morgenen etter skal de ta et tog til Berlin – og der blir de til krigen er over.

Ber om hjelp

På snaue tre uker har over tre millioner ukrainere flyktet. Nesten to millioner av dem har krysset grensen til Polen. I Warszawa er tog- og busstasjonene i byen fulle av flyktninger fra morgen til kveld.

Totalt har det ankommet 445.000 ukrainere til hovedstaden, og 300.000 av dem har blitt værende i den polske storbyen. Hver eneste dag begynner det nå 1.000 barn fra Ukraina på skolene i Warszawa.

Den siste uka har Rafal Trzaskowski, ordfører i Warszawa, advart mot at hovedstaden nærmer seg bristepunktet. Ifølge ordføreren har byens innbyggertall økt med 20 prosent de siste ukene.

Han har kommet med sterke oppfordringer til vestlige land om at de må gjøre mer for å avhjelpe situasjonen. Torsdag fortalte han ABC News at han ringer venner i forskjellige byer i Polen og Europa midt på natta og ber dem om hjelp, at de har måttet improvisere hele veien for å hjelpe alle som kommer.

I intervjuer har han hyllet innbyggerne for at de har stilt opp døgnet rundt, åpnet sine hjem og gjort alt de kan for at flyktningene skal få den hjelpen de trenger.

Men nå er ordføreren bekymret for hva de kan tåle på lengre sikt om flyktningstrømmen fortsetter. Han mener at både EU og FN må komme sterkere på banen og sørge for å få på plass et bedre system for omfordeling av flyktninger. Hvis det ikke skjer, frykter han at mottaksapparatet i byer som Warszawa kan bryte sammen.

– Vi kan ikke gjøre dette alene.

Til ABC News fortalte han at ukrainerne som kom i starten av krigen, ble tatt hånd om av familie og venner. De som kommer nå trenger mer hjelp, de er mer traumatisert og mange har ikke et sted å bo.

– De trenger ikke bare husly, de trenger trygghet – de trenger en hjelpende hånd, sier han.

Selv om ordføreren har gjort det klart at de nærmer seg bristepunktet, har han flere ganger understreket at Polen skal ta imot alle som kommer.

– Når ikke president Zelenskyj i Kyiv får panikk, skal ikke vi få det heller, sier Trzaskowski til ABC News.

[  – I løpet av én natt ble våre liv snudd på hodet – alt på grunn av en gal mann ]

Frihetens pris

Inne på sentralbanestasjonen i Warszawa har mange av flyktningene lagt seg på madrasser. Det er flest kvinner og barn. Blant flyktningene møter vi Tatiana Katraga (35), som skal sove på stasjonen i natt.

Katraga har reist fra Kharkiv sammen med venner. Venninnen hennes som sover, har to barn – Amina (18) og Samira (14).

Kharkiv som er den nest største byen i Ukraina med rundt 1,5 millioner innbyggere, er ikke til å kjenne igjen etter russernes voldsomme angrep mot byen.

Tirsdag 1. mars ble Frihetsplassen i sentrum av Kharkiv truffet av kryssermissiler. Flere titalls mennesker skal ha blitt drept. Etter dette angrepet uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at «det er frihetens pris», før han la til:

«Fra nå av skal alle torg i alle byer i landet vårt hete Frihetsplassen. Ingen skal knekke oss. Vi er sterke. Vi er ukrainere.»

Katraga og vennene hennes vegret seg lenge for å dra. De holdt seg for det meste innendørs og fulgte med på de grusomme nyhetene døgnet rundt.

– Det er veldig farlig der – situasjonen er den samme som du kan se på nyhetene. Dessverre er det ikke blitt bedre. Det kom til et punkt hvor det ble for farlig å være hjemme. Vi måtte dra til et tryggere sted, sier hun.

18-åringen Amina, som er student, forteller at universitetet hun går på i byen også er bombet. Nå vet hun ikke hvordan det vil gå med studiene framover.

– Vi håper vi kan komme hjem snart, men ingen vet når det kan skje. Jeg er redd for vennene mine som fortsatt er i Kharkiv. Jeg er redd for det som skjer i byen min, som blir ødelagt av Russland. Jeg vil bare at krigen skal ta slutt, så jeg kan dra hjem, sier Amina.

[ Vil kjempe for Ukraina fra Norge: – Du kan forlate krigen, men krigen forlater ikke deg ]

– Fortsatt i sjokk

Kharkiv er den store universitetsbyen i Ukraina, derfor er det – naturlig nok – mange unge mennesker som bor der.

– Du kan tenke deg hva de føler nå, hvor redde de er for framtiden og hva som vil skje, sier Katraga.

Ukrainerne skal videre til Tyskland, der de skal bo hos noen ukrainske venner.

– Nå vil vi bare være på en trygg plass en periode.

Katraga som jobbet for et amerikansk cruiseselskap hjemme i Kharkiv, håper hun også finner seg noe å gjøre – så hun kan få litt fri fra alle de tunge tankene som surrer rundt i hodet. Moren og faren er fortsatt i Kharkiv.

– Det er veldig skremmende det som skjer – vi kjenner på håpløshet. Jeg kan nesten ikke tro det, at det er mulig det som har skjedd, sier Katraga.

Flertallet i Kharkiv er russisktalende. Katraga forteller at mange i byen har russiske venner og at det også er mange i Russland som har ukrainske venner.

– Vi er kanskje fortsatt i sjokk. Det hender jeg våkner opp og lurer på om det er virkelighet.

I alt det mørke, har det vært godt for dem å se at så mange frivillige i Polen har stilt opp for å hjelpe dem.

– Vi er triste, men folk er så snille og hjelpsomme. Alle forsøker å smile til oss, sier Katraga.

– Hjerteskjærende

Det vrimler av frivillige på stasjonen. Gosia Tokarska (20) er en av dem. Hun er fra Polen og studerer i Warszawa. Tokarska deler ut vann og sandwicher og geleider flyktningene som skal reise videre til riktig plattform.

De som trenger et sted å sove, blir fulgt til det provisoriske boligkontoret på stasjonen, der man kan finne seg et sted for natten. Myndighetene i Warszawa har opprettet flere mottakssentre med sengeplasser der flyktningene kan hvile seg til de har funnet seg et permanent sted.

Tokarska er fortsatt preget av et møte hun nettopp hadde med en ukrainsk familie.

– Jeg traff flere kvinner med barn. De snakket bare ukrainsk, men vi forsto at de trengte et sted å sove. Den ene moren begynte å snakke om Ukraina, og så begynte hun å gråte. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg ga henne en klem.

– Det er hjerteskjærende å gå gjennom stasjonsområdet. Jeg er her for å hjelpe, men når alt kommer til alt, har jeg et sted å bo, sove og spise. Mange av flyktningene som kommer hit, har ikke det. De har hele livet i en bag.

Utenfor stasjonen er det satt opp flere telt. Her deler frivillige ut klær og mat til flyktningene. Flere har kommet langveisfra for å hjelpe til, blant dem kompisene Nick (21) og Alfie (18) fra London.

Førstnevnte er for mange briter kjent fra TikTok som repnicktv, der han har 4,5 millioner følgere.

– Jeg har selvfølgelig gitt mye støtte på sosiale medier, men jeg ville gjøre mer. Jeg forstår selvsagt at ikke alle bare kan dra ned på kort varsel, men det kan jeg. Så da gjorde jeg det, sier Nick.

Britene har nylig kommet fra Ukraina, der planen var å slutte seg til den ukrainske fremmedlegionen. De ønsker ikke å snakke i detalj om oppholdet i Ukraina, annet enn at de raskt forsto at de ville gjøre mer nytte for seg som frivillige i Polen. De regner med å være i Warszawa i minst seks til åtte uker, før de drar hjem igjen.

– Vi har lagt alt som skjer hjemme, til side. Det er viktigere ting å ta tak i her, sier Nick.

[ Buss med ukrainske flyktninger på vei til Norge ble stoppet på grensa i Danmark – måtte snu ]

Takker polakkene

Det nærmer seg midnatt utenfor togstasjonen vest i Warszawa. På bussterminalen som ligger rett ved siden av, er venterommene fylt opp av flyktninger. Mange sover, andre gjør et siste forsøk på å finne seg en seng for natta.

Mellom togstasjonen og bussterminalen står Dana Drokina i gul vest og snakker med noen ukrainere. Det viser seg at Drokina selv har flyktet fra Kyiv og at hun nylig ankom den polske hovedstaden.

Dette er Drokinas første dag som frivillig. Hun er rørt over hvordan Polen har tatt imot flyktningene.

– Polen og polakkene har sjokkert meg – på en god måte.

Hun forteller om alt hun har sett av godhet etter at hun krysset grensen.

– På alle stedene var det folk som ville hjelpe. De gjør det dag og natt, selv om de har jobber å gå til om morgenen. Det er fantastisk – jeg er så imponert.

På sin første dag som frivillig, har hun sett at det er vanskelig å finne rom til alle nå og at mange ukrainere ikke aner hvor de skal reise.

– Ingen kunne forutse at det ville komme så mange hit til Warszawa og Polen, men de snakker ikke om det som om det er noen katastrofe. De prøver å hjelpe alle, og de tar imot alle.

– Jeg føler at polakkene kjemper for oss her, under en fredelig himmel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen